Bildet viser en av storhaugene på Borre, omringet av nakne trær. I bakgrunn ser man sola som gjenspeiles i vannet.

De historiske Borrehaugene

I den vakre Borreparken, like nedenfor Midgardsenteret, ligger Nordens største samling av storhauger fra yngre jernalder.

Historisk bakgrunn

I perioden ca. 600 og 900 e.Kr. ble det bygget ikke mindre enn ni storhauger på Borre. I tillegg ligger det tre store røyser blant storhaugene, som bidrar til stedets monumentale karakter. Ingen andre steder i Nord-Europa finnes flere like store hauger samlet på ett sted. I tillegg til disse finnes det rundt 30 mindre gravhauger.

Maktsentrum

Storhaugene vitner om politisk makt uttrykt i de monumentale symbolene. Trolig var Borre rette stedet for lederskapet å manifestere sin ære etter livet.

Før var man sikre på at det var en ætt, Ynglingaætten, som lå begravet i haugene. Nyere forskning basert på DNA-analyser viser derimot at slike store gravfelt inneholder folk fra ulike slekter. Sannsynligvis var det stedet og sammenhengen med tidligere ledere som gjorde det attraktivt å bli lagt på slike steder.

Sammen med avtrykkene etter to store haller på Borre, er det mye som tyder på at området har vært et maktsentrum allerede før vikingtiden. Det blir spennende å følge med på hva fremtidige undersøkelser vil fortelle oss.

Strategisk geografisk posisjon

Store deler av østskråningen av raet mellom Åsgårdstrand og Horten var dyrket den gang gravfeltet ble anlagt. Og haugene består av mye gammel åkerjord. Det ble dyrket korn på stedet før haugene ble bygd.

Plassen har en strategisk posisjon ved innfarten til Oslofjorden. Plasseringen viser at målsetningen med å bygge haugene her var at de skulle eksponeres mot fjorden.

Borrefunnet – på linje med Tune og Gokstad

Bare én av storhaugene på Borrefeltet er fullstendig utgravd. Det skjedde i 1852, og det er fra denne haug praktfunnene fra Borre kommer fra. På grunn av den ukyndige utgravningen av Skipshaugen på Borre gikk mye kunnskap tapt. Borrefunnet har sannsynligvis ikke stått tilbake for skipsgravene fra Tune og Gokstad.

Nyere funn peker på kongshall

I 2007 ble det oppdaget avtrykk etter en stor hallbygning som man mener kan ha vært en kongshall, og senere avtrykk av ytterligere to bygninger. I 2013 ble rekonstruksjonen av kongshallen åpnet, og kan nå ses nordvest for parken. Les mer om gildehallen

Arkeologene har også oppdaget det de nå er ganske sikre på er vikingtidens havneanlegg på Borre.

Trekull og brente bein

To andre hauger i Borreparken er undersøkt ved små sjakter og det er funnet linser med trekull og noen brente bein. Flere av de andre haugene er ikke undersøkt så grundig, men det er tatt ut trekull fra mange av haugene. Dette trekullet har dannet grunnlag for naturvitenskaplige dateringer som viser at det ble bygd én haug per generasjon. På 900-tallet ble det trolig satt inn nye graver i eksisterende hauger.

Borrefunnet er publisert av Bjørn Myhre og Terje Gansum 2003:
Skipshaugen 900. Borrefunnet 1852-2002.

For utfyllende informasjon om forskningen på Borre, se: Myhre, Bjørn (2015). Før Viken ble NorgeBorregravfeltet som politisk og religiøs arena. Vestfold Fylkeskommune