Svart hvitt oversiktsbilde av båter og industribygninger

Historie og historier på Jahres fabrikker

Hva var dette Amin-anlegget? Hva i all verden er spektrofotometeranalyse? Og hva gikk CBS-prosjektet ut på? Som arkivar møter man mange utfordringer når arkiver skal systematiseres. Spesielt gjelder dette arkiver etter næringslivsvirksomheter – som arkivet etter Jahres fabrikker.

Hvert enkelt arkiv er unikt, og rommer så å si alltid et ukjent fagområde. Følgelig må man sette seg inn i et nytt fagfelt så godt man kan, bruke tid på å lese notater, korrespondanse, møtereferater og årsmeldinger m.m. Man må prøve å få et så godt som mulig overblikk over bedriftens utvikling over tid, og hente inn informasjon fra bøker og nett. Det er nyttig, men også helt nødvendig, med tanke på at man skal kunne veilede publikum i å bruke arkivet senere.

Amin-anlegget ble en relativt kortvarig sak. Dyrt ble det også. Svend Erik Svendsen, tidligere ansatt i Jahres fabrikker, forteller om prosjektet som ble satt i gang i 1983. Hensikten med den store anleggsinvesteringen var å foredle fettsyrer til aminer. Aminene skulle brukes i produksjonen av kunstgjødsel, asfalt, oljegrus, plast, kosmetikk, samt tøymykner. Etter noen år ble produksjonen avviklet.

Arkiv med Sandefjord-historie

Jahres fabrikker har vært viktig både for byen og nasjonalt. På det meste hadde bedriften mellom 200 og 300 ansatte. De arbeidet skift, som regel i et langvarig ansettelsesforhold, og ikke sjelden var de flere fra samme familie.

Arkivet etter Jahres fabrikker er på vel 120 meter og dokumenterer historien fra 1935 og frem til nedleggelsen. Det ble samlet i Vestfoldarkivet i 2016 etter å ha vært en tid «på farten». Det begynte for en del år tilbake, da Hvalfangstmuseet hentet ut størsteparten av det eldste materialet og plasserte det på verkstedet utenfor gjenstandsmagasinene på Hinderveien i Sandefjord. Etterhvert ble materialet pakket ned i flyttekasser og plassert midlertidig i en av hangarene som Vestfoldmuseene leier på Torp.

I 2015 kom det i stand en dialog mellom Vestfoldarkivet og Jahres fabrikkers pensjonistgruppe, som tilbød å bidra med å ordne og registrere det store arkivet. Et flott initiativ!

Vi kaller dem Jahre-gutta, men også ressursgruppen fordi de bidrar med viktig fagkunnskap om det 120 meter lange arkivet.

Uvurderlig ressursgruppe

De fire tidligere ansatte som bistår i systematiseringen av arkivet etter Jahres fabrikker er Svend Erik Svendsen, Tore Gjone Møller, Kåre Tornås og Hjalmar Sääv. Vi kaller dem Jahre-gutta, men også ressursgruppen. De bidrar nemlig med viktig fagkunnskap om det store arkivet, og gjør systematiseringsarbeidet mye mer effektivt.

Jahre-guttas første oppdrag var å pakke ned det resterende materialet i fabrikklokalene og i kontorbyggets kjeller. De skrev arkivlister og la materialet i forskriftsmessig emballasje. Materialet ble så kjørt til Vestfoldarkivet hvor det ble innlemmet i det materialet som tidligere hadde blitt hentet av Hvalfangstmuseet. Siden har ressursgruppen arbeidet på ordningsrommet i Vestfoldarkivet hver onsdag fra 10 – 14. Gutta starter dagen med kaffe, kjeks og en god prat (det må man ha!), deretter går det slag i slag med ordningsarbeid.

System i arkivet

Arkivet var i utgangspunktet temmelig kaotisk, og det har vært en stor jobb å få orden på det. Kilovis med dokumenter, protokoller og fotografier har blitt hentet ned fra hyllene, blitt grovsortert, finsortert og listeført.

For å få et overblikk samles først det som hører sammen. Deretter blir det grovsortert i serier som personaldokumentasjon, møtebøker, korrespondanse, eksportdokumentasjon, materiale fra laboratoriet, produktanalyser, produktutvikling og regnskap. Det gjelder å få bitene i puslespillet til å passe sammen. Undertegnede har sørget for at arbeidet gjøres etter arkivfaglige prinsipper, mens gutta har bidratt med sin kompetanse på alt som vedrører virksomheten – en helt uvurderlig hjelp.

Viktig kompetanse

For å ordne et arkiv og lage en god arkivkatalog med oversikt over arkivets innhold, er det viktig å ha best mulig kunnskap om virksomheten. Høy kompetanse og ikke minst god hukommelse har vært en stor styrke i arbeidet med å få orden på arkivet.

Ressursgruppa dekker ulike fagområder. De kan sin kjemi! Tore Gjone Møller er kjemiingeniør av utdannelse, og begynte i Jahres fabrikker i 1967. Han har blant annet vært driftsansvarlig for både fettsyreanlegget, herdingsanlegget og transport/lager. Også Hjalmar Sääv, kan kjemi, utdannet som han er på NTH kjemilinjen og ansatt i laboratoriet siden 1971. Først som laboratorieingeniør, senere som laboratoriesjef. Svend Erik Svendsen ble ansatt som konstruktør og tegner i 1967, men fikk også ansvar for tegningsarkivet samt innkjøp av teknisk materiell, alt fra spikere til store anlegg. Kåre Tornås begynte som kjelepasser i fyrhuset i 1980, var driftsassistent i den såkalte kullperioden, og avanserte til fyrmester fra 1992 med ansvar for alt av kjeler og dampanlegg i bedriften.

