Bildet viser maleriet der det hugges og sages ved.

Edvard Munch som menneske

Perioden Munch var mest knyttet til Åsgårdstrand strekker seg fra 1889–1905. Av alle de steder Munch levde og virket som kunstner, er det kanskje i Åsgårdstrand han har etterlatt seg tydeligst spor.

Her står det eneste intakte hjemmet bevart etter kunstneren – og landskapet lar seg lett knytte til Munchs kunstverk.

Godt likt og pålitelig mann

Edvard Munch trivdes godt i Åsgårdstrand. Her fant kunstneren inspirasjon og arbeidsglede, ro og vennskap. Her hørte han til og ble del av et lite og trygt lokalsamfunn.

Munch var godt likt og respektert av befolkningen. De kunne fortelle om en arbeidsom, nøysom og pålitelig mann, som husket på dem når han var i utlandet, og sendte både penger og gaver. I Åsgårdstrand bodde blant andre Carl Johan Book, omtalt som Edvard Munchs beste venn i Åsgårdstrand, med kone og døtrene Paulina, Carola og Petra.

En gang Munch var i Roma kom han til å huske på at det snart var bursdagen til Carola. Han gikk da til en dukkebutikk, valgte ut en dukke og sendte til Åsgårdstrand til henne. Er det denne som gjengis på bildet av familien? Petra Book var Munchs hushjelp, også hun skal ha tjent som modell.

Book-familiens hus står fortsatt. Tomten på nordsiden er senere bebygd, men på sørsiden er det en stor hage med frukttrær ned mot sjøen, som vitne om Books «grønne fingre».

I et intervju med Harald Langen, Munchs vaktmester i nesten 50 år, kan Langen fortelle at han flere ganger spurte Munch om å få kjøpe eiendommen, hvorpå Munch hadde svart:

«Huset blir ikke solgt så lenge jeg lever. Når jeg er død kan hvem som helst slåss om det.»

Han forteller videre at Munch levde enkelt i Åsgårdstrand-tiden:

«Som regel sto han mens han spiste, og ofte var hans hele måltid litt vin.» 

Lengsel etter Åsgårdstrand

Det var til Åsgårdstrand Munch lengtet når han var i utlandet og i perioder følte seg nedfor og utslitt. Da var det en trøst å planlegge neste sommer i Åsgårdstrand. Han tenkte på trær som skulle plantes og bærbusker som måtte skaffes til den lille kjøkkenhagen.

I brevvekslingen med tante Karen og Inger, og venner og hjelpere på stedet, inviterer han dem stadig ned til huset, også når han selv ikke er der, og ber dem om hjelp til innhøstingen osv.:

«Jeg er så umåtelig lei av reiser og utstillinger – og har stor lengsel etter mitt hus og til mitt arbeide.»

«[—] «Jeg håper tidlig å komme til mitt hus – Jeg vil be Inger å sende ned 3 solbær, 6 rips og 3 dvergepler til Ågårdstrand. Hun kan adressere dem til Henriksen Fisker – og be ham plante dem på passende steder.»

«– «Når reiser dere til Åsgårdstrand – det er tid for å ordne med hagen – Dere har der det utmerket med masse frukt – Dere må skrive helst til Samlagsbestyrer Larsen så hagen blir ordnet – hvis ikke Inger selv reiser ned.»

«Det er jo ubehagelig at jeg ikke kan være i min lille idyll i Åsgårdstrand.»

Åsgårdstrand, stadig viktig inspirasjon i kunsten

Huset i Åsgårdstrand, minnene om alle historiene derfra – og ikke minst landskapet – er stadig en viktig inspirasjon i hans kunstneriske virke. Han tilbringer stadig tid her, det siste kjente oppholdet skriver seg fra 1937.

Hvordan Munch tok med seg minnene om inntrykkene og stemningene fra Åsgårdstrand inn i alderdommen, forteller hans lege i de senere årene, K.E. Schreiner, om:

«Munch forteller også selv gjerne om sine minner herfra, om sin lille stue og hage, om hvordan han har sittet på stranden i sommerkveldene og sett seilbåtene gli forbi for svak bris med lyskledd ungdom og smektende trekkspillmusikk, hvordan han har sett de unge pikene samle seg i grupper som brokete blomsterbuketter. Men særlig er det det trolske månelyset gjennom furuenes søylerekker og sjøen bakom som han minnes.»

