Krystallpalasset

Fordypning

Ønsker du å lese mer om de ulike tidsperiodene?

År 1915 – 1940

A/S Nordisk Aluminiumindustri ble etablert i Stavanger i 1917. Selskapet skulle videreforedle aluminium fra A/S Høyangfaldene. Som den første i verden skulle Nordisk produsere halvfabrikata i form av bånd til hermetikkindustrien. Målet var at emballasje i aluminium skulle erstatte bokser i blikk.

Snart viste det seg at metallet reagerte med innholdet og boksene bulet ut. Det var vanskelig å løse problemet, og fagmiljøet i Norge var lite. Holmestrand var et unntak. A/S Sveiseverket hadde bred erfaring med metallbearbeiding, og Nordisk ble av den grunn flyttet til Holmestrand i 1919.

Samtidig som det ble forsket på «hermetikkspørsmålet», ble det produsert kjøkkentøy, melkespann og elektriske kabler. Merkevaren HØYANG ble lansert i 1921.

I 1923 kom det amerikanske selskapet Alcoa inn på eiersiden. A/S Høyangfaldene skiftet navn til Norsk Aluminium Company (Naco). I 1928 overtok det canadiske selskapet Alcan aksjeposten. På midten av 1930-tallet greide Nordisk å utvikle en prosess for avfetting og eloksering av hermetikkbånd. Det ga metallet et beskyttende lag mot «aggressive» matvarer.

I Norge var det var stor skepsis mot de elokserte aluminiumboksene, men de gjorde suksess på eksportmarkedet og ble svært godt mottatt i USA og England. Den nye prosessen la også grunnlaget for produksjon av plater til trikk, tog, båter og fly, samt store tanker til ulike formål. Teknologien ble viktig for utviklingen av byggprodukter i etterkrigstiden. I dag er det en kjernevirksomhet.

År 1940 – 1945

Under okkupasjon produserte Nordisk først og fremt duraluminium til tysk flyindustri. Det ga økt kunnskap om valsing og ulike typer legeringer (bruk av tilsetninger som påvirker metallets egenskaper).

Duraluminium inneholder små mengder mangan, kobber og magnesium, og er et sterkt materiale. Varianter av duraluminium har spilt en viktig rolle i luft- og romfartsutviklingen. Duraluminium var også en viktig bestanddel i den tyske stup-bomberen Junker 87. Produksjonen av duralplater til tysk flyindustri under okkupasjonen gjorde Holmestrand til et alliert bombemål.

Av den grunn ble Nordisk utsatt for en sabotasjeaksjon i 1944. I tillegg trenerte de ansatte produksjonen. Leveransene til tysk krigsindustri stoppet helt opp i krigens siste fase.

Produksjon av duraluminium førte til mangel på en rekke andre varer i aluminium. Omsmelting av metall fra flyproduksjonen sørget for at varer til sykehus, meierier og brannvesen ble opprettholdt. Den generelle varemangelen under og etter krigen la også grunnlag for ekspansjon. Mangel på blikk førte til oppgang i salget av aluminium som hermetikkmateriale, og produksjonen ble utvidet.

Bedriftsledelsens samarbeid med okkupasjonsmakten ble gjenstand for kritikk etter krigen, men førte ikke til at noen ble straffet.

År 1945 – 1967

Etter krigen var det stor etterspørsel etter kjøkkentøy, elektriske kabler og plater til transport- og byggsektoren. Aluminiumsfolie ble introdusert på markedet. Utviklingen av kjøleskap og frysere skapte et nytt marked for Nordisk. «Roll-bond», fordampere, til kjøleskap og frysere ble et satsningsområde.

Det var likevel hermetikkmarkedet som vokste sterkest. Eloksering av hermetikkbåndene hadde langt på vei løst problemene med bruk av aluminium som matemballasje, men ikke helt og fullt.

Gjennom det canadiske selskapet Alcan fikk Nordisk etter krigen tilgang til forskningslaboratoriet Alulabs i England. Laboratoriet hadde datidens mest moderne teknologi innenfor halvfabrikata.

Elokserte aluminiumbånd kombinert med nye lakkeringsmetoder og en spesiell legering viste seg å være løsningen på «hermetikkspørsmålet». Den nye teknologien gjorde Nordisk i stand til å levere bånd til alle hermetikkindustriens produkter. Suksessen la grunnlaget for bygging av nytt fabrikkanlegg på Vesthøy utenfor byen i 1960.

Anlegget på Vesthøy ble det første i verden som lakkerte bånd på begge sider i en og samme prosess, og er i dag en sentral del av virksomheten. Den samme teknologien skulle etter hvert føre til en utvikling av produkter innenfor bygg, bildeler og emballasje som er standard i dag.

År 1967 – 1986

I 1967 ble deler av norsk aluminiumindustri nasjonalisert og samlet i det statseide konsernet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV).

Nordisk mistet forbindelsen til Alcans internasjonale forskningsmiljø, og utviklet seg i stedet til et nasjonalt senter for forskning og utvikling.

I 1970-årene ble det satset på å utvikle materialer til transport, bygg- og hermetikkindustrien. Mens produksjonen på Vesthøy ble utvidet, ble annen produksjon gradvis flyttet ut av Holmestrand.

Ved overgangen til 1980-årene fikk byggproduktene en ripe i lakken. Tak- og fasadeplater i aluminium ble påført en lakk som slapp igjennom for mye sollys. Det førte til at den flasset av.

Produktene som gjorde det best var vinduselementer, paneler og taksystemer. De var basert på ekstruderte produkter fra datterbedriften Alprofil, senere Hydal Aluminium Profiler, på Raufoss.

Alprofil produserte bildeler som felger, støtfangere, hjuloppheng og styrekolonner. Flere av produktene var basert på prosjekter fra forskningssenteret i Holmestrand.

Nordisk utviklet sin kompetanse på andre områder. Produksjon av «drop-tanker», utvendige drivstofftanker, til F16-fly ble levert til flyvåpenet i land verden over.

I dag er Nordisk Aviation Products verdensledende innenfor design, produksjon og leveranse av containere og paller for frakt av cargo på fly.

År 1986 –

I 1980-årene var aluminiummarkedet preget av lav etterspørsel og synkende priser. Situasjonen skapte debatt om statlig eierskap, og i 1986 overtok Hydro ÅSV.

Hydro ble det største aluminiumselskapet i Europa og satset på økt markedsorientering og ekspansjon. Nordisk fikk kniven på strupen og måtte effektivisere.

Produksjonen i Holmestrand ble konsentrert om valsing og lakkering av bånd, men prisen på råmetall gjorde at produksjonskostnadene ble for høye.

Redningen ble å satse på resirkulering. I 1992 var et nytt anlegg med resirkuleringskapasitet på
90 000 tonn på plass i Holmestrand.

Industrien og forskningsmiljøene samarbeidet om å utvikle byggprodukt basert på resirkulert aluminium.

I dag har Hydro Holmestrand etablert seg som en nisjeleverandør til byggmarkedet. Materialer fra Holmestrand finnes i spektakulære bygg over hele verden.

I tillegg til byggprodukt framstiller bedriften bånd til matemballasje, telyskopper og flerlagsrør. Skilter til bil og nye emballasjeprodukter har også kommet til.

Resirkulering viser hvordan miljøvennlig aluminiumproduksjon etter hvert er blitt en sentral del av industriens strategi.

Fabrikken i Holmestrand har vært en foregangsbedrift i en utvikling som ventes å bli enda viktigere framtiden.