Bildet viser et redskap som ligger over ark med håndskrevet tekst.

En smak av Berger – en smak av Europa!

Berger museumsforening og Berger museum har satt i gang kartlegging av mat og mattradisjoner på Berger. Hovedvekten vil være på perioden fra etableringen av industrien rundt 1880 til i dag. Der det er mulig vil vi også forsøke å dokumentere matvaner mm. på Berger gård og i landskapet rundt fra tiden før industrietableringen.

Innsamling av mattradisjoner og oppskrifter på Berger

Målet vårt er å få en oversikt over hva man har spist, hvorfor man har spist det og hva spiser man i dag sett i forhold til mat, råstoffer og matvaner man har hatt før på Berger. For eksempel; hvilke matretter hadde de engelske tekstilarbeiderne med seg, hvordan ble disse tilpasset samfunnet på Berger og hvilke spor finner man av dette i dag? Dette vil også gjelde for den tyske og svenske innvandringen, innflyttere fra Vestlandet osv.

Det finnes få eller ingen eksempler på denne typen studier. Prosjektet kan derfor legge grunnlaget for andre tilsvarende undersøkelser. Arbeidet på Berger vil også bidra til at lokalbefolkningen, tidligere ansatte på fabrikkene og etterkommerne etter disse, aktiviseres rundt innsamlingen av data som i liten grad er samlet inn andre steder. Mat, matvaner og råstoffer har alltid overalt vært en sentral del av folks hverdagsliv.  Maten kan sees i forhold til alle faser i livet, klasseforskjeller, migrasjon, råstofftilgang, økonomi, lokale og regionale særegenheter og ikke minst identitet.

Forståelse av matvanene

Kildene til å forstå hva folk har spist, og hvorfor, er mange. Industrisamfunnet på Berger er et forholdsvis avgrenset område både i tid og rom. Det er også flere lett tilgjengelige kilder til forståelse av matvanene på Berger. Dette håper vi gjør arbeidet oversiktlig, og åpner for et studium som kan bringe frem egenarten på stedet i forhold til området rundt. Vi vil ta for oss skriftlige- og muntlige kilder, og rester i plantematerialet på stedet.

På Berger hadde de også sin egen altervin produsert av ungareren Gabor Lenard Sarmon. Dette tilhører også historiene om Berger.

Det er et stort antall mennesker som fortsatt bor i området som har arbeidet på stedet, og som er etterkommere av folk som har hatt tilknytting til stedet fra 1800-tallet og frem til i dag. Og vi er avhengige av deres hjelp. Vi trenger alle de fortellingene og historiene som kan oppdrives.

I tillegg til det folk husker eller har fått fortalt ønsker vi å få kopiere så mange som mulig av de håndskrevne kokebøkene som finnes i tilknytning til Berger. Oppskriftene i disse vil være hovedkildene våre. Det finnes heldigvis mange slike bøker fortsatt. Bøker der kvinner og menn har skrevet ned oppskrifter med sirlig skrift. Sine egne, eller oppskrifter de har fått eller arvet. Disse oppskriftene gir et godt bilde av utviklingen av mattradisjonene og hvor man kommer fra.

Oppskriftene og tradisjonene vil bli publisert på nettet og tilrettelagt, slik at de kan ende opp i en kokebok fra Berger.

Vi vil også gå igjennom arkivene til butikkene og fabrikkens egen kantine, lag og foreningers referater om servering på arrangementer, den nærliggende brusfabrikken, produksjon og omsetting på Berger gård og omliggende gårder.

Arbeiderboligene på Berger har hatt egne hager hvor man dyrket grønnsaker og urter. Noen av disse kan ha spredd seg og lever i dag vilt rundt på det gamle industriområdet. Vi vil etter hvert kartlegge de viltvoksende nytteplantene i området. Vet du om en rabarbraplante som er skikkelig gammel eller et epletre som har stått der i generasjoner?

Resultater

Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å utvikle menyen på kafeen på Berger. Det er allerede kjent noen oppskrifter med opphav i den britiske innvandringen som har gått i arv i familiene på stedet. Det gjelder plumpudding, brownies og tilbereding av poteter. I tillegg finnes det historier om at Bergerelven, som ga kraft til to fabrikker, ble stengt på lørdag ettermiddag etter jobb (!). Barna på stedet pleide å plukke fisk i den trange og uttørkede kulpen. Fisken ble servert stekt på lørdag. Videre kjenner man igjen mer regionale og tradisjonelle matretter etter slaktingen av griser som stort sett alle holdt seg med. For eksempel var røringen av blodet barnas jobb, der blodet etterpå ble tilberedt til blodklubb.

Har du kokebøker, historier eller matoppskrifter?

Hvis du har kokebøker eller historier om matoppskrifter og -tradisjoner?
Ta kontakt med Berger museumsforening ved Mia Sarmon
Mobil: 930 40 772

eller

Nord-Jarlsbergmuseene avd. Berger museum ved B. Kjartan Fønstelien
Mobil: 915 48 909
E-post: kjartan.fonstelien@vestfoldmuseene.no

På Berger hadde de også sin egen altervin produsert av ungareren Gabor Lenard Sarmon. Dette tilhører også historiene om Berger.
Oppskriftene og tradisjonene vil bli publisert på nettet og tilrettelagt, slik at de kan ende opp i en kokebok fra Berger.