Arkitektur – En by i endring

ARKITEKTUR – EN BY I ENDRING er en digital byvandring i Tønsberg, også med forslag til ulike aktiviteter og verksteder. Åpne appen på mobil, nettbrett eller PC og elevene er i gang.

Haugar kunstmuseum

BYVANDRING

Bygningers form og farge henger sammen med den tid de er skapt i og hvilke funksjoner de har. Fra ulike områder i byen får elevene et innblikk i hvordan Tønsberg har endret seg fra vikingtiden og frem til i dag. Målsetningen er å gi elevene økt innsikt og bevissthet rundt følgende temaer:

  • Lokalhistorie, arkitektur og byens identitet
  • Moderne arkitektur. Materialer, form og funksjon
  • Rommets betydning, bakgårder, torg og grønne lunger
  • Bygningsvern, rivning eller gjenbruk? Eksempler på gjenbruk av historisk arkitektur.
  • Ulike arkitektoniske stilarter og hvordan de gjenspeiles i Tønsbergs arkitektur

Last ned PDF

 

ORDBANK


  • grunnform – bygningens form sett ovenfra
  • fasade – en bygnings ytterside
  • etasjer og fag – horisontale og vertikale linjer i en bygning grunnmur, vinduer,dører, trapper og tak
  • utsmykning – søyler, tempelgavler, buer, skulpturer, utskjæringer
  • omgivelser – er bygget tilpasset eller bryter det med stedet det ligger?
  • konstruksjon – hvilke materialer er bygning oppført i? – mur, tre, stål, betong eller glass eller en kombinasjon av alle disse
  • funksjon – hva er det bygget som? – hva brukes bygningen til nå?
  • restaurering – hel eller delvis tilbakeføring av et bygg til en tidligere tilstand
  • riksantikvar – arbeider for at kulturminneforvaltningen blir best mulig ivaretatt og nyttiggjort i et samfunn i endring

 

Antikken – perioden fra ca. 500 f.Kr. til 500 e.Kr

Gresk arkitektur – kjennetegnes av symmetri, regelmessighet, balanse og harmoni. Med betoning og kontrast mellom det bærende og det bårne, søyle og bjelkelag – Akropolis

Romersk arkitektur – er inspirert av den greske og har gjerne rundbuede åpninger – Colosseum

Middelalderarkitektur – utvikling og ny-tolkning av klassiske arkitekturelementer som bl.a. kommer til uttrykk ved utradisjonelle sammensetninger

Klassisisme – er inspirert av antikken og utgravingene i Pompeii i 1748 fikk stor betydning

Historisme  ca. 1780 – 1900 – henter internasjonale stilelementer fra ulike stilretninger – gresk og romersk antikk ble gjerne brukt til offentlige bygg og gotikk til kirkebygg og skoler.

Sveitserstil i Norge 1840 – 1900 – kjennetegnes bl.a. ved store overhengende saltak og rikt utformede gavler

Dragestil ca.1880-1910, norsk arkitekturstil i tømmer med drageornamentikk, inspirert av eldre norsk byggekunst som stavkirker og vikingskip

Jugendstil ca. 1890 – 1915, er med sine flytende, bølgende og asymetriske linjer inspirert av organiske former fra blomster og planter, viser seg i konstruksjon, dekorelementer i interiøret såvel som som i eksteriøret

Funksjonalisme ca. 1925 – 1940, her er bruk, materialer og konstruksjon bestemmende for utformingen – form følger funksjon – kjennetegnes av flate tak, rene veggflater og vinduer samlet i vindusbånd, detaljene er få og enkle

Samtidsarkitektur er den arkitektur vi bygger i samtiden – nå. Den forteller noe om vår tids smak, kultur, politikk og økonomi

 

FRA LÆREPLANEN


I arkitektur står kunnskap om det fysiske nærmiljøet sentralt. Dette innebærer kunnskap om hvordan bygningskulturen, inne- og uterom, kan påvirke vår hverdag. Tegning og bygging av modeller i målestokk inngår i hovedområdet og danner grunnlag for å forestille seg tredimensjonale rom ut fra tegninger og dataanimasjoner.

Arkitektur

  • Samtale om gater, plasser og bygninger med forskjellige bruksfunksjoner i nærmiljøet. Planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av enkle håndverksteknikker. Etter 4.trinn
  • Beskrive særtrekk ved bygninger i nærmiljøet og sammenligne med nasjonale og internasjonale stilretninger. Etter 7. årstrtinn
  • Samtale om arkitektur, vurdere tilpasning til omgivelsene og skissere ulike løsninger. Forklare hvordan klima, kultur og samfunnsforhold påvirker bygningers konstruksjon, valg av materialer, form, uttrykk og symbolfunksjon. Etter 10. årstrinn.

Matematikk

  • Bygge tredimensjonale modeller. Gjøre overslag over og beregne lengde, omkrets, vinkler, areal, overflate, volum og tid, og bruke og endre målestokk. Etter 7.trinn

Historie

  • Gi eksempler på hvordan forskjellige uttrykk innenfor musikk, arkitektur eller billedkunst i tidsperiode kan ses i sammenheng med utviklingen på andre samfunnsområder. Etter VG3

Norsk

  • Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta. Etter 7.trinn
  • Reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilde. Etter 10.trinn
  • Lytte til, systematisere og sammenfatte informasjon i muntlige tekster og reflektere over innholdet. Etter VG3

Nøkkelinfo:

Digitalt undervisningstilbud

Kontaktinfo:

Gry Bø

975 59 949
Foto: Gry Bø
Tønsberg brygge Foto: Gry Bø
Kaldnezia illustrasjon Foto: Spir Arkitekter