Bildet viser Buggegården, en tømmerbygård i Larvik

Buggegården

I dag er «Buggegården» i offentlig eie, og slik har situasjonen vært siden 1875. Men opprinnelsen er en helt annen, og gamle protokoller og fotografier har en interessant fortelling å by på.

Mange har sikkert lagt merke til en boligannonse utenom det vanlige de siste ukene. Et av husene nær Indre havn/Skottebrygga er til salgs. Ved første øyekast ser man størrelsen, dernest synes man kanskje at huset ligger sentralt, men merkelig inneklemt. Den som fortsatt er interessert vil få med seg at kontor – administrasjonsbygningen er verneverdig.

En fremtidig eier kjøper ikke bare et hus, men også historie og en rekke forpliktelser. I motsetning til Herregården og Tollerodden er Kirkestredet 6 eller «Buggegården» imidlertid ingen attraksjon. Verken turister eller interesseforeninger står på utsiden med nysgjerrige blikk og venter på guidet tur, men alder og historie tatt i betraktning har gården (absolutt) fortjent vår oppmerksomhet.

Blant de eldste i Larvk

I dag er «Buggegården» i offentlig eie, og slik har situasjonen vært siden 1875. Men opprinnelsen er en helt annen, og gamle protokoller og fotografier har en interessant fortelling å by på. Eiendommen er blant de eldste i Larvik og kan følges i arkivsaker fra den ble tegnet inn på det eldste bykartet i 1688.

Den ligger i det som opprinnelig var Storgaten og på 1700-tallet var den registrert som nummer 15. Etter at jernbanen ble bygd ble eiendommen en del av Kirkestredet. Dagens bygningskjerne er oppført på 1700-tallet, antagelig etter bybrannen i 1749.

Opprinnelig var det et såkalt midtgangshus med hovedinngang direkte fra gaten. I 1767 beskrives huset som bordkledt og blåmalt og taket var tekket med rød teglstein. Eieren på 1700-tallet var skipsreder og kjøpmann Henrik Jacobsen. Med hans datter Karen Henriksdatter Ording kom det første kjente navnet i lokalhistorien inn i husets historie. Hun var gift med sogneprest Peter Stierne, en markant skikkelse i byen.

Et av Norges største navn innen humanvitenskap

Etter at Karen døde i 1786 eide familien Bugge gården i flere generasjoner (derav navnet «Buggegården»). Blant familiens mange dynamiske handelsmenn fantes også et talent av en helt annen karakter. Elseus Sophus Bugge ble født 5. januar 1833 og hjemmedøpt samme dag. Faren var løytnant og trelasthandler Alexander Bugge og hustru Maren Kristine .

Gutten ble bare kalt Sophus, og skulle med tiden bli et av Norges største navn innen humanvitenskap. I dag er han først og fremst kjent som språkforsker og for innsatsen innenfor norrøn filologi og studiet av runeinnskrifter.

Språkinteressen fikk han som ganske liten og allerede som åtteåring samlet han ord og uttrykk fra talemålet i Larvik. Han var antagelig også den første som dokumenterte kongeinskripsjonene i Herregårdsbakken. Disse så han fra klasserommet i Herregården og han gjenga tekstene i sirlige tegninger.

Sophus Bugge arvet barndomshjemmet sammen med brødrene, men i 1875 ble det solgt til kommunen som tok det i bruk til lokale for Larvik kommunale pikeskole. Men det får være en annen historie.

Kirkestredet 6 er en påminnelse om at Larvik er Norges største trehusby. I hvert fall var den regnet som det ved en registrering på syttitallet. Da tellingen ble foretatt var mye av panelarkitekturen fra storhetstiden på 1700- og tidlig 1800-tall fortsatt intakt, og det stilfulle og ærverdige preget i behold.

Det kunne kanskje vært på sin plass med en ny «vareopptelling» og gjennomgang, med tanke på hva som fortsatt finnes etter de siste tiårs byutvikling. Kirkestredet 6 er fortsatt her og nåværende eier kjenner bygningens betydning og verneverdi. En eventuell fremtidig ny eier får et stort ansvar og et uerstattelig kulturminne mellom hendene. La oss håpe på en verdig fortsettelse og godt vern for den gamle, stolte gården.

Les mer om Larviks byhistorie
Byhistorie