BERG INTERNERINGSLEIR

Innledning

Høsten 1942 kom det vi kaller massearrestasjoner av norske jøder. Først ble mannlige jøder over 15 år i Trondheim arrestert 6.‒12. oktober 1942. Deretter ble alle jødiske menn over 15 år pågrepet i en aksjon over hele Norge 26. oktober. En måned senere, den 26. november ble kvinner og barn også arrestert. Det var norsk politi som foretok arrestasjonene, etter tysk ordre.

336 jødiske menn som ble arrestert den 26. oktober, ble i løpet av kort tid sendt til Berg interneringsleir i Tønsberg. De som bodde i nærområdene, ble fraktet direkte til leiren. 258 menn ankom fra Oslo og Drammen den 28. oktober.

icon_oppgave_sort_det_angår_også_deg_vestfoldmuseene

 Oppgaver for elevene


Gå gjennom teksten og kildene: les og lytt.
Du er en jødisk ungdom som har sittet fengslet på Berg i fire uker.
Nå sitter du på toget på vei til Oslo.
Du vet ennå ikke at du skal deporteres med Donau.

Du finner frem et papir og en blyant.
Skriv et brev hjem til moren din og fortell om hva du har opplevd den måneden du har sittet fengslet.
Beskriv omgivelsene, dine medfanger, dine fangevoktere og fortell hva du føler.
Hvor tror du at du er på vei?

Ankomst Berg stasjon
Arresterte jødiske menn ankom Berg stasjon, som nå er nedlagt. Herfra gikk de over jorder og gjennom skog til leiren. Du kan besøke stasjonen ved å gå Bergstien som starter ved fengselet.

Foto: Ulla Nachtstern, Vestfoldarkivet

Uverdig og krenkende

Interneringen var svært uverdig og krenkende. Leiren var helt uferdig da mennene og guttene kom dit. 3 brakker var reist og de ble stuet inn som dyr. Det fantes ikke ovner, ikke stoler, bord eller senger – ikke kjøkken og ikke vann. Det var heller ingen doer. Høsten 1942 var kald og regntung og fangene ble satt til å bygge leiren ferdig. De fleste var uvante med hardt kroppsarbeid – og mange var riktig gamle.

icon_lupe_sort_det_angår_også_deg_vestfoldmuseene

Ordforklaring

 

INTERNERING
Internering betyr at en person mister sin frihet og bringes i forvaring av myndighetene: Internering er ikke ment som straff, men som kontroll eller sikring av ulike grunner.

icon_movie_sort_det_angår_også_deg_vestfoldmuseene

Martin Meholm (1916-2018) satt på Berg fra 28. oktober 1942 til 1. mai 1945. Han var den siste overlevende at de jødiske fangene der. Her forteller han om hvordan det var å komme til Berg. Han ville gjerne dele sin historie for å være med på å forbygge fremmedhat.

Film: Vestfoldarkivet

UTDRAG
Utdrag fra originalmanuskriptet til Moritz Nachtstern s. 4. Vestfoldarkivet, A‐2028 Pa 879.

Lange arbeidsdager

Arbeidstiden på Berg varte fra 07:30 til 20:30 syv dager i uka – og matrasjonen lød på en halv liter suppe og et kvart brød, i tillegg til en kopp surrogatkaffe.

Alle fangevokterne var norske. Alle var medlem av Nasjonal Samling og de fleste var overbeviste nazister.

icon_lupe_sort_det_angår_også_deg_vestfoldmuseene

Ordforklaring

 

SURROGATKAFFE
Surrogatkaffe eller kaffeerstatning var ulike produkter som ble brukt istedenfor kaffe, fordi kaffebønner var vanskelig å få tak i. Man brukte for eksempel brent bygg, brente erter og løvetannrøtter.

NASJONAL SAMLING
Det norske partiet Nasjonal Samling (NS) var ledet av Vidkun Quisling, og samarbeidet med Nazi-Tyskland under 2. verdenskrig. NS omorganiserte samfunnet vårt for å fjerne demokratiet. NS var det eneste lovlige partiet under 2. verdenskrig.

OPPTAK NASJONAL SAMLING
Søknad om opptak i det norske nazistiske partiet Nasjonal Samling. Riksarkivet: L-sak mot tidligere fangevokter på Berg interneringsleir.

