Hvalfangere står over en hval på land.

Hvalfangstarkiver – Norges dokumentarv

Hvalfangstens storhetstid er for lengst forbi, men stadig forbindes Vestfold og Sandefjord med denne fangsten. Det er ikke uten grunn at byens kjøpesenter heter Hvaltorvet, museet heter Hvalfangstmuseet og at hvalbåten Southern Actor ligger til kai ved restauranten som (selvsagt) heter Kokeriet.

Men ikke alle er klar over at de mest sentrale arkivene etter den kommersielle hvalfangsten befinner seg i Vestfoldmuseenes arkivmagasin på Pindsle i Sandefjord, og at disse også er på listen over Norges dokumentarv.

450 hyllemeter hvalfangst

Arkivene etter hvalfangsten i Vestfold er mange og sammensatte, og er samlet av Hvalfangstmuseet, Slottsfjellsmuseet og Vestfoldarkivet. Storparten befinner seg i Vestfoldmuseenes arkivmagasin, der rundt 450 hyllemeter med privatarkiver direkte eller indirekte kan knyttes til hvalfangsten. Det er arkiver etter alt fra hyrekontorer, fagforeninger, rederier og verft, til privatpersoner eller butikker som sørget for varer ombord.

Arkivene rommer et vell av spennende fortellinger om Vestfold og nasjonens historie. Alt fra den lille historien knyttet til enkeltpersoners muligheter til å få mat på bordet her hjemme, til den store historien med annektering av nytt land til nasjonen Norge (Bouvetøya, 1927).

Seks monumenter

I nominasjonen til Norges dokumentarv ble seks dokumenter valgt ut som en slags monumenter for ulike sider og faser ved den kommersielle hvalfangsten og tiden da Norge var verdens største hvalfangstnasjon. Disse er:

-Svend Foyns dagbok

Det hele begynner med begynnelsen, altså med Svend Foyns utvikling av granatharpunen og hans nedtegnelser i en dagbok fra sel- og hvalfangst på Finnmarkskysten i årene 1862-1883. Tegninger av harpuner bakerst i boken viser at han i ledige stunder syslet med forbedringer av dette våpenet. Her ble den første spiren til hvalkanonen og den moderne hvalfangst lagt.

-Lisens til å drepe

En fangstlisens fra 1911 illustrerer at hvalfangsten flyttet fra områdene i nord til andre enden av kloden; Antarktis. Med denne lisensen fikk Hvalfangstselskapet AS Hektors tillatelse av britiske myndigheter til å fange hval i Sør-Shetlandsøyene og etablere landstasjon på Deceptionøya.

-Pastorens brev

Kristen Løken var prest og foredragsholder ved landstasjonen i Grytviken i 1912-1914. Hans samling av brev som ble sendt hjem til familien i Norge i disse årene er spennende lesning og uvurderlige kilder til det harde livet «sønnafor folkeskikken» for å bruke hans egne ord.

-Snekkerens fotografier

Det samme er Theodor Anderssons fotografier fra Grytviken. Andersson var snekkeren som etablerte seg som fotograf med salg av postkort til de ansatte. Bildene dokumenterer unike og ulike sider av arbeids- og hverdagslivet ved landstasjonen i årene 1926-32.

-Norvegia for Norge

I 1927 sendte reder Lars Christensen D/S Norvegia ut på utforskningsekspedisjon til Antarktis. Christensen ble på forhånd bemyndiget av UD til å annektere uoppdaget land for Norge. Skipsdagboken, som er ett av de seks monumentene, dokumenterer både selve reisen, det som foregikk om bord, forskning og annekteringen av Bouvetøya.

-Jahres opphalingsslipp

I 1928 bygget reder Anders Jahre et topp moderne kokeri for Hvalfangerselskapet Kosmos A/S. Opphalingsslipp og andre nyvinninger endret hvalfangsten slik at den ble pelagisk, det vil si at den kunne foregå til havs. Den første styreprotokollen for selskapet Kosmos A/S representerer den pelagiske fasen av hvalfangsten.

Hvalfangstarkiver.no

På nettsiden www.hvalfangstarkiver.no kan du selv bla i Svend Foyns dagbok eller dagboken fra Norvegia-ekspedisjonen. Du kan også lese pastorens brev eller studere flotte fotografier. Eller lese mer om hvilke andre hvalfangstarkiver som finnes, samt lære hvordan du kan finne frem i arkivene.

Om du er interessert i å ta en nærmere titt på et annet av de andre hvalfangstrelaterte arkivene, som ennå ikke er tilgjengelig på nett, må du ikke nøle med å ta kontakt med oss – og gjerne besøke oss på lesesalen. Det finnes også hvalfangstrelatert arkivmateriale i kommunale og statlige arkiver, samt i privat eie i Norge og utlandet. Flere utenlandske arkivinstitusjoner har viktig materiale til belysning av norsk hvalfangsthistorie.

 


Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i Arkivert 2016.

Hvalfangere står over en hval på land.
Fra landstasjonen Grytviken på Sør Georgia. Foto: Theodor Andersson
Denne artikkelen sto opprinnelig på trykk i Arkivert 2016.