Hvalfangsten i korte trekk

Gjennombruddet for den moderne kommersielle hvalfangsten kom med Svend Foyn på 1860-tallet og strekker seg helt frem til 1968, da den siste norske ekspedisjon deltok i pelagisk fangst i Antarktis.

Fra flenseplan ombord på flytende kokeri.
Fra flenseplan om bord på flytende kokeri Empire Victory, ca. 1946. Fra arkivet etter Viktor Steen-Karlsen. FOTO: Ukjent. Vestfoldarkivet.

I årene før første verdenskrig representerte hvalfangsten den største norske industrivirksomheten utenfor landets grenser. I 1912 var hele 58 norske hvalfangststasjoner i virksomhet verden over. Hvalfangsten var en vekstnæring av stor betydning for norsk økonomi.

Utover 1930-tallet ble Norges stilling som førende fangstnasjon imidlertid svekket. Nye nasjoner fikk større innpass, og overbeskatning av hvalbestanden var et faktum som ikke kunne tilsidesettes. Reguleringen av hvalfangsten kom under internasjonal kontroll og derved i større grad fristilt næringen.

Tre faser

Det har vært vanlig å operere med tre faser i den moderne kommersielle storhvalfangsten

1. Svend Foyn og Finnmarksfangsten 1864–1904

Den tidlige industrielle hvalfangst ble innledet med Svend Foyns utvikling av granatharpunen og bruken av dampdrevne hvalbåter. Fangsten ble drevet i Nord-Atlanteren og fra landstasjoner langs Finnmarkskysten. Finnmarksfangsten ble stoppet ved lov i 1904.

2. Verdensfangsten ca. 1883–1930

Hvalfangst spredte seg til alle verdens hav og kontinenter. Fangsten ble i større grad en industri og det ble fanget hval i Antarktis om sommeren og i tropene og nord-områdene om vinteren. Fangsten ble drevet fra landstasjoner eller fabrikkskip som lå oppankret i havner med tilgang på ferskvann.

3. Den pelagiske hvalfangsten ca. 1925–1968

Den tredje og siste fasen i moderne hvalfangst ble innledet med bruken av flytende kokerier på det frie hav. Oppfinnelse av opphalingsslipp og muligheten for produksjon av ferskvann om bord, gjorde fabrikkskipene i større grad uavhengige av landstasjonen for opparbeidelse av hval. I tillegg ble selskapene i større grad fristilt nasjonale konsesjonsbestemmelser. Ekspansjonen fortsatte utover 1930-tallet, og stadig nye nasjoner fikk innpass i næringen. Resultatet ble en økende overbeskatning av hvalbestanden og reguleringen av fangsten kom under internasjonal kontroll.

Se også:

Flensing av hval.
Flensing av hval, Leith Harbour, Syd Georgia, datering ukjent. FOTO: C.A. Gibson-Hill. Fra arkivet etter Viktor Steen-Karlsen. Vestfoldarkivet.