Arbeiderfaner fra Vestfold

Arbeiderfanen har en lang og ærerik historie. Helt siden de første arbeiderforeningene skaffet seg de første arbeiderfanene rundt 1850, har fanen vært et viktig samlingsmerke for arbeiderbevegelsen.

Fanen har vært foreningenes og partilagenes synlige samlingsmerke og har bidratt til å styrke følelsen av tilhørighet og identitet. Vestfoldarkivet har rundt 80 faner som er del av Arbeiderbevegelsens arkiv Vestfold. Disse er avfotografert av Samlingsforvaltningens fotograf Mekonnen Wolday og kan ses på DigitaltMuseum. Se lenke nederst på siden.

Bruken av fanene

Fanene ble brukt i alle anledninger der medlemmene var samlet. Det har vært både i kampsammenheng og til fest. Fanen kunne også brukes i begravelser, da gjerne med svart sørgeslør. Den største merkedagen har selvsagt alltid vært 1. mai, arbeidernes internasjonale festdag/kampdag. Fremdeles er det mange flotte faner å se denne dagen.

Foreninger og partilag prioriterte høyt å skaffe seg en fane. Vi ser i møteprotokollene at ”fanesaken” raskt kom opp etter at foreningene ble etablert. Det ble gjerne lagt betydelige ressurser i en fin fane. De er ofte laget av silke, og profesjonelle malere har stått for dekoren. Andre faner er enkle og hjemmeproduserte, laget av et enkelt stykke tøy. Fanen fikk uansett stor betydning for medlemmene og var foreningenes viktigste samlingsmerke.

Den røde fargen

Mange av fanene er røde. Den røde fargen og det røde flagget hører arbeiderbevegelsen til. Allerede under den franske revolusjon i 1789 var det røde flagget samlingsmerket til de demonstrerende massene. Hundre år seinere ble det røde flagget symbolet til de sosialistiske partiene over hele verden. Dersom fanen ikke har rød bunnfarge, kommer gjerne rødfargen til uttrykk gjennom symboler, slik som den røde fakkelen, den røde rosa og den røde soloppgangen.

Motivene

Fanen skulle vise hvilken forening som eide fanen og hva foreningen stod for. Dette ble gjort gjennom tekst, symboler og bilder. Teksten er ofte foreningens navn, stiftelsesår og gjerne et slagord. Begge sidene av fanene er som regel benyttet.

For å understreke hvem som eide fanen, er det ofte avbildet en arbeider med det antrekket og redskapene som hører til yrket. Det kan også være situasjonsbilder fra arbeidsplassen, bilder av selve bedriften og landskapet denne ligger i.

Symboler

Fanene er ofte spekket med symboler som understreker arbeiderbevegelsens budskap om arbeid, kamp, opplysning, samhold og solidaritet.

  • Arbeid: Bikuben, hammeren og tannhjulet er de vanligste symbolene på arbeid. Den flittige bi ble særlig brukt av den tidlige filantropiske arbeiderbevegelsen, og forekommer derfor mest på de eldste fanene.  I fanene fra Vestfold finnes ikke eksempler på bikube, mens hammer og tannhjul forekommer. Hammeren assosieres også med kamp, mens tannhjulet assosieres med solidaritet.
  • Kamp og frigjøring: Mot slutten av 1800-tallet blir symbolene for kamp og frigjøring de dominerende. Typiske symboler er hammeren, den knyttede neven og de brutte lenkene. Frihetsgudinnen og rettferdighetsgudinnen kan også forekomme. Symbolene på kamp står ofte sammen med slagord som ”Opp til kamp”, ”Fram til seier”, ”Gjør din plikt, krev din rett” osv.
  • Opplysning: Fakkelen og sola er de mest brukte symbolene på opplysning. De har etter hvert også fått en videre betydning; fakkelen symboliserer den sosialistiske frihetskamp og den oppadstigende sol symboliserer den nye dag som skal komme når sosialismen har seiret. Fakkelen kan vi finne både i frihetsgudinnens hender og aleine.
  • Samhold og solidaritet: Symbolene for samhold og solidaritet er de mest brukte symbolene på fanene. Håndslaget er kanskje det aller mest brukte, men også ringen av lenker er mye brukt. Det er også vanlig med ring av eikeblad eller laubærblad. Eikebladene symboliserer styrke, mens laurbærbladene står for seier. Symbolene står ofte i sammenheng med passende slagord som ”Samhold er vår styrke”, ”Enighet gir styrke”, ”Samhold er makt” osv.

Denne teksten ble opprinnelig skrevet til nettutstillingen “Under fanene! Arbeiderfaner fra Vestfold” i 2008 på daværende Fylkesarkivet i Vestfold sine nettsider. 

Kilde: “Vi har gått under faner og flagg”, Arbeidernes opplysningsforbund 1981.

Bildet i svart/hvitt viser 1.mai-toget i Tønsberg i 1950.
1. mai-tog i Tønsberg 1950. Fra Arbeiderbevegelsens arkiv.
Bildet viser en fane med teksten «Kamerater, hold sammen».
Fane Nøytterøy Arbeiderparti. FOTO: Mekonnen Wolday