Sort-hvitt bilde av unge kokker i uniform på et stort kjøkken

Sandefjord kokk- og stuertskole – Landets eldste

Visste du at Norges første stuertskole ble opprettet i Sandefjord i 1893? Initiativet kom fra skipsreder og konsul Johan Bryde.

Skipskost på agendaen

Dette var en tid der mulighetene for å skaffe frisk og næringsrik proviant om bord var blitt bedre enn den hadde vært. Skipsprovianten var både sunnere og hadde lenger varighet, men likevel var skipskosten jevnt over lite tilfredsstillende, og det ble påpekt at den dårlige kosten førte til misnøye blant mannskapet. Skylden ble lagt på de ukyndige kokkene som ikke visste hvordan de best skulle bruke de råvarene de hadde til rådighet eller hvordan de skulle legge opp til et variert kosthold.

«De bruger ikke, vad de får under Hænder, med Forstand, og de bringer derfor ikke ud av Maden hvad de burde, og heller ikke forstaar de at tilveiebringe den fornødne Afvexling i Maaltiderne.» (Norges Sjøfartstidende, 10. juli 1890.)

Tiden var med andre ord moden for å gi vordende skipskokker og stuerter den samme muligheten til utdanning som navigatører og maskinister nå hadde fått.

Initiativtaker Johan Bryde

Johan Bryde (1858–1925) var sønn av skipsreder J. M. Bryde, som blant annet har gitt navn til Brydedammen i Sandefjord og som også arbeidet for å fremme sjøfarten og sjømannsstandens utvikling, blant annet ved å danne Sandefjord og Omegns Sjømandsforening i 1880.

I 1893 hadde Johan Bryde en sentral posisjon i norske skipsfartkretser og han hadde vært en av initiativtagerne til stiftelsen av Den norske Skibsførerforening i 1889. Han var også medlem av en statlig sjømannskomité som blant annet jobbet med maritime skole- og velferdssaker, noe som antagelig var grunnen til at han kjente til de nyopprettede stuertskolene i Storbritannia.

Den første stuertskolen hadde blitt dannet på privat initiativ av skipsredere i Glasgow på slutten av 1880-årene. I 1892 kom lignende skoler i Liverpool og London – da med statsstøtte. Samme år foreslo Johan Bryde overfor den lokale avdelingen av skipsførerforeningen at de skulle arbeide for opprettelsen av en maritim kjøkkenskole. Dette skriver Einar Salmén i 100-årsberetningen om Sandefjord kokk- og stuertskole fra 1993.

Sandefjords Stuertskole

Tirsdag 31. januar 1893 hadde Norsk Skibsførerforening i Sandefjord Johan Brydes forslag oppe til drøfting. Samme kveld opprettet de en arbeidsgruppe som skulle jobbe for å planlegge et kokekurs for stuerter i hjembyen. Komiteen besto av fire skipsførere; Christophersen, Jørgensen, Herland og G.M. Bryde (Johans bror).

Allerede fredag 10. februar var det tid for første skoledag på et fire ukers gratis prøvekurs. På denne beundringsverdig korte tiden hadde komiteen utarbeidet en redegjørelse for driften og skissert et undervisningsopplegg for prøvekurset, som de bestemte skulle gjennomføres så fort det var fire til seks påmeldte. På senvinteren begynte så forberedelsene til det første ordinære «stuertkurset». Dette tilbudet ble annonsert i september samme år.

12 elever søkte på det første kurset ved Sandefjords Stuertskole, som ble skolens navn. Oppstarten var 16. oktober 1893 og kurset skulle vare i cirka ti uker. Ni elever fullførte stuertskolen og ble med det landets første stuerter med eksamenspapirer. Alle kom fra Sandefjord og nærliggende bygder, og alle gikk ut med 1ste – altså beste – karakter. De ni var:

  • Hans Hansen, Gokstad
  • Hans Hansen, Helgerød
  • Lars Hansen, Lystad
  • Jacob Guli, Andebu
  • Anders Kristiansen, Sandefjord
  • Markus B. Marthinsen, Næss
  • Andreas Mathiassen, Stokke
  • Jacob Olaussen, Sandefjord
  • Jacob Pettersen, Andebu

Flere stuertskoler

Samtidig med opprettelsen av de første stuertkursene i Sandefjord, ble det drøftet å opprette lignende kurs i andre sentrale sjøfartsbyer i Sør-Norge, og i mai 1894 søkte Norsk Skibsførerforening Stortinget om bevilgning til drift av stuertskoler i Arendal, Bergen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo og Sandefjord. Det ble understreket at søknaden til kursene i Sandefjord viste seg å være større enn kapasiteten – og kommunen var ikke interessert i å dekke opp for underbalansen. Det å øke skolepengene, var ikke ansett som aktuelt. Vi må huske at dette var før Lånekassens tid.

