Pæreslang på en søndag

Larvik er en by stappfull av spennende historie og monumenter som minner oss om den. Noen minnesmerker er blitt så selvfølgelige at vi til slutt ikke ser dem for hva de er.

Som tårnet på Larvik kirke, eller Treenighet kirke som den opprinnelig ble kalt. Tårnet er yngre enn selve kirken, som ble innviet i 1677. Da hang kirkeklokkene i et klokkehus som sto oppe på fjellet, ut mot sjøen. Det gikk mer enn 20 år fra første initiativ ble tatt til byggingen av et skikkelig kirketårn, til det sto ferdig i 1761.

Toppen av spiret fikk en stor kobberkule som symbol for evigheten, og over denne satte grev Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig en vindfløyel med sitt speilmonogram og grevekronen. Ingen skulle være i tvil hvem som var byens herre og kirkens eier.

Greven het Frederik Ludvig Danneskiold Laurvig og var den tredje i rekken av til sammen seks grever. Dette var mektige menn som la premissene for dagens Larvik.

Tatt på fersken

Gjennom byens historie dukker det stadig opp situasjoner og hendelser der greven, som sjelden var til stede i egen person, likevel griper inn innbyggernes liv. I stort og smått. Følgende historie hører til de «små» hendelsene og handler om to uheldige løsarbeidere som droppet gudstjenesten og snek seg inn i Residensens (Herregårdens) have en søndag formiddag:

Den 13. oktober 1684 innstevnet borgermesteren Jan Svenske og Tarald Olsen «fordi de under prediken den 28. september hadde overkløvet Hans Høye Excellences have og rapset av trærne». Tollbetjent Stephen Schram, hans tjener Joachim og gårdsfogden Peder Skåning ble kalt inn som vitner i saken.

Under viteprovet forklarte de at ryktet hadde gått på kirkebakken om uvedkommende som befant seg i haven. Den lå langs kirkeveien for en del av byens innbyggere, som altså hadde fått et glimt av ukjente bak det høye plankegjerdet.

Joachim fikk med seg hovednøkkelen og gikk for å sjekke. Han låste opp den ytterste porten og der så han både Tarald Olsen og Jan Svenske som spiste på en pære.

Forakt for Guds ord

Under rettsaken spurte borgermesteren Jan Svenske hvordan han våget å gå i haven under preken, når ikke Hans Høye Excellences gartner var til stede. Og hva hadde de under pæretreet å gjøre? Jan svarte at han og Tarald hadde gått gjennom Herrens gård og begge portene, og videre inn i haven før preken, fordi de skulle bære ut et skap. Under prekenen hadde de gått tilbake for å lete etter en tommestokk. Han nektet ikke for å ha gått ned til pæretreet, men det var for å se seg om «det var min dumdristighet, at jeg det gjorde».

Tarald svarte for sin del at han hadde gått inn sammen med Jan for å lete etter tommestokken, men at han også var nysgjerrig og hadde gått bort til fontenen. Han så Jan plukke av pæretreet, men hvor mye han tok var ikke godt å si.

Saken endte med dom for begge fordi de hadde gått i grevens have på søndagen når andre var til preken. Dessuten hadde Jan hadde trolig fylt lommene med stjålne pærer. Dette var forakt for Guds ord og det hadde forarget menigheten. De måtte derfor bøte 3 mark hver og være undergitt kirkens disiplin.

Kilder

  • O.A. Sørensen. 1901. Af Larviks historie. Uddrag af Larviks gamle Skifteprotokoller
  • Wassberg og Nord. 1976. Ett med sin by. Larvik kirke 300 år.
Les mer om Larviks byhistorie
Byhistorie