Historikk fra Skiringssal folkehøgskole

Vestfoldarkivet har arkivene etter de videregående skolene i fylket: hvilket vil si dagens videregående skoler, men også tidligere høyere allmennskoler (inkl. realskoler), gymnas, yrkesskoler, husmorskoler, landbruksskole og folkehøyskole.

Arkivet etter Skiringssal folkehøgskole har ytterårene 1876-2001 og gir samlet sett et rikt innblikk i skolens og elevenes virksomhet. Historien om skolen forteller også mye om norsk skolehistorie generelt.

To skoler

Skiringssal folkehøyskole ble etablert i 1876 under navnet Jarlsberg og Larviks Amtsskole, senere Søndre Amtsskole. I vedtaket, gjort av Jarlsberg og Larvik Amtsting i 1875, ble det gitt rammer for opprettelse av to skoler. Det ser likevel ikke ut til at den andre amtsskolen kom ordentlig i gang før i 1893. De to amtsskolene omtales da som Søndre og Nordre Amtsskole.

Opprettelsen av amtsskoler (fylkesskoler fra 1918, også omtalt som ungdomsskoler) kom som resultat av en bevisst politikk fra skolemyndighetene om å etablere amtsskoler i alle landets amt i denne perioden (vedtatt av Stortinget i 1875). Skolene skulle være et tilbud for bondeungdom om en videregående utdanning etter endt almueskole.

For å nå flest mulig elever, var skolene i utgangspunktet ambulerende og flyttet fra bygd til bygd. Skolen var gratis for elevene, utgiftene ble dekket av stat og amt i fellesskap. Kursene gikk over 30 skoleuker, enten over ett eller to år.

Kun for gutter i begynnelsen

Det første tilholdsstedet for Jarlsberg og Larvik Amtsskole var gården Ås i Sande, der skolen startet 7. januar 1876 med 44 elever  fra hele fylket. Skolen var i første omgang forbeholdt gutter, og kurset varte i 30 uker. Cand. theol. O. C. Bærøe ble ansatt som den første bestyrer, og la arbeidet opp etter de grundtvigske skole- og samfunnsideer.

I skolens jubileumsbok kan vi lese at Bærøe:

«Med glede så hvordan elevene vokste i dyktighet. Mange år etter at han var sluttet som skolestyrer i Vestfold, nevner han denne vekst og fremgang i elevflokken. Elevene ble, sier han, flinke til å gjengi kunnskapene i muntlig og skriftlig form, ofte i greie foredrag fra kateteret. Mest undret han seg over at så mange ble så flinke i norsk stilskriving. Mange stiler var så gode at Bærør – uten rettelser – lot stilene offentliggjøres i lokalavisene.»

Stiftet elevlag

Fra 1877 tok skolen også opp jenter, men med kurs på kun tre måneders varighet. Fagene det ble undervist i var kunnskapsfag som morsmål, historie, geografi, naturkunnskap, regning og utmålingslære, skrivning og tegning, sanglære, og senere sløyd. Jentene fikk undervisning i håndarbeid, fra 1897 også i husstell. I perioden 1913–1924 hadde skolen også en landbruksklasse.

Den Søndre Amtsskole ble fast, med egen skolebygning, i 1903, på gården Nordby i Sandar. Skolen skiftet da navn til Skiringssal ungdomsskole. I 1907 ble Nordre Amtsskole fast, med navnet Sverressal ungdomsskole (nedlagt i 1926 pga. manglende elevsøkning). I 1907 vedtok også amtstinget å etablere en ambulerende ungdomsskole for midtfylket.

I 1928 ble det stiftet et elevlag ved skolen. Skolens elever og tidligere elever kunne være medlemmer av laget. Det ble holdt medlemsmøter ca. to ganger i måneden, og det var forskjellig program med foredrag, diskusjon, opplesning, musikk og lek. Laget hadde egen håndskreven avis, «Hugleik».

Elevtallet ved skolen økte etter hvert, og det ble nødvendig med et større skolebygg. I 1935 stod det nye undervisningsbygget ferdig. Først i 1961 fikk skolen eget internat. Før dette bodde elevene enten hjemme, eller ble innlosjert privat i bygda.

Flere valgmuligheter og større bredde

Skolen ble omgjort til folkehøyskole i 1951, og tok navnet Skiringssal folkehøyskole. Den faglige utviklingen av skolen de neste tiårene fulgte utviklingen av folkehøyskolene for øvrig, med nye undervisningstilbud i takt med tida.

Etter hvert som mange av elevene hadde eksamen artium, falt de tidligere obligatoriske basisfagene ut, og det ble flere valgmuligheter og større bredde i undervisningstilbudet. Det ble bl.a. tilbudt undervisning i drama/teater, idrett/friluftsliv, forming, film og musikk. Det ble også arrangert studieturer utenlands.

Skolen har hele tiden vært drevet av Vestfold fylkeskommune (Jarlsberg og Larvik Amtskommune fram til 1918).

Arkivet består av både administrative serier, slik som møtebøker, årsberetninger, sakarkiv, regnskap og inventarprotokoller. Særlig årsberetningene gir et godt innblikk i skolens virksomhet, ved siden av de trykte jubileumsberettningene.

Videre inneholder arkivet elevrelaterte serier som dagbøker, karakterprotokoller og møtebøker etter elevrådet. Det er bevart elevarbeider i norsk og regning fra perioden 1903–1951, disse er sammenbundet pr. år. Det er også bevart en del foto fra skolen, i hovedsak skole/klassebilder som dekker perioden 1889–1979.

Det finnes også et arkiv etter skolens elevforening.

A-1321 – Vestfold fylkeskommune. Skiringssal folkehøyskole

A-1322 – Pa 256 – Skiringssal folkehøyskole. Elevlaget

Bildet viser en jenteklasse fra Skiringssal Folkehøgskole i 1906.
ANNO 1906: Klassebilde fra Skiringssal Folkehøgskole i 1906.
Bildet viser den tegnede forsiden på «Hugleik».
I lagsavisa «Hugleik» kunne elevene skrive om emner som opptok dem i løpet av skoleåret, og utfolde sine kreative evner med flotte tegninger.