Prosjekt hvalfangstarkiver

Vi har  fått prosjektmidler av Riksarkivaren til å ordne, tilgjengeliggjøre og formidle en rekke arkiver knyttet til hvalfangstnæringen. 

Norge var en av verdens største hvalfangstnasjoner, og denne hvalfangsten har satt spor etter seg i Vestfoldsamfunnet, både økonomisk og kulturelt. Disse sporene finnes i arkivene og Vestfoldmuseene har i overkant av 500 hyllemeter med arkiver etter hvalfangsten. Hvalfangstarkivene er på Norges dokumentarvliste og reflekterer en næringsvirksomhet av stor samfunnsmessig betydning regionalt og nasjonalt gjennom mer enn 100 år.

Helhetlig samfunnsdokumentasjon

I Vestfold førte et samspill mellom økonomisk satsing, teknisk nyvinning og spesialisert mannskap til at Norge ble en ledende hvalfangstnasjon. Dokumentasjonen etter hvalfangsten derfor henger tett sammen med anden næringsvirksomhet i regionen. Det arbeides for tiden med arkivene etter verftsindustrien (som bygde mange hvalbåter) og Jahres Fabrikker som var en viktig råstoff-foredler. Sistnevnte virksomhet brukte som hovedprodukt hvalolje til produksjon knyttet til belysning, smøremidler, framstilling av fettstoffer i bl.a. margarin, såpe- og malingsindustrien.

For å sikre en helhetlig samfunnsdokumentasjon, er det vesentlig å sørge for at man bevarer arkivene etter råstoffleverandørene, altså hvalfangstselskapene. Derfor er arkivene etter en rekke andre sentrale aktører som Sæbjørnsens hvalstasjon en del av prosjektet. Dette vil være av betydning for å få et fullstendig bilde av områdets næringslivshistorie.

Tilgjengeliggjøring

Som historisk tema undersøkes hvalfangsten fra stadig nye vinklinger og Vestfoldarkivet får ofte henvendelser om ulike spørsmål knyttet til hvalfangsthistorien og har jevnlig besøk på lesesalen av forskere fra inn- og utland.

Arkiver knyttet til hvalfangsten er nå, med noen få unntak, oppbevart hos Vestfoldarkivet. Innsyn forvaltes av Vestfoldarkivet som behandler henvendelser og veileder på lesesal. I samarbeid med ansatte på Hvalfangstmuseet, som er eksperter på hvalfangsthistorie, har vi et potensielt bra tilbud til publikum. Men for å kunne betjene forskere og andre interesserte på en best mulig måte, er det en forutsetning at hvalfangstarkivene er systematisert og katalogisert.

Erfaringsmessig er forespørslene knyttet til hvalfangstnæringen av en slik karakter at dokumentasjonen som søkes, er å finne i flere arkiver. Det er gjerne en strukturell forbindelse mellom flere hvalfangstselskaper og arkivene, hvilket tilsier at alle arkiver må være ordnet for at man skal kunne hente ut tilstrekkelig relevant dokumentasjon til den som etterspør.

Prosjektet forventes ferdigstilt første halvpart av 2020.

Hvalfanger foran en hval på land
Hvalfanger i Grytviken. Foto: Theodor Andersson, Hvalfangstmuseets fotosamling.
Blyanttegning av måker og hav med teksten albatrosfangst under
Tegning fra dagboken til kaptein Anders Harboe Ree fra 1906. Ekspedisjonen til Crozet-øyene i Sydishavet endte med forlis. (Arkiv A2160, Vestfoldarkivet)