Bildet i svart/hvitt viser Herregårdssletta, hospitalet og kirken.

Fra grevelig golf til boligblokker

Utbygging av sentrumsnære områder eller fortetting har positive sider, men det er også mange eksempler på at verdier går tapt.

Blant annet settes sporene etter fortiden under press, og vern som alternativ er et aktuelt tema blant annet i forbindelse med fylkeskommunens RBPA (regional plan for bærekraftig arealpolitikk). Historisk sett har Larvik et interessant utgangspunkt fordi grevene opprinnelig ville holde byen sin så liten og konsentrert som mulig. Først i 1820-årene, etter grevskapets opphør, kom den første virkelige byutvidelsen, som også ga mulighet for fortetting. Et stort sentrumsnært område, den gamle haven rundt Herregården, ble likevel liggende ubebygd i lang tid.

Tidligere har vi skrevet om kirkegården som ble anlagt i havens østligste del og at bebyggelsen først kom med gymnaset og deretter Farrishallen. Resten av haven nord for Dronningens gate ble i første omgang lagt ut som handelsgartneri, og det grønne preget var derfor i behold til langt ut på 1800-tallet. I 1844–1845 ble Fattighuset bygd langs Dronningens gate, og i 1859–1860 ble Torstrand skole bygd på nabotomten. Resten av haven ble liggende uforstyrret enda noen tiår.

Men hva skjedde med den delen av haven som strakte seg ned mot fjorden, og som vel bare de færreste vet har eksistert?

Sannsynligvis en ballbane

Det eneste minnet om denne delen av Gyldenløves praktanlegg er navnet Alléløkka. Blant eldre Torstrand-folk var det i vanlig bruk så sent som på 1960-tallet, skriver Per Nyhus. I 1996 ble det ifølge ham tatt opp igjen som navn på to boligprosjekter langs Hospitalgata. Alleen det henvises til var forlengelsen av midtaksen i Herregårdshaven. Den strakte seg fra dagens Dronningens gate og helt ned til sjøen, og var i ordets rette forstand egentlig ingen allé i det hele tatt.

Forsker/arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug har rekonstruert en liten del av alleens utseende så tett opp til detaljene som mulig (se tegningen). «Alleen» var ca. 250 meter lang og lå helt slett i terrenget ned mot sjøen. Den var ca. 25 meter bred og omgitt av brede kanaler, fylt med vann. Hensikten med anlegget var imidlertid ikke å gi adkomst fra et sted til et annet.

Det er mer sannsynlig at dette var en ballbane. Den var ikke lang nok for såkalt Paille-maille, et ballspill som ble spilt på gressplen og som var utbredt i de høyere sosiale kretser på 1600- og 1700-tallet. Paille-maille var en forløper for krokket og golf, og den sørligste del av Herregårdshaven var lang nok til en mindre utgave av lignende aristokratiske ballspill. Banen var omkranset av ville trær tatt ut av Herregårdens gartner på reise «hin auf nach Farris» i 1680.

Hvor lenge den var i bruk for herrene i pudderparykk vet vi ikke eksakt, men den nevnes fortsatt i forbindelse med en grenseoppgangsforretning i 1747.

Lå urørt i mange tiår

På grevskapskartet fra 1811 var ballbanen borte og området lagt under Larvik kirke, kanskje som en mulig kirkegårdstomt? I 1819 var det igjen grenseforretning mellom Larvik by og omlandet, og det aktuelle området var da brukt som løkke, med andre ord beiteland for kyr.

Man bestemte følgende:
«At denne Grænseløkke, skjønt den nu kommer til at ligge under Byens Jurisdiktion, forbiliver herefter som hidintil til Grevskabets Eiendom og frie Benyttelse.»

Selv etter byens overtakelse i 1819/20 ble området omtalt som beliggende på grensen mellom byen og Torstrand. Etter at Alléløkka ble byens eiendom ble den liggende uforstyrret i mange tiår, noe de eldste fotografiene viser. I 1882 skar jernbanen gjennom området og omkring denne tiden ble arealet sør for Dronningens gate regulert for bebyggelse. Noen år senere skjedde en fortetting i form av Larvik potetmels- & stivelsesfabrikk, også kalt «Potetmølla», som ble bygd i 1898. Fabrikken beslagla et stort areal og var eid av et aksjeselskap med en direksjon bestående av blant andre Fritz Bugge og Thor. Heyerdahl sr. fra Larvik.

Fabrikken leverte potetmel og rød sago, mens avfallet ble solgt til bøndene som husdyrfôr. Virksomheten ble flyttet til Hegdal i 1988 og anlegget på Alléløkka ble senere revet for å gi plass til nye boligblokker i byfortettingens tegn.

Les mer om Larviks byhistorie
Byhistorie
Bildet i svart/hvitt viser Herregårdsslette, hospitalet og kirken.
Herregårdssletta, hospitalet og kirken.
Bildet viser et utsnitt av Herregårdshaven med Alleen. Rekonstruksjon av Lars Jacob Hvinden-Haug.
Utsnitt av Herregårdshaven med Alleen. Rekonstruksjon av Lars Jacob Hvinden-Haug.