Svart hvitt fotografi fra butikklokale

Handel før og nå

Handel har endret seg gjennom tidene. Fra byttehandel, via landhandler og supermarkeder, til dagens handel der mye foregår gjennom nettløsninger. Handel har formet samfunnet, og samfunnet har formet handelen.

Handel startet trolig med byttehandel; én hadde noe en annen trengte, og den andre gav tilbake noe han selv kunne avse og den første var villig til å akseptere. I dagens moderne samfunn er denne handelsformen nesten borte.

Klingende mynt og kjøpsteder

For å effektivisere byttehandelen ble penger oppfunnet. De eldste kjente myntene er fra 6-700 år f.Kr. Når betalingsmiddel ble uavhengig av varen, slapp man å ta imot byttevarer man kanskje ikke trengte, og kunne rendyrke hva man solgte. Organisert handel i Norge ble drevet fra kjøpsteder, kaupstaðr (gammelnorsk: markedsplass/kaupang).

Under merkantilismen (1500–1700) la statsmakter forholdene til rette for å få størst mulig handelsoverskudd og være sterkest mulig militært. Virkemidlene var å gi særskilte monopoler og privilegier. I Norge vokste det fram flere kjøpsteder der bare byborgere kunne drive handel. Dette gjorde det lettere for myndigheter å innkreve sine skatter og avgifter samt forsterke lojaliteten mellom seg og borgerskapet.

Fra disk til selvbetjening

På 1800-tallet vokste frihandelen fram. Monopolene ble svekket, og flere kunne drive handel. I byene dukket detaljhandlere opp. Ofte var forretningene eid av enkeltpersoner og som hadde en håndfull ansatte. De solgte gjerne varer innen spesifikke bransjer som ga egne butikker for klær, sko, matvarer og melkeprodukter etc. Kundene gikk fram til disken og fikk utlevert de ønskede varene, over disk. En av de siste til å gi slipp på denne måten å drive butikk på var Vinmonopolet som gikk over til selvbetjening i 1999.

Etterhvert fant man ut at det var mer rasjonelt å la kundene plukke varene sine selv og ta disse med til kassen.  Dette eskalerte etter at kjøpesentrene ble opprettet. Norges første kjøpesenter ble åpnet i 1966, på Manglerud i Oslo. Handel over disk avtar, en annen trend er at stadig flere samarbeider. I 1980-årene vokste stadig flere kjeder fram, gradvis foregikk mer handel gjennom kjeder i supermarkeder, storsentre eller shoppingsentre. Men ikke all handel.

Fra postordre til netthandel

Som et resultat av at alle ikke har nær tilgang til, eller tid til å handle ved fysisk å besøke butikkene, oppsto kataloghandelen. Dette har vi en lang tradisjon for i Norge. I katalogene kunne man se bilder og beskrivelse av varene, bestille det man ønsket og få disse tilsendt i posten.

Men like før årtusenskiftet endret internett kjøpsvanene da netthandelen oppsto. De første online butikkene og bankene kom «på lufta» i 1994, og i de etterfølgende årene har dette fenomenet, som vi vet, tatt helt av. Smarttelefonens inntog, utviklingen av internett, nettbutikkløsninger og ikke minst stadig enklere og tryggere betalingsløsninger har spilt en viktig rolle i utviklingen.

Vestfold store på netthandel

Flere av de store netthandelbedriftene som Komplett.no, Jollyroom.no og Fjellsport.no. med flere er plassert i Vestfold. Norsk e-handel stiger voldsomt, i årene fra 2013 til 2017 steg den med 74 % (fra 60 til 105 milliarder). I dag handler 85 % av alle nordmenn på nett.

Mange spår at de fysiske butikkene og kjøpesentrene vil dø, men glemmer da de fortrinn disse fortsatt har. I tillegg til at kunden kan kjenne på og prøve varen og de ansatte ideelt sett kan gi veiledning om produktene, finnes det også et sosialt aspekt ved fysisk å oppsøke butikker.

Kilder:


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2018.

 

Vestfoldarkivet har arkiver etter en rekke landhandlere, kjøpmenn, banker og foreninger knyttet til handel i fylket. Disse arkivene viser utfordringer knyttet til å drive med handel, forhold til kunder og leverandører, men også ett tidsbilde på samfunnet for øvrig – både i ett lokalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Svart hvitt fotografi fra butikklokale
Ta selv butikk: Vi vet dessverre ikke hvor butikkinteriøret er fra, men bildet er tatt av Dimitri Koloboff og er fra Slottsfjellsmuseets fotosamling, Vestfoldmuseene.
Fotografi i sepiatoner fra skobutikk med kunde og selger
Fra skotøyutsalget til Sandefjord Skofabrikk. År og fotograf ukjent. (Fra arkivet A-1019)
Mennesker som arbeider ved samlebånd
Komplett, Sandefjord. Foto: Morten Rakke Photography