Arbeiderbevegelsens kvinneforeninger i Vestfold

De første kvinneforeningene som etablerte seg i Vestfold ble dannet i 1909, og ble opprettet i henholdsvis Larvik, Horten, Sande og Hof. For disse kvinneforeningene var det nok stemmerett for kvinner som sto høyest på agendaen i starten.

Tilknyttet Arbeiderpartiet

Etter hvert ble det etablert flere kvinneforeninger i tilknytning til Arbeiderpartiet, bl.a.: Tønsberg Arbeiderpartis kvinneforening (1910), Østre Halsen Arbeiderpartis kvinneforening (1913), Sandefjord og Sandar Arbeiderpartis kvinnegruppe (1913), Holmestrand Arbeiderpartis kvinneforening (1922), og Stokke Arbeiderpartis kvinneforening (1935).

Felles for kvinneforeningene var at de skulle arbeide for Det Norske Arbeiderparti. Foreningenes formål var, som oftest, å drive agitasjon- og opplysningsvirksomhet, skaffe midler til valgkampen, arrangere møter og foredrag m.m. Det var også å spre opplysninger blant kvinner og å arbeide for kvinners likestilling og rettigheter.

Engasjement

Foreningene var svært aktive og engasjerte seg i en rekke saker. Spesielt var det et stort engasjement for kvinner, barn og eldre. Viktige saker var bl.a. innen sosial og omsorg som: eldrehjem og eldrepleie, barnehjem og skoler, mødrehjem, barsel og helsestasjoner.

I tillegg arrangerte foreningene ofte fester og møter for kvinner, barn og eldre, f.eks.: juletrefester, morsfester osv. Foreningene var også flinke til å samarbeide seg imellom, de dro ofte på møter/foredrag/seminarer osv. hos hverandre, og engasjerte seg for og samarbeidet om noen store saker. Et eksempel på et samarbeidet på tvers av foreningene var ønsket om opprettelsen av et Mødrehjem i Vestfold. Resultatet av samarbeidet ble opprettelsen av Mødrehjemmet i Tønsberg i 1923.

For å få samlet inn penger som skulle doneres bort til viktige saker og formål arrangerte foreningene ofte utlodninger (det var ofte loddsalg på hvert medlemsmøte), basarer, bingokvelder og fester.

Sosiale samlingspunkt

Kvinneforeningene må ha vært et sosialt samlingspunkt for mange av kvinnene. Møtene foregikk ofte med en agenda hvor saker etc. ble gjennomgått før det etterpå var sosialt samvær med kaffe, mat, og utlodning.

For de fleste kvinneforeningene mangler protokoller etc. fra krigsårene 1940-1945, da alle politiske partier ble forbudt, med unntak av Nasjonal Samling.

Kvinneforeningsarkiver fra Vestfold på Arkivportalen

 

Kilde: