Kart over kommunene i Vestfold og Telemark fylke

Fylkeskommunen i endring

Før årets fylkessammenslåing har vår region hatt mange ulike navn. Vestfold og Telemark har ikke alltid hatt disse navnene, og heller ikke alltid vært fylker.

Det regionale nivået, fylket, er det eldste av dagens administrative enheter i Norge. Både kommuner og nasjonalstaten, i moderne forstand, er yngre. Heller ikke endringer er noe nytt når det gjelder landets administrative inndeling. Her er et lite historisk tilbakeblikk.

Sammen under Akershus

Tilbake til 1500-tallet var Norge delt inn i fire hovedlen: Baahuus, Agershuus (Akershus), Bergenshuus og Trondhjem. De to fylkene som inntil nylig het Vestfold og Telemark, lå da under lensherren i Akershus.

Før eneveldet i 1660 ble innført, var det på det meste ti hovedlen i Norge. Vestfold var da del av det som het Brunla len sammen med deler av dagens Østfold og Buskerud, mens Telemark het Bratsberg len.

Fra len til amt

Etter innføringen av eneveldet i 1660 ble embetsdistriktene kalt for amt istedenfor len. Det var da fire stiftsamt, med åtte underamt. Vestfold lå i underamtet Tønsberg, som lå i Brunlaug amtt, som igjen var del av Agershuus stiftsamt. Og Telemark, det vil si Bratsberg, lå under Christiansands eller Agdesidens hovedamt.

I 1671 ble Norges første grevskap opprettet – i Larvik. Laurvigen Grevskab avløste Brunla amt. To år senere etter ble Jarlsberg grevskap opprettet som Griffenfeldt Grevskab, noe som avløste Tønsberg amt. Etter bare tre år, i 1678, fikk grev Griffenfeldt sitt grevskap inndratt av kronen på grunn av landsforræderi og Ulrik Fredrik Gyldenløve, stattholder og greve av Laurvigen, overtok også dette grevskapet. «Vestfold» var nå samlet under en herre.

I 1683 ble deler av grevskapet solgt til feltmarskalk og baron Gustav Wilhelm von Wedel og slik oppsto Jarlsberg grevskap i 1684. Da adelen ble avskaffet i Norge i 1821, ble de to grevskapene gjort om til Jarlsberg og Laurvig amt.

Fra amt til fylker

Med formannskapsloven av 1837 fikk man en ny hovedinndeling. De amtene vi hadde da, var Jarlsberg og Laurvig amt, samt Bratsberg amt.

I begynnelsen av 1900 ville kirkedepartementet endre navn, men endringen kom først i 1919. Da oppsto også de to fylkene Vestfold og Telemark. Opprinnelig forslag var at man skulle bruke det norrøne begrepet syssel, men fylke ble valgt. Også fylke er norrønt. Det betyr «folk», eller «av folk».

Ett fylke

Fra 1. januar 2020 ble Vestfold og Telemark ett fylke. Den nye regionen får hovedsete i Skien.


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2019/2020.

Vestfold og Telemark fylke i tall:

  • over 425 000 innbyggere
  • 23 kommuner
  • 15 byer
  • mer enn 45 000 bedrifter
  • 16 300 elever
  • 3500 lærlinger
  • 1019 kilometer kystlinje
  • 715 kvadratkilometer jordbruksareal
  • 312 kulturhistoriske bygninger

Kilde: vtfylke.no

 

Fylkeskommunale sidebytter

  • Sent i 1837 ble Stømm herred overført fra Buskerud amt til Jarlsberg og Laurvig amt.
  • I 1845 splittes herredet i de to delene Svelvik og Strømm, men blir så slått sammen igjen som Svelvik i 1861.
  • I 2020 flyttes Svelvik over til Buskerud og blir en del av nye Viken fylke.

I 1964 ble Skoger kommune innlemmet i Drammen og ble dermed del av Buskerud.

 

I grevens tid?

«I grevens tid» er et uttrykk mange bruker. Det handler om å komme akkurat tidsnok, i siste liten. Uttrykket gjenspeiler fordums tider, der de med høyere status alltid ankom sent. Sedvanen var at den med høyest rang skulle komme sist, så selv om en greve ville komme sent til en anledning, ville han aldri finne på å komme etter en kongelig. Det sømmet seg ikke. «Fint folk kommer sent» er et lignende uttrykk.

(Kilde: no.wikipedia.org/wiki/Grevens_tid)

 

Kart over kommunene i Vestfold og Telemark fylke
Det nye fylket: Fra januar 2020 består Vestfold og Telemark fylke av 23 kommuner. Kart: Wikimedia Commons. Peter Fiskerstrand – Eget verk, CC BY-SA 4.0.