Bildet viser den dobbelte masovn som skulle erstatte Langestrand kirke og kirkegård

Bergråd Petersen og rivingen av Langestrand kirke

Vi vet ikke hva som fortsatt ligger igjen av murer og graver under asfalten.

Hver gang jeg løper over parkeringsplassen på vei til treningssenteret i det tidligere høvleriet til Treschow Fritzøe, tenker jeg på alt som er skjult og glemt akkurat her. Her lå gamle Langestrand kirke omkranset av kirkegården og symboliserte bydelens selvstendighet og særegne samfunnsstruktur. Vi vet ikke hva som fortsatt ligger igjen av murer og graver under asfalten.

Jeg tenker også på hvordan ambisjoner og makt kunne flytte fjell, eller snarere en kirke. Mannen med makten og ambisjonene het Peter Petersen, og han var ansvarlig for at Langestrand kirke i 1811 ble revet for å gi plass til en ny masovn.

Bergmester i Norge

Petersen var født i Trondheim 9. oktober 1767, og som sønn av en håndverker var det ingen selvfølge med høyere utdannelse. Sytten år gammel reiste han likevel til København for å bli student. Etter tre år som matematikklærer ved ingeniørkorpset i samme by fikk han stipend for å sette seg inn i bergverksdrift i Sverige, og den verdifulle kompetansen førte i sin tur til et ansvarsfullt embete som bergmester i Norge.

Da kong Frederik VI kjøpte Larvik grevskap i 1805, ble Peter Petersen headhuntet til å lede Fritzøe jernverk, som var av stor økonomisk og strategisk betydning for kongen. I 1810 fikk han tittelen «Bergråd».

Over en tiårsperiode fikk han holde på relativt uforstyrret med fornyelse av Fritzøe verk. Han bygget om og forbedret gruvene ved Arendal, fornyet masovnene i Barkevik og Slemdal (Siljan) og fornyet stangjernsverket i Moholt. Bergråden ville gjøre Fritzøe jernverk til det første og største jernverk i Danmark-Norge. Han var velutdannet, energisk og idérik og alt lå til rette for suksess, men uheldigvis var han også sta og egenrådig.

Prosjektet med masovnen ble aldri fullført

I årenes løp tok han mange og upopulære avgjørelser, og én av dem var å rive Langestrand kirke. Selv i vårt sekulariserte samfunn vekker det å rive et kirkebygg følelser og sterke reaksjoner – for 200 år siden var hendelsen uhørt og skandaløs.

Menigheten skrev i 1813 at de «nu i 2 Aar har vandret som vilde Faar i Ørken» og grevskapets tidligere overinspektør Henrik Bull rettet også flengende kritikk mot rivingen. Han skrev blant annet at man skulle ha undersøkt tomteområdet først for å undersøke om det var egnet til å bygge en ny masovn på «førend man gick til det uhørte Skridt at ødelægge Guds Tempel for at opføre et menniske Værkstæd».

Det verste, eller (sett med ettertidens øyne) kanskje det beste, var at prosjektet med masovnen aldri ble fullført. Det havnet i skrivebordsskuffen, og senere i arkivet. Der lå det inntil vi fant det for noen år siden. Tegningene er sirlig utført og inneholdt situasjonsskisser av området før og etter utbygging, foruten detaljerte bygningsbeskrivelser. Det er et utsnitt av disse som gjengis i artikkelen. Tegningene er signert Carl Gustav Strøm som var byggmester ved verket. Strøm bodde på Langestrand, nærmere bestemt i nåværende Kirkegata 12.

Kilder

  • Arne Bugge Amundsen, Kirkene på Langestrand, upublisert artikkel, 2011
  • Øystein Rian, Vestfolds historie 1671 – 1821, Vestfold fylkeskommune 1980
  • Asbjørn Bakken. I grevens tid. 8. samling. Trekk fra Larvik grevskap 1805 – 1817, Vestfoldminne
Les mer om Larviks byhistorie
Byhistorie
Bildet viser den dobbelte masovn som skulle erstatte Langestrand kirke og kirkegård
Den dobbelte masovn som skulle erstatte Langestrand kirke og kirkegård