Svart hvitt bilde av menneskegruppe på utsiden av bygning

Herregården i Larvik – fra grevelig residens til høyere skole

Ved grevskapstidens slutt kjøpte Larvik by det som i dag er kjent som Herregården i Larvik. Bygningen var et av de viktigste symbolene for unionen med Danmark, og ble straks gjort om til offentlige formål. Blant annet til skole.

Bygningen ble oppført som residens og administrasjonssted for Laurvigen grevskap i 1674. I dag er Herregården museum med hovedvekt på grevskapstiden, og med en skolestue anno siste halvdel av 1800-tallet i den østre fløyen.

Fra unionssymbol til offentlige formål

Sommeren 1820 ble det lagt frem et forslag for borgersamlingen i Larvik by om å kjøpe den såkalte «residentsgaarden» – et av de viktigste symbolene for unionen med Danmark. Initiativet kom som  en følge av Grunnloven av 1814 og Stortingets opphevelse av grevskapsordningen i 1822, som satte punktum for eneveldet i Norge og grevskapstiden i Vestfold. Larvik by tok raskt konsekvensen av hendelsene og fikk bygningen omgjort til offentlige formål.

Teatervirksomheten var allerede på plass da kjøpet gikk gjennom i 1821, og i rask rekkefølge flyttet rådstue og skole inn. I løpet av 100 år ble nesten hele bygningen gjort om til bruk for den høyere skolen. På grunn av 1800-tallets mange skolereformer, har det i løpet av 70 år vært til sammen fire ulike utgaver av høyere utdanning innenfor Herregårdens vegger.

For byens høyere sosiale lag

Laurvig Middelskole kom i gang 1. juli 1824. Middelskolene tilsvarte de nederste klassene i den lærde skolen, mens den fullstendig lærde skolen hadde et skoleår ekstra og førte helt fram til eksamen artium. Den lærde skolen var tilpasset «de kultiverte» klasser som hadde tid og råd til at barna fikk en lang og kostbar skolegang. Fattige barn ble henvist til fattigskolene, dvs. allmueskolen, og hadde få eller ingen muligheter til å gå videre med utdanning.

Skoleprotokollen fra 1824 forteller at de 40 «disiplene» som møtte frem til første skoledag var sønner av kjøpmenn og grosserere, håndverksmestere, fabrikanter og skippere. Sammen med et beskjedent antall embetsmenn tilhørte de byens høyere sosiale lag. Foreldrenes ønske om en «nyttig» skole med naturvitenskapelige fag, samfunns- og ferdighetsfag samt moderne språk som engelsk og fransk, ble ikke hørt. I stedet fikk de en skole der latin og gresk la beslag på 10 av ukens 28 undervisningstimer.

Spartansk innredet lokale

Middelskolen hadde tre værelser til disposisjon i vestfløyens andre etasje, vendt ut mot byen. En inventarliste fra 1825 forteller om en spartansk innredning. Det var tre gråmalte bord med låsbare skuffer og 20 doble skrivepulter med to skuffer og benk. Begge deler gråmalt med svarte detaljer. På veggen i det ene værelset hang en svartmalt regnetavle. Det var også en tavle på «kryssfot» og seks grønnmalte pinnestoler med svarte seter. I et av rommene sto et Nürnberger 24-timers stueur. Ved hver pult var det to blekkhus av glass og en lysestake. En grønnmalt lykt var til bruk når man av en eller annen grunn måtte ut i mørket. Kun ett av rommene hadde oppvarming i form av en jernovn, så det må ha vært bitende kaldt i vintermånedene. Seks gardiner i bomullslerret avsluttet inventarlisten. Skolens rektor fikk fri bolig i hovedbygningens første etasje. I 1840-årene ble det etablert tre ekstra klasserom i Herregårdens østfløy.

Siste halvdel av 1800-tallet

I 1848 ble det bestemt at alle offentlige lærde skoler skulle ha en linje for «reale» fag. Middelskolen var dårlig likt i Larvik, og i utgangspunktet kunne reformen ha snudd ting til det bedre. Laurviks middel- og realskole (1849-1873) startet opp i 1848/49, men uten suksess. Skolepengene var for høye, rekrutteringen sviktende og byens voksende middelklasse var svært misfornøyd.

