Malt illustrasjon av svart skip

Navigasjonsundervisning i fangenskap

I Vestfoldarkivets magasin er det bevart tre håndskrevne og vakkert illustrerte lærebøker i navigasjon. Disse er skrevet av unge menn i engelsk fangenskap under Napoleonskrigene. Den opplæringen de fikk i fangenskap var på mange vis oppstarten til navigasjonsundervisningen på 1800-tallet.

Tidlig på 1800-tallet var England i krig med Danmark–Norge og tusenvis av norske og danske sjøfolk ble tatt til fange og plassert i fangeleirer. Mange av de norske fangene satt på prisonskipene som lå i bukten ved Chatham, sørvest for utløpet av Themsen.

Prison og prisonskip

Prison er det engelske ordet for fengsel, men ordet har fått en egen betydning på norsk. Nemlig fellesbetegnelsen for de fangeleirene som engelskmennene benyttet under Napoleonskrigene. I løpet av krigsårene satt nærmere 5000 norske sjøfolk «i prisonen». Det fantes både landprison og skipsprison, og det var store forskjeller på soningsforholdene. Fangene var for en stor del sjøfolk fra vanlige handelsskip som var kapret av engelskmennene. Vi finner menn og gutter i alderen 70 år og helt ned til 10 år.

Problemet med å få plass til de mange norske, danske og franske sjøfolkene som var tatt i forvaring, løste engelskmennene ved å plassere fangene på skip som lå langs med kysten. Det var for en stor del kaprede franske og danske skip som ble bygget om og benyttet som flytende fangeleirer. De dårligste forholdene var å finne nettopp om bord på disse skipene.

Fangenes kår om bord

Forholdene om bord var ytterst spartanske og forpleiningen elendig. På et enkelt fartøy kunne opptil 900 mann være trengt sammen under dekk. Fangerapportene forteller oss at man ved ankomsten til skipet fikk utlevert en hengekøye og et teppe, samt en fangedrakt som bestod av en gul trøye, bukser og et par tresko. Fangene hadde ikke tillatelse til å oppholde seg på dekk, og alle luker under dekk var spikret igjen, kun en liten glipe slapp inn frisk luft og et sparsomt daglys. Matrasjonen for en uke var to pund brød, litt salt og vann per mann. Etter hvert ble kosten noe bedre og supplert med både kjøtt, spekesild og poteter.

Den norsk-danske sjømannspresten Ulrik Fredrik Rosing (1776-1841), som var stasjonert i London, kom til å få en sentral rolle for å bedre fangenes kår. Han stiftet et understøttelsesfond som samlet inn penger til å kjøpe ekstra matrasjoner, såpe, tobakk, klær og bøker. Han sørget også for å formidle kontakt mellom fangene og familiene hjemme, og samlet inn og fordelte gaver i form av penger, klær og annet utstyr.

Undervisningstilbud om bord

Rosing fikk gjennom sitt sterke engasjement for fangene også en stor betydning ved å organisere et undervisningstilbud. Han var opptatt av tidens nye moderne undervisnings system, Bell-Lancaster metoden, som kort fortalt bestod i at eldre elever skulle undervise yngre etter et nøye fastsatt system. På denne måten kunne store grupper få undervisning med få ressurser.

Slik kom Rosing til å bidra til en omfattende religions- og navigasjonsundervisning om bord på skipene og i fangeleirene på land. De fleste av fangene var sjøfolk av lavere grad som nå fikk muligheten til å få opplæring i navigasjon. Gjennom fangenes brev og beretninger kan vi få et inntrykk av hvordan undervisningen foregikk om bord på prisonskipene.

Skipsoffiserer underviste etter et fastsatt program til bestemte tider. Undervisning og oppgaveløsning foregikk ved små bord som ble satt opp ved lukene for å få mest mulig dagslys. For midler fra understøttelsesfondet ble det kjøpt inn lærebøker, skrivetavler, papir, passere, penner og blekk. De som underviste fikk et honorar og eleven måtte betale et mindre beløp. Det viser regnskapene for understøttelsesfondet, som har oversikter over de som underviste og hvilken lønn de fikk.

Navigasjonsbøker – svennestykker i styrmannskunst

Elevene skrev av en trykt lærebok, men inkluderte sine egne beregninger og oppgaveløsninger. Ved å se nærmere på innholdet i de tre bøkene vi har, ser vi bredden av det omfattende pensum som «en styrmann bør være kyndig om». Elevene ble blant annet undervist i styrmannskunst, lengdeberegninger, geometri og språk. Det ble også avholdt eksamen, med en «Commission» som gav karakterer og utstedte en form for eksamensattest.