Bekymringsløst liv om sommeren

Edvard Munch nøt det bekymringsløse livet om sommeren i Åsgårdstrand, som beskrevet her av Christian Gierløff:

«Solen har stekt hele dagen, og vi lot den steke. Munch har malt litt på et badebilde, men mesteparten av dagen ble vi liggende, overveldet av solen, i dype sandholer helt nede i strandkanten, mellom de store rullesteinene, og lot kroppene våre drikke inn all den sol de kunne overkomme. Ingen spør etter badedrakt her.»

Gierløff forteller videre om hvordan de våkner til liv om kvelden, våkner av sin søvnløse sommerdagssøvn, dødstrett av å hvile, velter seg bort til sine jakker, og dekker seg til:

«Når solen går ned, og kveldsluften friskner opp ånden og setter litt fart på blodet. I øst stiger månen opp av sitt vuggende leie, titter blek men fattet over fjorden og legger over den en månebru rett bort til våre føtter. Munch står igjen ved staffeliet. Badebildet ligger der det falt, nesegrus ned i steinene, man han har i andre tanker en ny blindramme på staffeliet. – Nå maler han månen og månebrua over havet. Han har monopol på månen. Det kan månen være vel tilfreds med. For nest og ved siden av Heinrich Heine er det ingen som slik vet å fange og utløse all den tause gåtefulle poesi.»

Huset i Åsgårdstrand, sommeridyll for Munchs gjester

Venn og slektning Ludvig Ravensberg skriver at når han er Edvard Munchs gjest i huset, kommer Munch inn og vekker ham hver morgen, alltid med den samme glade strofen:

«Sol er oppe, den klare dag. Hanen hilser med vingeslag.»

 At dagen gikk fort i Edvard Munchs selskap, at hans humør alltid var strålende. Han hadde uendelig mange ideer å utvikle. Og, om sommeren kastet Munch alle sine motganger og ergrelser bort og glemte alt under sitt arbeide.

Gierløff skriver også om siste mote, bedrevet også i hagen til Edvard Munch og på stranden; Revolvere og revolverskyting:

«En eller et par eller flere revolvere har vi nesten alle sammen, vinner premier! – og i Åsgårdstrands stille dag kan det rett som det er knalle livlig. Målskyting. Nokså livsfarlig, synes mange. Munch og Alfred Hauge smigrer seg med blant malere å være de ufeilbareste revolverskyttere. Skytteskiven står nede i stranden. Kulene går (ofte utenom den) pipende i sjøen.»

Familiens interesse for huset

Inger og Tante Karen skriver også om huset i Åsgårdstrand, om Munchs lengsel dit, om nødvendige forestående reparasjoner og hvor godt det er at han har «dette lille hus». I et brev fra tante Karen, 5. september 1904:

«Det er så godt å vite at du er kommet velbeholden tilbake til ditt lille hus og kan være i ro. – Det er vel vakkert i hagen din nå, og du har vel grønnsaker igjen

Videre skriver de om hvor godt de har det når de selv er der, uten Edvard Munch:

«Det er nu den siste søndag vi er her, for en dag i slutten av uken, reiser vi hjemover til Nordstrand. – Nå får vi ha takk for oss, – vi har hatt det så godt, levd så billig med grønnsaker fra hagen, fisk og bær. Inger er blitt i godt hold, kommet seg riktig. Og så alle de pengene du har sendt, det må jeg igjen takke for.»

Gå i Edvard Munchs fotspor!
I vårt interaktive kart kan du gå i Edvard Munchs fotspor, og se hvor i Åsgårdstrand maleren hentet motiver til flere av sine aller mest kjente kunstverk.
Interaktivt kart
Bildet viser maleriet av Kiøsterudgården.
Edvard Munch trivdes godt i Åsgårdstrand. Her fant kunstneren inspirasjon og arbeidsglede, ro og vennskap. Her hørte han til og ble del av et lite og trygt lokalsamfunn. Kiøsterudgården, 1904 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2013
Bildet viser maleriet der det hugges og sages ved.
Edvard Munch trivdes godt i Åsgårdstrand. Her fant kunstneren inspirasjon og arbeidsglede, ro og vennskap. Her hørte han til og ble del av et lite og trygt lokalsamfunn. Edvard Munch: Ved hugges og sages, 1902 c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014
Bildet viser maleriet av ung kvinne under epletreet.
Edvard Munch trivdes godt i Åsgårdstrand. Her fant kunstneren inspirasjon og arbeidsglede, ro og vennskap. Her hørte han til og ble del av et lite og trygt lokalsamfunn. Edvard Munch: Ung kvinne under epletreet, 1904 (c) Munch-museet/Munch-Ellingsen Gruppen/BONO 2014