Krise og kamp – Bygdefolkets krisehjelp

Bygdefolkets krisehjelp ble stiftet den 31. oktober 1931 for å hjelpe bønder i økonomiske vansker.

«Den nuværende krisen»

Bygdefolkets krisehjelp var en norsk politisk-økonomisk ad-hoc organisasjon. Dens virksomhet var begrenset til «den nuværende krise» som det het i § 1 i organisasjonens lover. Organisasjonens kampsaker var nedskrivning av gjelden, rentelettelse og utsettelse med betalingen. De gjorde dessuten aktiv motstand mot tvangsauksjoner.

Protest og solidaritet

Organisasjonen ble oppfattet som en protestorganisasjon mot de etablerte partienes maktesløshet overfor den økonomiske krisen. Bygdefolkets krisehjelp hadde ingen forbindelse til landets jord- og skogbruksorganisasjoner, men bestod av et eget landsstyre, ulike råd, lokale og regionale lag.

Det ble aksjonert på ulikt vis. I protokollene etter organisasjonen finner vi blant annet et foredrag «hvorledes storkapitalen arbeider». På festen til i lokallaget i Ramnes der foredraget ble holdt, i 1934, ble det også kunngjort flere utkastelser fra gårder. 90 personer deltok på festen.

Et dokument med overskriften solidaritetsdokument fremholdt innbetalingsnekt til sparebankene som en vei ut av krisen [navnene i sitatet er anonymisert her]:

“Da det av flere autoriteter er uttalt at betalingsnektelse er den billigste og smarteste vei ut av krisen, stiller vi oss herved solidarisk for følgende: 1. Dersom ikke Våle sparebank vil gå med på en tilfredsstillende ordning for brødrene XX i Våle, samt gårdbruker XX i Våle, innen 20. mars 1934, nekter vi enhver innbetaling fra samme dato til Våle sparebank. 2. Likeledes nektes enhver innbetaling til samtlige banker i Vestfold fra 1. april 1934 – om ikke Vestfold bankforening trer støttende til – mot følgende banker i Vestfold: Våle, Sem og Nøtterøbanken. Denne siste må innen den tid ha ordnet sig tilfredsstillende med XX angående XX, Semsbanken med XX.”

Dødskysset i 1933

I 1933 gikk Bygdefolkets krisehjelp i valgsamarbeid med Nasjonal Samling. Krisehjelpen fikk med dette dødskysset av den «sterke» mann Vidkun Quisling. Organisasjonen slet med indre stridigheter mellom lederskap og fraksjoner våren 1935. Året etter ble Bygdefolkets krisehjelp oppløst.

Arkivmateriale i Vestfoldarkivet

Vestfoldarkivet oppbevarer to protokoller etter Bygdefolkets krisehjelp. Den ene protokollen har tilhørt lokallaget i Ramnes, mens den andre er landsstyrets protokoll.

Videre har vi også arkivet etter statsviteren Kaare Frøland. Frøland fremstiller Bygdefolkets krisehjelp i boken Krise og kamp (1962), og i hans eget arkiv finnes manuskriptet til boken, notater, avisutklipp, nedskrevne intervjuer, korrespondanse og annen dokumentasjon knyttet til Frølands forskningsprosjekt.

Arkivkataloger

Kilder

  • Frøland, Kaare: Krise og kamp. En krigsorganisasjon i norsk mellomkrigspolitikk. Universitetsforlaget 1962 (bokhylla.no)
  • Nærbøvik, Jostein: Bønder i kamp. Bygdefolkets krisehjelp 1925-35. Det Norske Samlaget, Oslo 1991

Les også

Organisasjonens kampsaker var nedskrivning av gjelden, rentelettelse og utsettelse med betalingen. De gjorde dessuten aktiv motstand mot tvangsauksjoner.

Bildet viser en mørk protokollforside med en litt avrevet etikett der det står skrevet Bygdefolkets krisehjelp 1931 for hånd
Forsiden på protokollen til Bygdefolkets krisehjelps landstyre, som er avlevert til Vestfoldarkivet. Protollen dekker perioden 1931 til 1936. Foto: Marit Slyngstad.
Bilde av et ark med trykket heading der det står Tegningsliste for bygdefolkets krisehjelp i Vestfold fylke i henhold til vedtatte lov. Det står noe skrevet for hånd helt øverst på arket.
Medlemmer betalte kr. 1 som innskrivningsavgift. Kontingenten varierte med gårdenes størrelse. For eksempel en gårdbruker som eide en gård opp til 50 mål, måtte betale kr. 2, mens de største gårdene på over 200 mål måtte ut med kr. 4. Foto: Marit Slyngstad.
Bildet viser forsiden til en bok i rødt og sort med teksten Kaare Frøland Krise og kamp på. Boken ligger på et håndskrevet dokument.
Kaare Frøland fra Ramnes i Vestfold skrev bok om Bygdefolkets krisehjelp. Krise og kamp (1962). Under ligger referat fra det første ordinære møtet i Oslo 31. oktober 1931. Man kan lese at flere hundre gårdbrukere og småbønder fra hele Østlandet og også fra andre steder i landet, møtte opp. Foto: Marit Slyngstad.