Navigasjonsbøkene er preget av høy kvalitet og vakre illustrasjoner. De ble på sett og vis elevens svennestykke. I en av de håndskrevne navigasjonsbøkene står det: «Styrmandskunsten er en Videnskab som lærer hvorledes man skal kunne vite sitt nåværende Sted i søen og hvorledes man bør indrette sin seilas for at komme til sitt agtede Sted.»

To sjøfolk og deres svennestykker

Nå skal vi stifte bekjentskap med to av de tre sjøfolkene vi har navigasjonsbøker etter.

KNUD HEIDEMARK var en av de mange som satt i prisonen under Napoleonskrigene. Han var født i 1793 i Andebu, og var bare 14 år da han mønstret på handelsfartøyet «Tvende brødre» i Larvik. Skipet ble imidlertid etter kort tid oppbrakt av engelskmennene, og gutten satt nesten fire år i prisonen på fangeskipet «Bahama» ved den engelske havnebyen Chatam.

I løpet av de årene utarbeidet han sin lærebok: «Navigation eller Styrmandskunst – Udregnet og indzifret efter Hrr Professor Lous Skatkammer…» Boken er datert 1810 og er inndelt i to deler som tilsammen viser «alt det en styrmand må være kyndig om». Bokens 123 sider er rikt illustrert, og med sirlig håndskrift er formler og regelverk skrevet ned.

Etter frigivelsen kom Heidemark tilbake til Vestfold, og flyttet etter hvert til Sandefjord. Han fikk en lang karriere til sjøs, både som skipper og reder, blant annet for briggen «Constitution». Heidemark kjøpte seg hus i Bugaardsgaden i 1830 og giftet seg året etter med sin niese Karen Petra Wright. Sammen fikk de fire barn.

ANDERS OLSEN FEEN var matros og født i 1783 i Stokke. Han giftet seg i 1804 med Marie Christensdatter fra Vestre Wahr, og tre år senere mønstret han på handelsfartøyet «Fortuna». Skipet ble oppbrakt av engelskmennene og mannskapet tatt i arrest og ført til Portsmouth. Olsen satt i fangenskap om bord på prisonsskipet «Haabet» i to år, fra august 1807 til desember 1809. I navigasjonsboken han skrev under fangenskapet, står det at han ble undervist og utlært av Nicolay Gundersen M[?] fra Kristiania. Olsen kom seg velberget tilbake til Stokke, men døde få år etter sin hjemkomst.

Viktig navigasjonsopplæring

På grunnlag av navigasjonsbøkene og annet kildemateriale ser man at navigasjonsundervisningen i prisonen har hatt et betydelig omfang. De som fikk navigasjonsundervisning fortsatte ofte sin yrkeskarriere til sjøs etter endt fangenskap, og boken ble benyttet som et oppslagsverk.

Mange av de tidligere prisonsfangene som deltok i undervisningene startet opp privat navigasjonsundervisning når de vendte hjem, og dette ble på sett og vis oppstarten for de navigasjonsskolene som ble etablert rundt 1839 i sammenheng med at Norge fikk sin første egentlige navigasjonslov.

Kilder:

Navigasjonsbøkene etter:

 


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2017.


Les på Digitalarkivet


Eksempler på sider fra navigasjonsbøkene

De som fikk navigasjonsundervisning fortsatte ofte sin yrkeskarriere til sjøs etter endt fangenskap, og boken ble benyttet som et oppslagsverk.

Malt illustrasjon av svart skip
Knud Heidermark har antagelig stått om bord på "Bahama" og tegnet akvarellen av fangeskipet Irresistible som begge lå utenfor Chatham.
En tegning av et seilskip med dansk flagg
Skipet Fortuna tegnet av Anders Olsen Feen (utsnitt fra navigasjonsboken).
Håndetegninger og tekst fra navigasjonsbok
Fra Heidemarks navigasjonsbok, s. 150
Coveret til boken Sorttjærede ligkister
Boken "Sorttjærede ligkister" av Niels Bjørn Hansen. Den handler om danske og norske krigsfanger i England 1807-14 og en av illustrasjonene er fra Vestfoldarkivet.