Bildet viser den rødmalte Herregården. Foran er brannvesenets stigebil godt i gang med å heise ting ut fra loftsvinduet.

Fra Herregårdens loft

I disse dager bringer vi rester av en snart 100 år gammel historie, som igjen forteller en enda eldre historie, frem i lyset igjen. På Herregårdens loft lå flere stabler med bygningsmaterialer og ventet på oss.

Hvor materialene stammet fra visste vi, men eksakt hva stablene inneholdt var ikke like klart.  Da vi begynte å løfte frem de enkelte planker og veggpaneler, ble det derfor en spennende reise tilbake til det store restaureringsarbeidet i Herregården fra 1920-29.

Spor fra fortiden

I dag kan vi glede oss over 1920-tallets fremsynte maler og restaureringskonsulent Domenico Erdmann. I samråd med Riksantikvaren har han ikke bare nennsomt fremkalt Herregårdens fordums prakt, men også visst å ta vare på de sporene fra fortiden som ikke kom til anvendelse i restaureringsarbeidet.

I 1919 besøkte Domenico Erdmann Herregården for første gang. Da for å vurdere dekoren som var funnet bak veggpaneler, under overmalinger, tapeter, og under hvite tak i bygningens hovedfløy. Bygningen sto ferdig som residens for grev Ulrik Frederik Gyldenløve og hans etterkommere  i 1677.

Etter at kommunen overtok bygningen i 1820, hadde bygningen blant annet vært brukt som rådstue, teaterlokale, skole, rektorbolig og prestebolig. Nå var skolen flyttet ut, og den nystartede museumsforeningen hadde fått mulighet til å ta i bruk hovedfløyen til byens museum.

Veggdekor fra 1730-tallet

Vi spoler frem til 31. august 2017. Tiden var kommet for å ta plankestablene på loftet nærmere i øyesyn. Det var med spenning vi tok fatt på jobben.

Vi løftet frem takpaneler, støvete etter nesten 100 år på loftet, men med frisk dekor under støvlaget, urørt siden 1730-årene.

Det var også takbord overmalt med hvitt og grått, sekundært brukt som veggbord i vindfanget inn til klasserommene, men med 1670-tallets røde takdekor fra Herregårdens storsal, under overmalingen. Og store veggpaneler overmalt med gult, rosa og grønt, som skjulte 1730-tallets veggdekor fra rommene i første etasje.

Brannvesenet hjalp til

På loftet lå også to store ruller med tapetrester og en teaterkulisse, kanskje fra den gang det var teater i Herregårdens storsal. Rullene var både lange og skjøre, og vi tok ikke sjansen på å frakte dem ned alle trappene fra loftet. Med god hjelp av brannvesenets stigebil, fikk vi flyttet tapene ut av loftsvinduet.

Nå har panelene og tapetene hatt en runde i fryseren (for å uskadeliggjøre eventuelle skadedyr), og i dag er vi i gang med å rengjøre, registrere og fotografere bygningsdelene i Vestfoldmuseenes fellesmagasin.

Pakkene med tapeter er foreløpig ikke åpnet, så vi ser med spenning frem til å se hva som skjuler seg der. Når arbeidet i magasinet er ferdig, vil alle kunne få tilgang til materialet via Digitalt Museum. Originalene vil bli oppbevart under gunstige klimatiske forhold, og være tilgjengelige for ytterligere undersøkelser og forskning i fremtiden.

Les mer om Herregården i Larvik
Grevskap og Herregårder
Bildet viser et nærbilde av brannvesenets stigebil, og en person som står i kranen og tar imot tapetruller.
GOD HJELP: Brannvesenets stigebil kom godt med da tapetene skulle løftes ut fra loftet.
Bildet viser Herregården sett fra luften.
LUFTIG: Før brannvesenet dro, ble det anledning til en tur med liften over 30 meter oppe i lufta.
Bildet viser to personer som bærer materiale fra lasteplanet og inn i magasinet i Sandefjord.
FORSIKTIG: Flyttemannskapet ankommer Vestfoldmuseenes fellesmagasin med materialene fra Herregårdens loft.
Bildet viser driftsleder og museumshåndverker Lars Rauan, iført svarte klær, og museumsmedarbeider Inger Hugdahl Lund, iført hvit lagerfrakk, som inspiserer og registrerer paneler.
NØYSOMT: Museumshåndverker og driftsleder Lars Rauan og museumsmedarbeider Inger Hugdahl Lund inspiserer og registrerer paneler.