Bildet i svart/hvitt viser gartnerboligen 1886, til venstre i bildet

Gymnas og kolera

I det siste har diskusjonen gått høyt fra kommunestyrets talerstol og i media knyttet til rivingen av det gamle Larvik gymnas. Under jorden hviler imidlertid stemmer som ingen lenger hører og de færreste vet noe om.

Da byggingen av gymnaset startet i 1962 og fortsatte med byggingen av Farrishallen i årene rett etter, ble rester etter tidligere begravelser fjernet uten viderverdigheter. Men ikke alle gravene ble slettet og de gjenværende døde kom «til live» igjen da grunnen omkring gymnasbygningen ble undersøkt av kulturvernmyndighetene i forbindelse med ny 1.–10.-skole.

Sommeren 2011 foretok NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) georadarundersøkelser av områdene rundt Farrishallen og skolebygningen for å kartlegge den gamle kirkegårdens utstrekning og bevaringsgrad. Undersøkelsen viste at det fortsatt ligger en rekke graver igjen i områdene både nord, vest og syd for begge bygningene. Gravene fremkommer som ca. 2,5×1 meter rektangulære markeringer på georadarbildene og flere steder ligger de svært tett og i tydelige rekker (se tegning).

Epidemien kom som et sjokk på byen

De gravlagtes historie kan vi følge det meste av 1800-tallet og spesielt ett år er blitt heftet ved kirkegården. I 1853 brøt det ut koleraepidemi i Larvik. Kolera er en svært smittsom infeksjonssykdom som rammer mage– og tarmsystemet og fører til diaré og uttørring. Signaler om fare for epidemi kom allerede i 1848 og Larviks politikere tok sine forhåndsregler ved å leie bygninger som skulle stå rustet for et eventuelt utbrudd. Blant annet ble Klubgaarden, senere Alders Hvile, leid for en periode. Sunnhetskommisjonen reparerte en «portechaise», dvs. en bærestol, for transport av syke og ordnet med senger og annet utstyr.

Men til tross for mange forberedelser kom koleraepidemien likevel som et sjokk på byen. I perioder var stemningen panikkartet, det ble opprettet lasarett (sykehus) både på Torstrand, Langestrand og Månejordet. Det ble i all hast satt opp et eget likhus på Torstrand, men mange døde samtidig. Kistene ble satt ut på gata der de ble hentet så snart det var gjort ferdig gravplass til dem i den store fellesgraven.

På en tilfeldig utvalgt side i kirkeboken for Larvik august 1853 ser vi at i løpet av fire dager var 12 personer registrert døde, den yngste bare 3 ½ år, den eldste 64 år. For alle var kolera dødsårsak og vi kan vi se at de ble gravlagt dagen etter dødsfallet.

Tvingende nødvendig med ny gravplass

Det var mange spekulasjoner på hvordan smitten bredte seg, for ennå visste man ikke at dette skyldtes en bakterie som smittet gjennom forurenset vann og mat. Særlig utsatt for sykdommen var områdene Torstrand og Langestrand, mens det ikke ble meldt om et eneste sykdomstilfelle blant de bedre stilte familiene i byen. Epidemien gikk hardt utover Larviks befolkning. I løpet av to måneder ble 251 personer rapportert syke. Av disse døde 150, og det ble et akutt behov for nye gravplasser.

På denne tiden var hovedkirkegården ved Larvik kirke helt sprengt, og det var tvingende nødvendig å finne en ny gravplass. Valget falt naturlig på den del av Herregårdshagen som lå lengst mot øst. Området var allerede tatt i bruk som fattigkirkegård i perioden etter at Larvik kommune overtok Herregården med det tilhørende store hageområdet i 1821. De døde etter koleraepidemien ble derfor gravlagt i en stor fellesgrav i et hjørne av «den gamle kirkegård».

Til tross for at området allerede fungerte som kirkegård, var det først i 1859 at formannskapet endelig besluttet at en ny kirkegård skulle legges til Herregårdshagen. Den tidligere fattigkirkegården med koleragravene ble innlemmet i den nye som ble innviet i 1863. Etter bare 10 år var kapasiteten sprengt og kommunen kjøpte området som i dag er Undersbo kirkegård i 1878. Bruken av «den gamle» kirkegården opphørte i 1905.

Reservert som mulig koleralasarett

På kartet fra 1894 er Torstrand kirkegård avmerket, og vi ser også en av bygningene som ble reservert som mulig koleralasarett. Dette var den tidligere boligen til Herregårdshagens gartner. Huset hadde ligget på stedet siden hagen ble anlagt i 1680 og må ha blitt revet omkring 1900. Ved en lykkelig tilfeldighet finnes det et fotografi fra 1860-årene som viser hvordan gartnerboligen så ut.

Fra først av var det et ganske lite hus med stue og kammers og kjøkken. Senere ble det påbygd gang, stue, bod og kammers mot vest og en kvist mot hagen. Huset lå rett ovenfor urtehagen som avsluttet grevens eiendom mot øst. Opprinnelig hadde huset også tilbygd et «geveksthus» eller drivhus mot øst, der gartneren kunne beskytte de mest sårbare plantene. Her holdt mange generasjoner gartnere eller «urtegårdsmestre» til. De satte sitt preg på byen på flere måter enn man skulle tro, men de historiene får vente til en annen anledning.

Kilder

  • Bilde 1 og 3: Larvik Museums samling, Bilde 2: fra Larviks Historie,Bilde 4 : NIKU, bilde 5: Digitalarkivet
  • Larviks historie bind 2, Digitalarkivet, Geofysisk undersøkelse reg.plan Ahlefeldtsgt 2001 , NIKU, Hesselberg Kjøpstadens Larviks kommunalepolitikk
Les mer om Larviks byhistorie
Byhistorie
Bildet i svart/hvitt viser Torstrand kirkegård ca. 1870.
Torstrand kirkegård ca. 1870.
Bildet i svart/hvitt viser gartnerboligen 1886, til venstre i bildet
Gartnerboligen 1886, til venstre i bildet