Uholdbare tilstander

I det første halvåret hadde vokterne ikke noe reglement å jobbe etter. Det er farlig i et fengsel. Tenk deg at du har all makt, men ingen regler å følge – og ser på de innsatte som uverdige, som skadedyr som ødelegger samfunnet.

Det vil påvirke hvordan du utfører jobben din. Vokterne lærte av hverandre og den brutale praksisen gjorde livet til fangene uholdbart.

LANDSSVIK
L-sak mot tidligere fangevokter ved Berg interneringsleir.

RAPPORT
Rapport fra jødiske Moritz Gorwitz etter 2. verdenskrig.
Riksarkivet: L-sak mot tidligere fangevokter ved Berg interneringsleir.

Les mer om
Moritz Gorwitz

Fysisk og psykisk vold

De jødiske fangene på Berg ble utsatt for fysisk og psykisk vold, av fangevoktere som gjennom handling og ordbruk fratok dem menneskeverdet. Et ord for dette er dehumanisering.

icon_lupe_sort_det_angår_også_deg_vestfoldmuseene

Ordforklaring

 

DEHUMANISERING
Dehumanisering er et vanskelig, men viktig ord, for det beskriver noe som har skjedd og som skjer fortsatt. Å dehumanisere personer eller folkegrupper vil si at man behandler dem uten respekt, på måter som tar fra dem positive menneskelige egenskaper. Det er som om man tenker at de er mindreverdige, at de ikke egentlig er et fullverdig menneske. Tanken bak er skremmende farlig: hvis noen ikke er fullt menneske, kan man gjøre med vedkommende som man vil. Dehumanisering er med på å rettferdiggjøre folkemord eller etnisk rensing.

Fotografi av Moritz Nachtstern
Fotografi av Moritz Nachtstern før krigen. Privat eie.

Moritz Nachtstern

Moritz Nachtstern (1902-1969) ble arrestert i Oslo 26. oktober 1942 og sendt til Berg interneringsleir to dager senere. Her satt han til 26. november 1942.

Den morgenen ble fangegruppen splittet. Alle ugifte jødiske menn og gutter – og de som var gift med jødiske kvinner – ble tatt ut og fraktet med tog til Oslo. Toget gikk til Filipstadkaia ved Vippetangen der skipet Donau ventet.

Jødiske kvinner og barn ble samme morgen arrestert i sine hjem og fraktet med drosjer samme sted. Kl. 14:55 gikk skipet fra kaia, med 529 jøder om bord. Målet er tilintetgjørelsesleiren Auschwitz i Polen.

Les mer om Moritz Nachtstern.

Deportasjoner

Fra Norge var det tre deportasjoner av jødiske mennesker.
26. november 1942 Monte Rosa (26 personer) og Donau (529 personer)
25. februar 1943 MS Gotenland (158 personer)

Moritz Nachtstern var en av 9 menn fra Donaus som overlevde og kom hjem igjen. I 1949 ga han ut boken «Falskmyntner i Sachsenhausen». Han giftet seg og fikk to barn, ett barnebarn og to oldebarn.

Frihet

Ca. 60 jødiske menn, gift med ikke-jødiske kvinner, ble sittende på Berg under disse forholdene frem til 1. mai 1945. Ved midnatt kom to busser. Det ble blåst til appell og dørene til jødenes brakke ble åpnet. Leirsjefen veivet med en pistol og ropte at han hadde lyst til å «skyte jødepakket ned», men de jødiske mennene ble ført inn i bussene, fikk beskjed om at de var fri og skulle til Sverige.

2. mai passerte de svensk grense og ble etter hvert tatt imot ved den norske mottagersentralen i Sverige for flyktninger på Kjesäter.

Kilder:

  • Fotografier av Berg stasjon, Foto: Ulla Nachtstern.
  • Filmklipp av Martin Meholm, Vestfoldarkivet
  • Moritz Nachtstern: Vestfoldarkivet, A‐2028 Pa 879 ‐ Nachtstern, Moritz s. 4
  • Moritz Nachtstern: Vestfoldarkivet; A‐2028 Pa 879 ‐ Nachtstern, Moritz s. 5
  • Søknad om opptak til Nasjonal Samling. Riksarkivet: L-sak mot fangevokter på Berg interneringsleir.
  • Riksarkivet: L-sak mot fangevokter ved Berg
  • Rapport fra Moritz Gorwitz etter 2. verdenskrig. Riksarkivet: L-sak mot tidligere fangevokter ved Berg interneringsleir.
  • Fotografi av Moritz Nachtstern, privat eie