En ny endring kom 20 år senere da oppdelingen i middelskole og gymnas ble innført med Lov om Offentlige Skoler for den høiere Almendanningen av 17. juni 1869. Dermed var det var ikke lenger mulig å gå rett fra middelskolen til universitet eller høyskole, uten gymnas. Reformen ble motvillig innført i Larvik. Resultatet var Laurvigs offentlige høiere almenskole (1873-94).

Mot slutten av 1800-tallet skjedde gjennomgripende endringer – i hvert fall på papiret: Gutter og jenter kunne gå på samme skole, og fra 12 års alder kunne alle som ønsket gå videre i middelskolen, og deretter over i gymnas.

Fra skole til museum

Etter 30 år med diskusjon og betydelig politisk motstand, var den første gymnasklassen i Larvik en realitet i 1901. Det var klart for alle at Herregårdens tid som lokale for den høyere skolen var over. I innstillingen fra byggekomiteen for ny skole i 1914 ble Herregården funnet uskikket som skolebygning. Elevene satt i halvmørke og «utsettes for at ødelegge sine øyne». Det var også vanskelig «at følge med paa tavlen». Den nye skolen sto ferdig i 1918, men på grunn av et stadig økende elevtall var Herregårdens gamle klasserom i bruk helt frem til 1960-årene.

I 1990-årene overtok Larvik Museum den historiske samlingen til Torstrand skole. Samlingen besto av møbler, bøker og annet utstyr, og dette ble grunnstammen i skoletilbudet i Herregårdens østfløy. I lokalene som ble ombygd til skoleformål i 1840-årene, regjerer i dag Frøken Schladermund. Store og små lærer om skiftende tiders skoletukt og læringsmetoder, opplever harde trebenker, plansjeverk, anskuelsesundervisning og salmesang – og får føle på kroppen den gamle herregårdens mørke ganger, kriker og kroker.

Les mer om Herregården i Larvik på www.larvikmuseum.no


Artikkelen er en omarbeiding av Aina Askes artikkel Den høyere skole i Larvik – gammel diskusjon i ny drakt i «Sophus, historisk tidsskrift for Larvik» (2004), nr. 1, Larvik Museum.


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2017.

 

Det har vært fire utgaver av høyere utdanning i Herregården:  

  • Laurvig Middelskole (1824 – 1848)
  • Laurviks middel- og realskole (1849-1873)
  • Laurvigs offentlige høiere almenskole (1873-94)
  • Larvik kommunale høiere almenskole (1896 – 1964)

 

Rød bygning med hovedbygning og sidefløyer
HERREGÅRDEN I DAG: I dag er det museum i den røde bygningen. Foto: John Nilsen
Svart hvitt bilde av menneskegruppe på utsiden av bygning
KLASSEBILDE I BAKGÅRDEN: Dette klassebildet viser elever og lærer på middelskolen 1898-99. Bildet er tatt utenfor vestfløyen i bakgården. Fotograf ukjent.
Klasserom med gammeldags pulter og interiør. Fem elever og en lærer fra moderne tid.
FRA GAMLEDAGER: Fra undervisningen i det gamle klasserommet i Herregårdens østfløy. Foto: Majala Tamber.
Illustrasjon av dame i sort kjole og med pekestokk i hånden
FRØKEN SCHLADERMUND: Virkelighetens «Frøken Schladermund» var lærerinne en kort stund ved Fritzøebakken skole i 1872. Hun var datter av postmester Johan Ludolph Schladermund, men om det var Rikke Johanne eller Marie Kristine, som i følge folketellingen av 1865 bodde hjemme og var hhv 29 og 25 år, vet vi ikke. Begge var ugifte. Vi vet heller ikke hva som skjedde med henne siden. Men i dag lever hun i alle fall i beste velgående i skolestua på Herregården. Illustrasjon: Hans Jørgen Sandnes, Sandnes media.