Svart hvitt fotografi av arbeiderboliger i landskap med snø og fjell

Egne hjem i Blekebakken

I 1919 ble det bygget flere arbeiderboliger ved Trosvik Slip & Verksted i Brevik. Disse skulle sikre en jevn tilgang på arbeidsfolk på verftet ved å lokke med gode boforhold. Boligene ble kalt Egne hjem.

Trosvik Slip & Verksted

I 1916, midt under første verdenskrig, etablerte Ole Jacobsen Trosvik Slip & Verksted. Han hadde flere års erfaring fra Porsgrunn Mek. Verksted med seg da han kjøpte opp eksisterende tresliperi og slipp i Trosvikbukta i Frierfjorden.

Det første skipet som kom til å ligge på beddingen, var motorlekteren Union VI som var bestilt for å gå som frakteskip på Telemarkskanalen. Verftet fikk stadig flere oppdrag, og for å sikre jevn tilgang på arbeidsfolk ble det i 1919 bygget flere arbeiderboliger ved Trosvik verksted. Husene ble anlagt «på det vakre plauteauet som ligger paa høiden oven til Bleikebakken».

Egne hjem som mål og middel

Allerede ved oppstarten av verkstedet uttrykte direktør Jacobsen en sterk bekymring over de vanskelige boligforholdene i Trosvik. Driften var helt avhengig av å kunne sikre en stabil tilgang på fagarbeidere, og direktøren så derfor nødvendigheten av å skaffe boliger til sine arbeidere.

I et lengre intervju i Breviksposten 9. oktober 1916 uttalte Jacobsen at han på grunn av de vanskelige boligforholdene i Trosvik hadde mistet flinke folk, og at det var nødvendig at verkstedet fikk bygget en rekke boliger til de ansatte.

Begrepet «Egne hjem» blir brukt om en bevegelse som spredte seg tidlig på 1900-tallet. Målet var å gi arbeidene mulighet til å skaffe seg en egen bolig, gjerne med støtte fra det offentlige, eller som her i samarbeid med bedriften. Jacobsen var åpenbart inspirert av denne bevegelsen, for boligene som de neste årene ble planlagt og bygget, ble døpt Egne hjem.

I det samme intervjuet sa Jacobsen at disse Egne hjem-husene skulle ligge på høyden ved Blekebakken, og at det skulle være et halvt mål tomt til hvert hus. I tillegg skulle verkstedet leie dem ut til arbeiderne på slike vilkår at de med tiden kunne bli eiere av eiendommen. Jacobsen uttrykte også et håp om at kommunen ville stille seg velvillig til å anlegge vann og vei til disse nye hjemmene, «for med slik bolignød som her er håper jeg kommunen trer støttende til».

Blekebakkens hus og folk

La oss se nærmere på hvem som bodde i noen av disse husene først på 1920-tallet. Vi starter i Blekebakklia 6. Det er det første huset i rekken av fire like hus som ligger øverst i Blekebakken, rett oppunder fjellet. Her bodde Nils Bjørnstad med sin kone Karen Sofie og deres tre barn. Nils var født i Solum i 1885 og ansatt på verkstedet som platearbeider. Han hadde tidligere jobbet noen år i Kristiania ved et skipsbyggeri der. Huset familien bodde i, er bygget i to etasjer med kjøkken, to stuer, gang og vannklosett i første etasje og et soverom, kott og loft i andre etasje. Etter foreldres død overtok den eldste sønnen huset. Han ble boende der fram til sin død i 1991, hvoretter fikk huset nye eiere.

Beveger vi oss over veien, et nivå nærmere Frierfjorden, finner vi fire like tomannsboliger. Vi ser dem tegnet inn som hus nummer 5, 6, 7 og 8 på situasjonskartet datert 5. september 1918. Husene inneholder entre, kjøkken og stue i første etasje og to soverom oppe. Kjelleren har vaskerom og boder. Disse husene ble bygget i 1919.

I et av disse dobbelthusene, nærmere bestemt i det som i dag er Blekebakklia 15, bodde smedformann Olsen. Hans fulle navn var Kolbjørn Oscar Fredrik Olsen, han var født i Tjølling i 1892 og ble ansatt på verftet ved oppstarten i 1916. Han var gift med Sigrid Olsen Kollbjørnsen og de fikk fem barn sammen. Olsen ble boende i huset fram til sin død, hvoretter hans yngste sønn overtok huset.

Husleien for Egne hjem-husene lå på 23–40 kroner i måneden. Lønnen varierte mye avhengig av arbeidets art og akkordavtale, men de to omtalte leieboere hadde rundt 46 og 54 kroner i uken.

Åttetimersdag fra 1920

Arbeidstiden på verftet kunne i enkelte tilfeller være på helt opp til 70 timer i uken. I 1920 kom det imidlertid en markant endring i arbeidstid. Årsaken var at åtte timers arbeidsdag ble vedtatt i 1919 og samme år ført inn i loven om arbeidsvern. Med det ble arbeidsuken begrenset til maks 48 timer.

I verkstedets lønnsprotoller får vi oversikt over de ansattes arbeidstid. Her finner vi Nils Bjørnstad i nummer 6 og ser at han i 1917 arbeidet 54 timer i uken fordelt på seks arbeidsdager. Noen år senere, i 1924, står han oppført med en maksimal arbeidstid på 48 timer i uken. Arbeidstiden var blitt kortene og ble strengere regulert, men i perioder var det imidlertid et stort arbeidspress for å ferdigstille prosjektene, så overtid var ikke ukjent.