I 1894 vedtok Stortinget at det skulle gis statsstøtte til denne typen skoler, og i de følgende årene ble det opprettet flere. Likevel kom mange av elevene på Sandefjord Stuertskole fra hele kyststripen mellom Hvaler og Skien. Fra 1894/95 het skolen Sandefjord og omegns stuertskole, kanskje for å understreke at dette primært skulle være et lokalt tilbud, men siden ble skolen igjen hetende Sandefjord Stuertskole.

Søkningen til skolene viste seg å være ujevn, og i 1920 var det kun fire skoler igjen. Men i 1967 hadde antallet økt til åtte. Fra 1947 var det også kokk- og stuertlinje ved fiskerifagskolen.

Sentral opplæringsinstitusjon

Kokk- og stuertskolen har vært sentral som opplæringsinstitusjon i Vestfold. Det var behov for fagfolk til sjøs, både i handelsflåten og hvalfangsten, og etterhvert ble også utdanningen viktig for hotell- og restaurantnæringen.

Skolen mottok statsstøtte og fra kommunene Sandefjord og Sandeherred, men i 1914 overtok Sandefjord kommune det økonomiske ansvaret. De første årene førte skolen en omflakkende tilværelse, lokalisert en lang rekke steder i byen. Først i 1916 fikk skolen faste lokaler i Kirkegaten 2, rett ved siden av Hotel Kong Carl og med Byskolen vis a vis. Der ble skolen værendefrem til samlokaliseringen i 1997. Unntakene var etter en brann i 1927 og i forbindelse med en større ombygging i 1952.

Retningslinjer for utdannelsen

I 1900 nedsatte Indredepartementet en komite for å utarbeide felles plan for stuertskolene. 2. mai 1906 kom «Almindelige forskrifter for de av staten understøttede offentlige stuertskoler».

Kokk- og stuertutdanningen ble etter hvert regulert gjennom lov av 1949 og reglement av 6. mars 1961. Ifølge bestemmelsene varte kokkeskolekursene 40 uker og stuertkursene 30 uker, basert på bestått kokkekurseksamen.

I 1956 fikk skolen navnet Sandefjord kokk- og stuertskolee som følge av en revisjon av utdanningen på nasjonalt plan. Da kom kokkeutdanning inn i skolen. I 1964 overtok Vestfold fylkeskommune driften.

I 1976 ble skolen integrert i videregående opplæring, studieretning for sjøfartsfag. Etter hvert ble utdanningen av sjøkokker og landkokker også samordnet. I 1997 ble skolen slått sammen med øvrige videregående skoler til Sandefjord videregående skole.

Om arkivet

Arkivets ytterår er 1895–1997 med hovedtyngden på 1947–1997. Omfanget er sju hyllemeter. Arkivet inneholder møtebøker fra styret, yrkesutvalget, skoleutvalget, lærerråd og ansettelsesutvalget. Den første møteboken mangler dessverre – den kan ifølge jubileumsberetningen ha gått tapt under brannen i 1927. Videre inneholder arkivet journaler, sakarkiv, personalmapper, regnskap, tegninger, jubileumsberetninger, to filmruller, fotografier og avisutklipp. Elevdokumentasjon består av serier F og G som inneholder vitnemål, karakterer, eksamensdokumentasjon og elevkartotek. Elevdokumentasjonen er fra perioden 1947–1996.

Kilder

Les også

Digitalisert materiale

Sort-hvitt bilde av unge kokker i uniform på et stort kjøkken
Sandefjord kokk- og stuertskole i aksjon på kjøkkenet. Fotograf ukjent.
Fire menn i kokkehabitt inne på et gammeldags kjøkken
Fra innvielsen av det nye bygget til Sandefjord kokk- og stuertskole i Kirkegaten 2 i Sandefjord, januar 1917. Foto: Hans Fredrik Hanssen.
Sort-hvitt bilde av festpyntet lokale
Fra innvielsen av det nye bygget til Sandefjord kokk- og stuertskole i Kirkegaten 2 i Sandefjord, januar 1917. Fotograf Hans Fredrik Hansen.
Sort-hvitt-bilde av murbygg
Sandefjord kokk- og stuertskole fikk i 1956 faste lokaler i Kirkegaten 2 i Sandefjord. Foto: Jørgensen, Sandefjord. Udatert.
Fire menn i hvite uniformer og kokkeluer.
Elever ved Sandefjord kokk- og stuertskole i aksjon på kjøkkenet. Fotograf ukjent.