Bildet i svart/hvitt viser flere hyller med eksempler på aluminium.

Hvorfor Hydro Holmestrand?

Nordisk Aluminiumindustri AS (Nordisk) i Holmestrand ble etablert som datterselskap av AS Høyangfaldene, Norsk Aluminium Company (Naco) i Høyanger. Naco etablerte seg i Høyanger i 1915, men først i 1918 lyktes det selskapet å fremstille aluminium i tilstrekkelige mengder.

Planen var å eksportere metallet, men på grunn av første verdenskrig og høye tollmurer, ble det satset på å videreforedle råvaren i Norge istedenfor. Nordisk ble altså etablert i den hensikt å videreforedle aluminiumproduksjonen til moderselskapet i Høyanger.

Etableringen av Nordisk i Holmestrand var imidlertid et resultat av en feilslått satsing på å få innpass i hermetikkindustrien. Troen på aluminium som egnet materiale for hermetikkproduksjon hadde vært stor, og Naco etablerte seg først i nærheten av hermetikkindustrien for å sikre gode avsetningsforhold. Sammen med Skandinavisk Foilfabrik i Stavanger ble selskapet Nordisk Aluminiumindustri AS stiftet i Stavanger i 1917.

Etter hvert viste det seg at aluminium som hermetikkemballasje ikke var så velegnet som man først hadde trodd. Det er dermed ikke sagt at den opprinnelige satsingen på å få innpass i hermetikkindustrien ble lagt på is. Tiden var bare ikke moden ennå. Derfor ble andre typer varer som øl-tanker, melkespann, plateproduksjon til transportindustrien og ikke minst kjøkkentøy foreslått som satsingsområder istedenfor. En slik produksjon var imidlertid ikke i Skandinavisk Foilfabriks interesse, og aksjeselskapet ble oppløst allerede året etter.

Inngikk samarbeid

Naco måtte finne en annen samarbeidspartner. I 1918 inngikk selskapet et samarbeid med AS Sveiseverket i Holmestrand. Det var en liten privat bedrift som hadde startet opp med bearbeiding og videreforedling av ulike metaller i 1916. I tillegg til fabrikkbygninger og en arbeidsstokk med erfaring fra metallbearbeiding, hadde byen en infrastruktur som var avgjørende for etableringen av den nye bedriften.

AS Sveiseverket ble raskt kjøpt opp av Naco og omdøpt til Nordisk Aluminiumindustri AS. I 1919 startet den nyetablerte videreforedlingsbedriften opp produksjonen. Holmestrand og Høyanger utgjorde dermed to produksjonssteder som var gjensidig avhengig av hverandre. Nordisk hadde på dette tidspunkt kapasitet til å videreforedle ca. 1.000 tonn aluminium fra Høyanger.

Nordisk produserte både ferdigvarer og halvfabrikata, men det var bedriftens valseverk som sørget for de store volumene både i forhold til produksjon og investeringer. Ved å omarbeide valseblokker til halvfabrikata, som for eksempel plater til transportindustrien, rondeller til kjøkkentøyproduksjon og etter hvert også bånd til hermetikkindustrien, utgjorde valseverket den store og dominerende delen av bedriften.

Produserte kjent «kjøkkentøy»

Mest kjent av produktene er nok kjøkkentøy merket HØYANG. Folk flest forbinder Høyang med kokekar i alle størrelser, «kaffelars», «trillingkarene», saftkokerne og trykkokere, men få er klar over at merkevaren er utviklet i Holmestrand.

De første kasserollene i aluminium var tynnbunnet og beregnet for ved- og gasskomfyrer. De var rimelige på markedet, og kom raskt til å utkonkurrere både kobber- og støpejernsartikler. I tillegg til å konkurrere på pris, ble det også satset på salgskampanjer og reklame. I Aftenpostens nyttårsnummer i 1920 fikk kjøkkentøy fra Holmestrand rosende omtale og publikum ble oppfordret til å kjøpe norske husholdningsartikler i aluminium. Året etter, i 1921, ble så varemerket Høyang registrert. Varemerkenavnet, som henspeilte på råvareprodusenten i Høyanger, kom til å bli en kvalitetsbetegnelse på bedriftens kjøkkentøy.

Høyang-produktene etablerte seg i markedet først og fremst i konkurranse med tysk kjøkkentøy. De importerte varene var imidlertid preget av urent metall og tynt gods, og Nordisk valgte tidlig å satse på kvalitet for å fremme salget av sine produkter. I tillegg til tysk konkurranse fantes det også noen få norske aluminiumvarefabrikanter av betydning. Det var Triangel i Bergen, Furjo og Halden Aluminiumvarefabrikker i Halden og ikke minst, Il-O-Van Aluminiumvarefabrik AS i Moss.

De andre aluminiumvarefabrikantene satset i hovedsak på produksjon av kjøkkentøy. I Holmestrand derimot ble produksjonen fordelt på en rekke produkter. Målet var å øke aluminiumets bruksområder for å videreforedle mest mulig av råvareproduksjonen i Høyanger. Som sagt var det valseverket som sørget for de store volumene. I neste nummer tar vi derfor oss hvordan råaluminium fra Høyanger ble mottatt og behandlet når det ankom Holmestrand.