Tilsyn og arbeidsvern

En annen interessant kilde som er med på å gi et innblikk i arbeidsforholdene ved verftet, er protokollen fra det kommunale fabrikktilsynet. Ved hjelp av den kan vi få nøyaktig oversikt over antall arbeidere og innblikk i de anmerkninger som inspektøren rapporterte om ved de halvårlige tilsynene.

Protokollen viser at verftet fikk stadig flere oppdrag, for i årene 1921 til 1924 steg antall ansatte jevnt. I året 1921 var det ansatt 128 mann, hvorav åtte var i aldergruppen 16–18 år. Tre år senere hadde antallet steget til 153 med 23 i aldersgruppen 14–18 år. Dette var en topp i denne perioden. Det må også nevnes at det i 1924 var en arbeidskonflikt som førte til storlockout med en over tre måneder lang arbeidsstans i verkstedet. Dette førte selvsagt til et ekstra press for å fullført oppdragene det året.

Nødvendig overtid

Ved inspeksjonen fra Arbeidstilsynet i oktober 1924 er det protokollført en anmerkning. Årsaken finner vi i tilsynets møtereferat, hvor nettopp bruken av overtid trekkes fram. De følgende årene får verkstedet innvilget flere dispensasjon for bruk av overtid. I 1929 ble det for eksempel gitt dispensasjon for tre måneder med opptil 60 timer per mann, for at verkstedet kunne få ferdigstilt hvalbåtene til en ny fangstsesong. Forutsetning var at arbeiderne selv var villig til å utføre overtidsarbeidet.

Interessen for å påta seg overtid må ha vært god, for knapt et år senere, i mars 1930, blir verkstedet politianmeldt for overtredelse av arbeidsbeskyttelsesloven for bruk av overtid. Anmeldelsen kom dels på grunn av at bedriften tillot ansatte under 18 år å jobbe overtid, og dels at de øvrige ansatte hadde jobbet mer overtid enn det var gitt tillatelse til. I 1930 ble det ferdigstilt sju nybygg (lektere og slepebåter) ved Trosvik, så det må ha vært rimelig travelt ved verftet.

«I solen og med slik utsikt»

Samtidig som husene ble bygget, ble det anlagt vei til bebyggelsen. Men først i 1957 ble det anlagt kjørevei langs fjellsiden ytterst mot sjøen. Inntil da hadde flere av de som jobbet på Trosvik, benyttet en primitiv sti som gikk langs sjøkanten, anlagt ved hjelp av bredder og påler slik at det skulle være mulig å komme seg tørrskodd fram til verkstedområdet.

De 16 Egne hjem-boligene ved Trosvik ligger fortsatt «i solen og med slik utsikt på det vakre plauteauet som ligger paa høiden oven til Bleikebakken». I verftets arkiv kan vi i oversiktene over leieboere fra 1920-tallet følge hvem som flyttet inn og ut av husene. I dag er de fleste av husene solgt videre til nye eiere.

Kilder:

  • A-2543, Pa 1306 – Trosvik verksted AS. Vestfoldarkivet
  • Arbeidstilsynet Brevik kommune, IKA Kongsberg
  • Brevik historielag årbok 2008, «Hus og hjem i Blekebakken og Trosvik»

Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2019/2020.

EGNE HJEM

Egne hjem var et samlebegrep på bevegelser i Norge på starten av 1900-tallet med det mål å gi arbeiderklassen egne boliger. Begrepet oppsto i 1902, med utgivelsen av bladet «Egne Hjem», som tok til orde for å følge opp Ebenezer Howards ideer om hagebyens fortrinn. I Sverige hadde man den tilsvarende «Egnahemrörelsen», og det norske tidsskriftet hentet sitt navn fra nabolandet.

På denne tiden bodde arbeiderne gjerne i små, leide leiligheter med dårlige sanitære forhold. Egne hjem-prosjekter gikk derfor inn for å bygge hus på 2-3 rom, ofte tomannsboliger med egne hager. Prosjektene var ofte støttet av det offentlige med enten tilskudd eller lån. Etter andre verdenskrig ble Egne hjem-bevegelsen avløst av boligkooperasjoner som et virkemiddel for sosial boligbygging.

Kilde: Wikipedia om Egne hjem

 

Svart hvitt fotografi av arbeiderboliger i landskap med snø og fjell
Egne hjem-boliger. Trosvik verksted. Fotograf Rangvald Nyblin, Telemark Museum
Svart og beige bok med tittelen
Fra arkivet: Protokollen fra arkivet etter Trosvik Mek. Verksted inneholder informasjon om Egne hjem-boligene og beboerne. Foto: Heidi Meen, Vestfoldarkivet.
Svart hvitt fotografi av boliger i et landskap
Idyll i Blekebakken. Trosvik, Blekebakken. Fotograf: Ragnvald Nyblin, Telemark Museum
Arkitekttegning av hus med rominndeling
To hjem under samme tak: Arkitekttegninger av Egne hjem-bolig ved Trosvik Mek. Verksted. Hver bolig har to leiligheter. Foto: Heidi Meen, Vestfoldarkivet.
Tegning av planløsning i bolig
I protokollen: Planløsning over en av boligene ved Trosvik. Foto: Heidi Meen, Vestfoldarkivet.
Oversiktskart av boligplassering på blått papir, tegnet med hvit penn
Planlegger anno 1918: Situasjonskart over Trosvik Mek. Verksted AS. Her er de ni "Egne hjem" husene med totalt 13 boenheter i Blekebakken tegnet inn. Foto: Heidi Meen, Vestfoldarkivet.