Grunnlovsutstillinger i Larvik

Markering av grunnlovsjubileet 2014 skjer i Verksgården på Langestrand og i Herregården.

Eidsvollsmannen Diriks (Verksgården og Herregården)

Utgangspunktet for utstillingen er monumentet på byens torg, der det legges ned krans hver    17. mai.

Christian Adolph Diriks (1775 – 1837) var en dansk jurist som ble byfogd i Larvik og sorenskriver i grevskapet i 1812. I kraft av sin stilling ble byens utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Mer overraskende er det at han er blitt stående så pass sterkt i den lokale historien. Han bodde knappe to år i Larvik. Utstillingen i Verksgården går tettere på privatmannen og eidsvollsmannen, mens byfogden blir tema i Herregården.

De færreste vet at Diriks var den første som tok i bruk Herregården som byens rådhus. Dette skjedde 9. januar 1812, før greven solgte bygningen til en privatperson i 1813. Byen kjøpte Herregården i 1821, blant annet for å bruke den som rådstue. Herregården dermed symboliserer dermed både det gamle eneveldige styret og nye politiske løsningene, som for alvor fikk betydning for lokalsamfunnene med formannskapslovene.

I tilknytning til utstillingen vil museet visualisere C. A. Diriks og hans liv i Larvik, hvordan forholdene var i Larvik disse årene, hendelsene på Eidsvoll i 1814 og hvordan begivenhetene fortsatt har betydning for oss i dag. Dette vil være et tilbud både til skolene og vanlig publikum.

Debatt og feiring. Nasjonsbygging og identitet 1814 – 2014 (Verksgården)

Grunnlovsjubileet har som mål å gjøre oss alle «bedre kjent med vår historie, hva som skjedde da Grunnloven ble skrevet for 200 år siden og hva den betyr for oss i dag». Sitatet er hentet fra Stortingets offisielle grunnlovsnettsiden.  Imidlertid er det sider ved norsk historie både før og etter grunnloven som er, om ikke glemt, så i hvert fall lite påaktet. Det gjelder for eksempel den spesielle situasjonen søndre Vestfold befant seg i da mirakelåret 1814 satte inn. Situasjonen gikk i kort ut på at det som i dag utgjør Larvik kommune med Sandeherred og Tjøme hadde vært dansk grevskap siden 1671. I 1805 overtok den danske kongen i egen person eiendomsretten, og ved fredsavtalen i Kiel av 14. januar 1814 ble denne videreført i stedet for avviklet.  I hvert fall for en kort periode.  De sterke båndene mellom Danmark og grevskapet ble styrket i stedet for svekket. I 1817 ble grevskapet solgt til 4 privatpersoner, men allerede i 1835 måtte de selge videre til Frederik WilhelmTreschow.

I stedet for å lage en kronologisk utstilling setter museet fokus på tema og hendelser der Larviks spesielle historie før, under og etter 1814 kommer til syne. Enten i debatt eller som del av feiring. Det første perspektivet gir anledning til å finne ut hva som engasjerte folk omkring og etter 1814, hvilke stemmer som kom til orde og hvordan de kom til uttrykk. Det andre perspektivet har med ritualer å gjøre; hvordan byen har feiret seg selv, hvem som deltok og hvordan, samt oppfatninger knyttet til dette.

Larvik – mest dansk i Norge?

I hvilken grad kan man si at Larvik var en dansk by i 1814? Tenkte og mente menneskene som bodde i Larvik noe om betydningen av grevskapet og det å være eid av den danske kongen?

Flaggstriden

Saken ble utløst av vedtaket i Stortinget i 1892 å gjøre det rene norske flagg til norsk handelsflagg. Det rene flagget vakte sterk motstand i Larvik, spesielt i sjømannsforeningen som beholdt sitt standpunkt fram til 1905. Byen delte seg i to leire, og striden forplantet seg videre inn både i feiringen av 17. mai og saken om alminnelig stemmerett.

Kampen om historien

I begynnelsen av 1900-tallet hadde den lokalhistoriske bølgen nådd Larvik og det var gjentatte forsøk for å få i gang en forening og et museum. Hva ble diskutert, hvem engasjerte seg og hva ble resultatet av diskusjonene?

Da byen ble kneblet
Sjelden synes demokrati, grunnlov og frihet så viktig som når man mister det.  Om morgenen 9. april 1940 våknet Larviks befolkning til flyalarmen og kunne se tyske bombe- og transportfly på vei til Oslo. Tre dager etter var byen besatt av tyskerne. Hvordan ytret folk seg når demokratiet var satt til side og grunnleggende verdier som ytringsfrihet og rettsikkerhet var fraværende?

Larviklista

Larvikslista var en lokal politisk gruppering i Larvik kommune. Larvikslista ble etablert foran kommunevalget i 2003. Man ønsket fortgang i byutviklingen, der kulturhus og flytting av ferjeleiet ble flaggsaker. Larvikslista ble kommunens nest største parti, fikk inn åtte av 35 i kommunestyret, og førstekandidaten, Inger-Johanne Gran, ble varaordfører og Arne Bredvei ble gruppeleder. Ved valget 2007 gikk Larvikslista ned til fire mandater. I januar 2011 vedtok Larvikslista å legge seg ned.

Larviklista er det siste og tydeligste eksempel på hvordan engasjement og vilje til endring, men også gamle motsetninger og stridigheter, tar nye former i Larvik.

Les mer på http://www.larvikmuseum.no/

Forrige artikkelGrunnlovsjubileet 2014 på Jernverket Eidsfoss Neste artikkelSamlingsforvaltningen