For en arkivar beriker det arbeidsdagen å jobbe sammen med noen som har så mye fagkunnskap. De har full oversikt over hvilke prosjekter som er gjennomført og hvilke som ikke er realisert. Og prosjekter var det mange av. Ressursgruppen kjenner dessuten kundene, konkurrentene, organisasjonen og produktene. De har arbeidet i timevis med å identifisere personer og begivenheter på fotografiene.

«Husker dere…»

Jahre-gutta har også fortalt mange historier som arkivet ikke forteller noe om. Stemningen har alltid vært god, og mimringen har skapt mye latter. Arbeidet vi med lønnsjournaler, kom det tørt fra Kåre at han fikk lønn, mens de andre i gruppa fikk gasje. Fint skulle det være for noen. «Hvem har hatt selveste PST-sjefen til å male vegger?» spurte gutta meg, og svaret var selvsagt Jahres fabrikker. Marie Benedicte Bjørnland er nemlig datter av administrerende direktør Ivar Bjørnland og hadde sommerjobb på bedriften som ung. Med direktør Bjørnland, som begynte i 1982, ble også den såkalte «du-perioden» innledet – da ble det bestemt at man ikke lenger skulle si De.

Man tok ikke alltid stillingsinstruksen så bokstavelig, heller. Det hendte nemlig at noen av de ansatte måtte utføre snømåking og plenklipping hjemme hos administrerende direktør. Og av og til kunne man selv dra fordel av å jobbe i bedriften; under krigen byttet gjerne de ansatte spisefett mot mat og brennevin. Produktfremstillingen medførte også at det var rikelig med sprit «på huset», noe som skapte noen morsomme historier i ettertid. Som da en ansatt smakte på analysespriten, falt av sykkelen rett utenfor porten på vei hjem fra ettermiddagsskiftet, og ble funnet sovende i veikanten. Utallige morsomme historier har blitt fortalt mellom arkivbokser, permer og stabler med dokumenter. Man får inntrykk av at de ansatte var som en stor familie.

En raus bedrift

Jahre-gutta forteller om en raus bedrift. Skulle man flytte, fikk man gjerne låne både stor bil og flyttemannskap, til og med i arbeidstiden. Svend Erik forteller at han fikk låne snekkerverkstedet da han skulle lage nytt spisebord hjemme, og alle kontormøblene ble for øvrig også laget i bedriftens snekkerverksted. Det ble arrangert mange aktiviteter for de ansatte, med eget orkester, et bedriftsidrettslag og mange fine fester og utflukter. Ikke minst var bedriftshytta på Møsvatn populær. I 2018 er det fire år siden bedriften ble nedlagt, men pensjonistgruppen er fortsatt i gang. Det sier noe om hvor stor betydning arbeidsplassen har hatt for de ansatte.

Bedriftshistorien bevares

Kåre, Tore, Hjalmar og Svend Erik bringer bedriftshistorien videre. De har arbeidet frivillig i Vestfoldarkivet i snart to år, og prosjektet går sakte, men sikkert mot slutten. Arkivet vil være tilgjengelig for publikum i løpet av våren 2019.

Tilbake til det innledende spørsmålet: Hva er så spektrofotometeranalyse? Spektrofotometer er et instrument som brukes til å analysere kjemiske forbindelser i laboratoriet, sier Hjalmar. Og CBS står for Cocoa Butter Substitute. Så vet vi det.

Kilder

  • Arkivet etter Jahres fabrikker (ARS-A-1255).
  • Jahres fabrikkers pensjonistgruppe ved Svend Erik Svendsen, Tore Gjone Møller, Kåre Tornås og Hjalmar Sääv.

 


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2018.

Jahres Fabrikker AS var en viktig hjørnestensbedrift i Sandefjord i 80 år, og sikret generasjoner levebrød. Bedriften har også bidratt til å gi folket i byen identitet og tilhørighet.

Sandefjord er kjent for sin hvalfangst. Å sikre kildene etter virksomheter som har hatt forgreininger til denne næringen er viktig. Bevaring av arkivet etter Jahres Fabrikker bidrar til å gi et fullstendig bilde av byens næringslivshistorie.

 

Rund logo med hval og teksten JAKEFA Sandefjord
Logoen.
Svart hvitt oversiktsbilde av båter og industribygninger
Fabrikkområdet med hvalkokerier foran, 1960.
Svart hvitt fotografi av laboratorium med arbeidsbenker og utstyr
Laboratoriet, 1951.
Svart hvitt fotografi av tønner som skal lastes og skipsside
Lasting av fat, 1978.
Fotografi av fire menn og en dame ved et bord med papirer og permer
Ressursgruppa i aksjon: Å håndtere arkivmateriale etter kjemisk industri er ikke uproblematisk. Man møter mange vanskelige begreper og termer. Ressursgruppa består med sin høye kompetanse. Fra venstre: Svend Erik Svendsen, Kåre Tornås, Marit Slyngstad, Hjalmar Sääv og Tore Gjone Møller. Foto: Heidi Meen.