Bildet i svart/hvitt viser en seilbåt i Åsgårdstrand.

Om Åsgårdstrand

Åsgårdstrand er en av to byer i Horten kommune i Vestfold fylke. Åsgårdstrand ble etablert som ladested for ca 450 år siden på grunnlag av trelastutførsel, skipsbygging og skipsfart. Åsgårdstrand har senere vunnet internasjonal oppmerksomhet som kunstnerby gjennom Edvard Munchs lange tilknytning til stedet.

I dag er Åsgårdstrand et aktivt lite bysamfunn med ca. 3.000 fastboende. Med sin beliggenhet ved Oslofjorden, med sin godt bevarte trehusbebyggelse og smale gater, cafeer, gallerier og rolige tempo er Åsgårdstrand en liten perle. Eller for å si det med Edvard Munchs egne ord; «det vakreste av alle steder langs Oslofjorden».

Historisk om Åsgårdstrand

Langs kysten av Vestfold har en rekke av våre fremste billedkunstnere hentet inspirasjon og motiver om sommeren. Sterkt påvirket av naturalismens, og senere impresjonismens krav om å male i friluft, trakk kunstnerne ut av atelierene og søkte egnede steder i naturen.  Spesielt fremsto kystlandskapet med sine intense og ofte raskt skiftende lysforhold som en tiltrekkende utfordring.

Slike steder fant man bl.a. i Vestfold. For naturalistene betydde lys først og fremst sollys. Og, med sitt klimatisk sett gunstige beliggenhet, kunne Vestfold tilby flere soldager enn noe annet sted i landet. Dessuten var veien fra Christiania med dampbåt kort. Etter at Vestfoldbanen ble åpnet i 1881, ble «solkysten» enda lettere tilgjengelig.

Turismen – en viktig lokal næringsvei

Da Munch i 1885 besøkte Åsgårdstrand for første gang, var stedets storhetstid knyttet til trelast på hell. Nå var det turismen, både kunstnere og badegjester, som var blitt den viktigste lokale næringsvei. Allerede i begynnelsen av 1860-årene begynte Åsgårdstrand å tiltrekke seg sommergjester fra i første rekke Christiania.

I 1862 ble det første strømbadet anlagt, og på 1880-tallet var den lille byen for lengst etablert som et populært og mondent badested med bl.a. varme og kalde sjøbad. I 1890-årene lå antallet badegjester på ca 1.000 personer årlig. Det var over dobbelt, og i enkelte år nærmere tre ganger, så mange som det lokale innbyggertallet.

Flere sommerpensjonater og hoteller så dagens lys, men mange tilreisende tok inn hos de fastboende som selv flyttet ut i bryggerhuset. Virksomheten ga den langt fra velstående lokalbefolkningen et kjærkomment økonomisk tilskudd. I 1912 fantes det 95 privatboliger i Åsgårdstrand. Av disse var det bare et fåtall som ikke huset sommergjester.

Hotellene var en verden for seg

Foruten å ta imot faste sommergjester og tilreisende, kunne hotellene være spisested for gjester som leide seg inn privat uten å føre egen husholdning. Hotellene fikk etterhvert også betydning for badegjestenes underholdning, med kunstneriske innslag, konserter og dans. Her hersket en helt egen stemning, som beskrevet av Christian Gierløff;

«Hotellene var en verden for seg, en høyere verden, eid og styrt av damer av gammel overklasse: Der var den lille frk Krohg, med silkesalop over skuldrene og ørehatt. På hennes Grand ( Thon hotell i dag), var det nesten som å bli opptatt i  Adelstanden når en ble godkjent til å få værelse. Ikke mindre kresne om sitt ”Central”s omdømme var frøknene Maja og Valborg Blom av amtmannsfamilien fra Drammen, og senere frk Steffens om sitt ”Victoria”. En eksklusiv aristokratisk air var der også om postkontoret, med de tre frøkner Andersen som satt i sitt utsøkt fine gamle hjem og broderte.»

Gierløff skriver også om Samlaget, i dag sjømannsforenings lokale. Den gang huset bygningen det lokale alkoholutsalget og var et sentalt sosialt samlingssted:

«Samlaget på torget, et vennig, søtt vinduftende dunkelt lite butikkrom, var ikke bare den bærende midtaksen for de kommunale finanser, det var også byens nyhetsbørs m.m. Ti øre for en dram, litt dyrere ble jo en friskt brusende pjolter over disken. Hele utvalget av vin, brennevin og øl og hele atmosfæren minnet mest om franske skjenkestuer. Det var alminnelig rundt om i hjemmene å sende småbarna sine bort tilo «Tommesen på Samlaget» etter en halvflaske eller to. Understøttet av seilere fra hele fjorden ble Åsgårdstrand lenge som en mannegjev borg om Tommessenog hans vinranker – mot alle avholdsbevegelsens flodbølger.»

Den eksplosjonsartede utviklingen av denne nye fritidskulturen var et borgerlig fenomen, forbeholdt de bedrestilte i samfunnet. Bade- og kurstedene ble ikke bare populære på grunn av sine helsebringende rekreasjonstilbud. De ble også treffsteder med selskapelighet og underholdning. Her møtte man likesinnede til mer uformelt sosialt samvær.

This post is also available in: English (Engelsk)

Bildet viser Edvard Munchs gate.
Edvard Munchs gt. FOTO: Solfrid Sakkariassen
Bildet viser fjorden fra Åsgårdstrand.
Fjordblikk. FOTO: Solfrid Sakkariassen