Internasjonal klimaforskning i arkivet

Hvilken interesse en kilde vil ha i fremtiden kan vise seg å være noe helt annet enn det opprinnelige formålet. Dette er gamle skipsprotokoller et eksempel på. Lite ante vel kapteinene som fylte ut disse, eller vi som har tatt imot dem, at de ville bli brukt i internasjonal klimaforskning hundre år senere.

Årsaken til dette er at disse gamle skipsloggbøkene inneholder side opp og side ned med værobservasjoner.  Kapteinen var nemlig pliktig til å dokumentere værforhold og ellers stort og smått som hendte i løpet av dagen. Skipsprotokollene var loggbøker over alt som skjedde om bord. I dag spiller altså disse loggbøkene en viktig rolle internasjonal klimaforskning.

Internasjonale forskere på lesesalen

Vestfoldarkivet har i år hatt besøk av Clive Wilkinson og Mariela Vasques, to forskere fra henholdsvis England og Chile. Wilkinson og Vasques er del av stort internasjonalt nettverk av forskere og samarbeider med ulike klimaforskningsmiljøer verden over.

De to har så langt arbeidet med materialet i tre uker. De avfotograferer skipsprotokoller fra siste halvdel av 1800- og store deler av 1900-tallet. Hensikten med denne digitaliseringen er å bruke meteorologiske data i klimaforskningen.

Isutvikling i Antarktis

Kunnskap om isutvikling i Antarktis er viktig for kunnskapen om klimaendringer. Siden 1970-årene har man studert og overvåket utbredelsen av sjøis i Antarktis ved hjelp av satellittbilder. Utfordringen kommer imidlertid når det gjelder tiden før man begynte med systematiske meteorologiske registreringer.

For å kunne forutse klimaendringer, er det nødvendig med kunnskap om vær- og isforhold tilbake i tid. Når man mangler systematiske meteorologiske værobservasjoner, blir skipsdagbøkene helt nødvendige. Særlig gjelder dette fjerntliggende deler av kloden.

Kapteinens nedtegnelser

Nå viser det seg at gamle skipsloggbøker kan gi uvurderlig kunnskap om vær- og isforhold helt tilbake til 1800-tallet. Flere ganger i døgnet skulle styrmannen notere ned opplysninger om skipets kurs, vær- og vindforhold og spesielle observasjoner eller hendelser. Slike nedtegnelser var (og er) lovpålagte og skipsjournalene er følgelig rettsgyldige dokumenter for bevisførsel ved navigasjonsuhell eller andre forhold.

Spennende metode

Digitaliseringsarbeidet er en videreføring av det internasjonale prosjektet ERA–CLIM; European Reanalysis of Global Climate Observations. Prosjektets formål er å kartlegge og digitalisere loggbøker og andre relaterte marine data og metadata fra arkiver over hele kloden. Informasjonen legges inn i ICOADS; International Comprehensive Ocean- Atmosphere Data Set. De historiske dataene blir så brukt i klimaforskning; blant annet for å kunne forutse fremtidens klima.

Digital dugnad

oldweather.org legges skipsprotokoller ut tilgjengelig for digital dugnad – det vil si at interesserte der ute kan bidra til å transkribere innholdet – altså «oversette» fra håndskrift til digital skrift slik at det blir lettere tilgjengelig for både forskere og andre.

Jakten på kildene

Det finnes betydelige mengder med loggbøker i arkivinstitusjoner og museer flere steder i verden: i Storbritannia, USA, Tyskland, Frankrike, Finland, Chile, Argentina og sist, men ikke minst; i Norge.

I Vestfoldarkivet oppbevares store mengder arkiver etter rederier og hvalfangstselskaper. Vestfold er landets hvalfangstfylke, og Sandefjord har Europas eneste spesialmuseum for hval og hvalfangst (Hvalfangstmuseet).

Protokollene er hentet fra Tønsberg-rederier og hvalfangstselskaper fra Sandefjord. Sistnevnte er loggbøker overført fra Hvalfangstmuseet til Vestfoldarkivet i løpet av det siste året. Foruten skipsjournaler finnes også relevante data i fangstdagbøker og i såkalte døgnrapporter.

Relevante kilder andre steder i Norge?

Etter at digitaliseringsarbeidet i Vestfoldarkivet er gjort ferdig, blir neste skritt for Wilkinson og Vasques å kartlegge hva som finnes av loggbøker i andre arkivinstitusjoner i Norge. Selv om hvalfangsten står sentralt med hensyn til værobservasjoner i Antarktis, kan det også være aktuelt å se på journaler fra fraktfart så lenge skipene gikk i fjerntliggende havområder.

Gjensidig nytte

Vestfoldarkivet legger til rette før digitaliseringen og gjør noe etterarbeid, men får til gjengjeld digitale kopier av alt materiale som er skannet.  Digitalisering er ressurskrevende, og de store mengder loggbøker det er snakk om ville neppe ha blitt digitalisert hadde det ikke vært for deltakelse i klimaprosjektet. Digitaliseringsprosjektet bidrar også til at vi får katalogisert og registrert relevante og etterspurte arkiver.

Katalogisering og kjennskap

Katalogisering er en forutsetning for å kunne utføre en systematisk og fullgod skanning. Det er også helt klart at dette har gjort oss bedre kjent med loggbøker som historisk kilde; hva de inneholder av dokumentasjon. Foruten rene værobservasjoner, ser vi at det også finnes en del opplysninger om andre forhold som var av betydning i den gitte situasjonen, for eksempel skader på utstyr, uhell og sykdom om bord.

Bevaringsverdi

Det er interessant at skipsjournalene, etter at de har mistet sin opprinnelige funksjon som rettsgyldige dokumenter, kan få stor verdi i en helt annen sammenheng.  Dette viser hvor vanskelig det er å vite hvilke kilder som etterspørres i fremtiden og til hvilke formål – en evig utfordring når arkivaren skal vurdere dokumenters bevaringsverdi. Plutselig kan en kilde – som disse skipsjournalene – få en uventet og fornyet interesse.


Kilder:


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2016.

Visste du at en av Vestfoldmuseenes skipsjournaler er del av Norges dokumentarv?
Les mer om skipsjournalen fra ekspedisjonen som førte til annekteringen av Bouvetøya i 1927 på hvalfangstarkiver.no

Tre personer - to sitter ved lesesalsbord og en står ved siden av.
Forskerne Clive Wilkinson og Mariela Vasques på lesesalen med arkivar Marit Slyngstad. Foto: Heidi Meen
Forsiden på en brun protokoll det står dekksdagbok på en gulnet etikett - samt håndskrevet Gos VIII
Skipsjournal tilhørende hvalbåten Gos VIII, eid av hvalfangstselskapet Pelagos.
Åpen loggbok med både trykket tekst og håndskrift
Skipsjournal tilhørende hvalbåten Gos VIII, eid av hvalfangstselskapet Pelagos. Fører Johannes Andreassen har notert posisjon, vind og sjøgang. "Stoppet oppunder isen kl. 07.00. Ligger og driver." (16. februar 1951)
En skjermdump fra engelske Euronews med overskriften SPACE
Skjermdump fra Euronews og omtale av prosjektet.