Power to the People, på Slottsfjellsmuseet

I anledning grunnlovsjubileet i 2014 inviterer Slottsfjellsmuseet til:

  1. Utstillingen «Power to the People» – om makt og samfunnsdeltagelse i Norge gjennom 1000 år.
  2. En historisk og humoristisk «politisk hinderløype». En kreativ stafett i tilknytning til utstillingen.
  3. Vestfolds regionale festarrangement markeres 14. mai på Jarlsberg hovedgård. Det er et samarbeid mellom mange aktører i Vestfold.

 Utstillingen Power to the People

I 1130 – årene ble Harald Gille hyllet som norsk konge på Haugarting ved Tønsberg, På vikingenes ting kunne alle frie menn møte og si sin mening. Store deler av befolkningen, som f.eks. kvinner, treller og ikke-våpenføre menn hadde ikke rett til å møte på tinget. Vikingkongene styrte landet gjennom hærmakt, slektskap og allianser.

Sættargjerden i Tunsberg i 1277

Vestfold ble administrert fra Tunsberghus med høymiddelalder- konger, kjente fehirder og  sysselmenn. Kirken ble snart en viktig maktfaktor i samfunnet og Sættargjerden i Tunsberg  1277 regulerte forholdet mellom kirke –og kongemakt. I Sættargjerden omtales for øvrig Norge som et «fritt og udelelig rike» for aller første gang. Originaldokumentet befinner seg i Riksarkivet i København, og det er prosjektets ambisjon å kunne stille dette ut for første gang i Norge. Med unionen med Danmark og kongehusets etablering i København, ble Tønsbergs posisjon som administrasjonssentrum etter hvert svekket.

Eneveldig kongemakt i 1661

Dansk adels maktstilling ble brutt og grunnlaget ble lagt for en eneveldig kongemakt som skulle prege resten av unionstiden med Danmark.

Riksrådet ble oppløst, og kongen styrte sammen med et riksråd han selv oppnevnte.  Både norske og danske saker ble behandlet av kollegiene, men avgjørelsen lå hos kongen. Mange av de seinere enevoldskongene var uskikket til å styre, og den virkelige makt kom derfor til å ligge hos embetsmennene. Norske bønder var for øvrig svært våkne overfor embetsmennenes krenkelser av gjeldende lov og rett, ikke minst når det gjaldt fogdens skatteoppkreving.

I Vestfold ble landets to eneste grevskap, Jarlsberg og Laurvigen, opprettet som følge av eneveldet i 1661. Utstillingen vil drøfte hvordan dette påvirket samfunnsutviklingen i Vestfold.

Grunnloven 1814

Da den valgte riksforsamlingen utformet og vedtok Norges grunnlov på Eidsvoll i 1814, markerte dette et brudd med eneveldet og begynnelsen på utviklingen av et demokrati i Norge.

Ideer fra den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjon var av stor betydning for det som skjedde på Eidsvold, hvor Napoleonskrigen ble en utløsende faktor. Grunnloven ga stemmerett til embetsmenn, byborgere og bønder, slik at vel 40 % av norske menn hadde rett til å stemme ved valgene i 1814.  Eidsvollforsamlingen valgte å utelukke jøder og jesuitter fra det norske samfunn.

Vestfold var tungt representert på Eidsvoll i 1814, bl.a. med Unionspartiets ledende mann, Herman Wedel Jarlsberg og byfogd Christian Adolph Diriks fra Larvik.

Siden husmenn og eiendomsløse ble en stadig større gruppe av befolkningen, sank andelen av stemmeberettigede ved stortingsvalgene i 1860-70-årene til ca. 7,3 %.  Stortinget vedtok en forsiktig utvidelse av stemmeretten i 1884, men fortsatt var rettigheten forbeholdt menn som hadde en gitt skattbar inntekt.

Kvinner fra borgerskapet og middelklassen kunne for første gang avgi stemme ved Stortingsvalget i 1909. Endelig vedtok Stortinget i 1913 at kvinner skulle ha stemmerett etter samme vilkår som menn.

Demokratiets utfordringer i 2014

Etter at allmenn stemmerett ble innført i Norge i 1913, har mye av diskusjonen rundt stemmeretten dreid seg om når unge mennesker er modne nok til å kunne stemme. I 1814 var stemmerettsalderen 25 år, i 1920 ble den satt ned til 23 år. Først i 1946 ble stemmerettsalderen satt til 21 år. I dag er den 18 år, og fra 2009 er det gjennomført prøveordninger med stemmerettsalder på 16 år ved kommunevalg.

Som en følge av flere asylsøkende og økt arbeidsinnvandring til Norge, diskuteres det i dag i hvilken grad opphold og arbeid skal gi rettigheter i landet. Siden 1983 har innvandrere som har bodd i Norge i tre år hatt stemmerett ved kommune – og fylkestingsvalg. Statsborgere fra andre nordiske land har stemmerett i kommunevalg dersom de er folkeregisterførte som bosatt i Norge seinest 30.juli i valgåret.

Aktivitetsløype

Her spilles det på politiske ord og uttrykk, og vi vil lage morsomme, fysiske installasjoner hvor publikum kan prøve sin kreativitet og fysiske styrke. Vi kan for eksempel ri kjepphest, slå politisk kollbøtte, være paragrafrytter, svelge kameler, vandre på den gylne middelvei, gå kanossagang, osv.

Hinderløypen skal vises på Slottsfjellsmuseet og være en aktivitet på arrangementet 14. mai på Jarlsberg hovedgård.

Markering 14. mai på Jarlsberg hovedgård

Stamhusbesitter Wedel Jarlsberg, Fylkesmannen, KS Vestfold, Tønsberg kommune, Biskopen i Tunsberg og bispedømmerådet, Vestfoldfestspillene, Vestfoldmuseene og Sem historielag står alle bak et felles arrangement i samarbeid med Vestfold fylkeskommune, onsdag 14. mai på Jarlsberg Hovedgård.

Som diplomatsønn tilbrakte Hermann Wedel Jarlsberg lite av sin oppvekst i Norge. Etter studier i København besatte han flere embeter på finanssiden i den dansk-norske statsadministrasjonen, før han i 1806 ble utnevnt til amtmann i Buskerud. I 1811 arvet han grevskapet Jarlsberg ved Tønsberg, som ble hans base i Norge.

Wedel Jarlsberg var en sentral aktør i forsamlingen på Eidsvoll, ikke minst som leder av unionspartiet. Han var dessuten en betydelig samfunnsbygger i årene før og etter 1814.

Les mer på http://www.slottsfjellsmuseet.no/

Forrige artikkelVikingmytologier på Haugar Neste artikkelGrunnlovsjubileet 2014 på Jernverket Eidsfoss