Gulnet papir der det står "Østlandske Skibsassuranceforening, Tønsberg, Skade 1888".

Havari og forlis – forsikring av skip og mannskap

Noen arkiver inneholder mer dramatikk enn andre; som for eksempel fortellingene om havarier og forlis i arkivene etter Vestfolds sjøassuranseselskaper.

I løpet av 1800-tallet ekspanderte den norske handelsflåten voldsomt, og for Vestfolds vedkommende gav veksten i seilskutefaren grobunn for etablering av flere sjøassuranseselskaper. Rederier og sjømenn hadde behov for å forsikre skip og eiendeler mot havarier og forlis – noe som dessverre ikke var helt uvanlige hendelser til sjøs. I dette materialet finnes spennende dokumentasjon knyttet til havarier og forlis.

Skipsassuranse

En av de eldste, Den østlandske Skipsassuranseforening ble dannet i 1866. Andre som kom til var Tønsberg sjøassuranseselskap og Jac. O. Lynaas, som også finnes i Vestfoldarkivet.

I arkivet etter Østlandske skipsassuranseforening finnes mange eksempler på dramatiske forlis – gjennom sjøforklaringer knyttet til havarier av forskjellig slag. Disse viser at skipet kunne gå på grunn, kollidere, det kunne oppstå branner eller skipet totalforliset. Noen ganger gikk det riktig galt, andre ganger ble skipet slept til nærmeste havn og reparert.

Mange av forsikringssakene etter forlisene er grundig dokumentert. Foruten utdrag av sjøforklaringer, brev og telegrammer finnes der regnskapsbilag som viser utlegg i fremmede havner når skipet skulle repareres og mannskapet livnæres.

Barken Thor

Kaptein og reder H. Gundersen forsikret barken Thor i Østlandske skipsassuranseforening i 1887, og det var godt, for skipet ble erklært totalvrak 27. juli 1888.

I skipsjournalen i arkivet kan vi lese om reisen over Atlanteren til Halifax. Fredag den 17. februar kom mannskapet om bord og kursen ble satt mot Porsgrunn for lasting og proviantering. Reisen over Nordsjøen er preget av vekslende vær, og først 29. april ankommer skipet til Liverpool. Etter lossing går Thor til havs igjen, nå med Halifax i Canada som mål. Reisen over Atlanteren er preget av mye vind og skipet må lenses daglig, og det fatale skjer når de nærmer seg land. Stiv kuling og dårlig sikt gjør at kapteinen hverken ser fyrtårn eller merking – skipet grunnstøtte. Strandingen er et faktum, brenningen som var sterk, slo over båten og vannet trengte inn i skipet. Mannskapet måtte gå i redningsbåten og ble senere ilandsatt i havnen i Halifax. Neste dag ble båten erklært totalvrak, men hele mannskapet var reddet.

Hva med mannskapet?

Men hvordan gikk det med mannskapet etter at de ble reddet fra forliset og hadde mistet alt? Heldige var de som hadde tegnet polise i sjømannsforeningens assuransekasse og kunne få erstattet sine eiendeler. I motsetning til skipsassuranseselskapene som forsikret selve skutene, forsikret sjømenn det de eide av bøker, klær og utstyr som de hadde med seg til sjøs i sjømannsforeningens assuransekasse.

Sammen med fortegnelsen over tapte eiendeler ligger det ofte et brev fra kapteinen eller rederiet som bevitner riktigheten av forliset, noe som vi kan lese om ved havariet av skipet Thor i 1888.

Matrosens tapte eiendeler

Tre av mannskapet på Thor hadde tegnet polise i Tønsberg sjømannsforenings assuransekasse. En av disse var matros Oscar M. Grønsten. På en spesifiseret fortegnelse ser vi hva han hadde med på reisen. Oversikten er omfattende, han nevner blant annet en madrass, et laken og hodepute samt en rekke bekledningsstykker. Han hadde mistet både arbeidstøy og blådress sammen med to par «springstøvler» til 22 kroner. Tre bøker er også på listen; to lærerbøker i tysk og engelsk og en i fysikk. Til sammen utgjør dette 349 kroner og 50 øre.

Kaptein Gundersen har bevitnet «At Matros Oscar M. Grønsten under forliset med mit skib Thor den 20 juli dete aar mistede alt sit Tøi med undtagelse af en tarvelig Arbeidsdragt han var i ført da vi gik i Baaden og forlod Skibet» Tømmermann Emanuel Olsen var også om bord på skipet og kapteinen kunne bevitne at Olsen var med det forliste skip og at han «mistede paa en ubetydelig Del nær alt sit Tøi og alt sit Verktøi som til dels ble skyllet ud av Rufen straxt efter Strandingen og for øvrigt vekstjålet av strandboerne før jeg rak at komme til skibet igjen».

Risikofylt tilværelse

Mange lot seg friste av det frie sjømannslivet med noen år til sjøs, men det var risikofylt å være ombord på en seilskute sist på 1800-tallet. I 1888 forliste 214 norske seilskip, det er mer enn fire forlis i uken.

Kilder:

 


Denne teksten sto på trykk i Arkivert 2016.

“Mistede alt sit Tøi med undtagelse af en tarvelig Arbeidsdragt han var i ført…”

Havaripapirer fra Østlandske skibsassuranceforening for skipet "Thor" som grunnstøtte utenfor Halifax i 1888.
Håndskrevet liste, datert 19.11.1988
Matros Grønstens tapte eiendeler etter forliset med "Thor". Alt fra nødvendige arbeidsklær, verktøy og utstyr til speil og kam. Fra arkivet etter Tønsberg Sjømannsforening assuransekasse.