Svart hvitt oversiktsbilde av fabrikkbygning med høy pipe og tanker

Sektorbasert bevaring – ny metodikk for bevaring av næringslivsarkiver

Olje- og gassektoren har allerede brukt den nye metodikken som dreier seg om et aktivt samarbeid mellom arkivinstitusjonene og næringslivet selv med utgangspunkt i spesifikke sektorer i samfunnet. Nå skal den metodikken prøves ut i andre næringer.

Private aktører er, i motsetning til offentlige virksomheter, ikke pålagt å avlevere sine arkiver til noen arkivinstitusjon. Bevaring av privatarkiver er basert på frivillighet, noe som gjør bevaringsarbeidet utfordrende. Privatarkiver utgjør sammen med offentlige arkiver et viktig bidrag til det samlede kildetilfanget, og medvirker til at vi oppnår en balansert og samlet samfunnsdokumentasjon. Gode strategier og samarbeid for bevaring av privatarkiver er derfor nødvendig.

Betydningen av næringslivsarkiver

Arkiver etter bedrifter og organisasjoner i næringslivet utgjør en viktig del av den samlede samfunnsdokumentasjonen og har sammen med andre arkiver en selvskreven plass som del av «nasjonens hukommelse». Mange bedrifter har vært «hjørnesteiner» i lokalsamfunn og har hatt betydning for både det sosiale og kulturelle livet i tillegg til den rent økonomiske betydningen. Det er derfor viktig at arkiver etter næringslivet sikres for ettertiden, slik at vi får bedre mulighet til å studere og forstå det norske samfunnet i nær og fjern fortid.

Bedriftsarkiver – spesielle utfordringer

Det er spesielle utfordringer knyttet til bevaring av bedriftsarkiver. Dette gjelder særlig finansieringen av bevaringsarbeidet. Bedriftsarkivene er ofte svært omfangsrike, og arbeidet med innsamling, systematisering og tilgjengeliggjøring av arkivene er dermed kostbart. De krever også stor plass i bevaringsinstitusjonenes magasiner.

Arkivene kommer dessuten ofte til bevaringsinstitusjonene først lenge etter at bedriften er nedlagt, og dermed er det sjelden mulighet for finansiell støtte til bevaringsarbeidet. De offentlige ressursene til dette arbeidet er også meget begrenset, og det er derfor svært krevende for arkivinstitusjonene å motta store næringslivsarkiver hvis ikke bedriften selv kan stille med midler. Dette er bakgrunnen for at det norske arkivmiljøet er i ferd med å prøve ut nye metoder for bevaring av arkiver etter næringslivet.

Suksessen Norsk olje- og gassarkiv

I 2014 ble Norsk olje- og gassarkiv (NOGA) etablert av Arkivverket som et treårig pilotprosjekt. NOGA ble drevet med utgangspunkt i Statsarkivet i Stavanger og representerte en helt ny tilnærming for bevaring av næringslivsarkiver. Målsetningen var hovedsakelig å se om det var mulig å forbedre, og ikke minst finansiere, privatarkivarbeidet gjennom en målrettet innsats i samarbeid med én bestemt næringssektor. Prosjektet baserte seg på det mangeårige arbeidet ved Statsarkivet i Stavanger med olje- og gassektoren, og ble ledet fra statsarkivet. Etter prosjektperioden ble NOGA innlemmet i Arkivverkets linjeorganisasjon som et prioritert satsingsområde.

Forretningsideen til NOGA baserte seg på at bevaringen av arkivene fra sektoren skulle være et spleiselag der næringen selv bidro i stor grad. Man innledet samarbeid med eksisterende bedrifter med finansielle muligheter og inngikk avtaler for å sikre arkivene for ettertiden. Arkivverket stilte kontorlokaler, magasinplass, infrastruktur og ett årsverk til rådighet. Næringen selv finansierte ordning, tilgjengeliggjøring og til en viss grad betjening av arkivene. Inntil fem årsverk ble i løpet av prosjektperioden til enhver tid finansiert på denne måten.

Prosjektet var en suksess. Det ble i løpet av prosjektperioden tatt imot til sammen 1200 hyllemeter papirarkiver etter diverse aktører, det er bevart digitalt skapt arkivmateriale fra i alt 20 systemer, det er digitalisert ca. 75 000 dokumenter og ca. 3500 fotografier (det meste lagt ut på Digitalarkivet). Alle arkiver er katalogisert og ligger tilgjengelige på Arkivportalen.no. I tillegg har NOGA etablert et tett samarbeid med universitetene om tilrettelegging av kildemateriale for studenter og forskere. NOGA har også initiert etablering av et internasjonalt faglig nettverk for oljearkiver; European Oil and Gas Archives Network (EOGAN).

En helt avgjørende faktor for at prosjektet lyktes var det tette samarbeidet med næringen selv. Næringen ble ansvarliggjort og bidro både med finansiering og bransjekunnskap. Til gjengjeld har næringen fått en sikker oppbevaring av sine arkiver og en enklere tilgang på både kort og lang sikt. Bedriftene har også fått en bedre mulighet til å bruke arkivene sine, både til intern kultur- og identitetsbygging og som verktøy i ekstern merkevare- og omdømmebygging.

Norsk sjømatarkiv

I 2017 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i regi av SAMDOK-prosjektet (et formalisert samarbeid mellom Arkivverket og den øvrige arkivsektoren) for å utrede mulighetene for å videreføre erfaringene fra Norsk olje- og gass arkiv til andre næringer. I utgangspunktet kan trolig de fleste sektorer egne seg for en slik tilnærming for bevaringsarbeidet. Den avgjørende faktoren for om det vil lykkes vil alltid være at næringen selv ønsker det.

Sjømatnæringen er en av de viktigste eksportnæringene i landet og er i sterk vekst. I 2018 ble derfor prosjektet Norsk sjømatarkiv etablert. Prosjektet ledes fra ArkiVest, som organisatorisk er tilknyttet Bergen byarkiv, med Arkivverket som aktiv støttespiller.

Norsk bergindustriarkiv

En annen næring som ble løftet fram som egnet for en sektorbasert bevaring var bergindustrien. Næringen bidrar vesentlig til norsk verdiskaping og er av stor betydning for et moderne samfunn med behov for mineraler til mange formål. Den har lange historiske røtter, og mange lokalsamfunn er i sin tid bygget opp rundt bergverk. Bergindustrien er også godt spredt rundt om i landet. Vestfold er det femte største bergindustrifylket målt etter omsetningsverdi.

En helt avgjørende faktor for at prosjektet lyktes var det tette samarbeidet med næringen selv

På bakgrunn av dette har Vestfoldarkivet tatt initiativ til å starte et forprosjekt med mål om å etablere Norsk bergindustriarkiv. Arkivverket deltar også her som aktiv støttespiller. Arbeidet er i startfasen, og det er i skrivende stund for tidlig å konkludere med om man vil lykkes eller ei. Også her avhenger det av tilstrekkelig interesse fra næringen selv. Det er foreløpig god grunn til optimisme, og vi søker samarbeid med både næringens egen interesseorganisasjon Norsk Bergindustri og relevante arkivinstitusjoner og museer i det videre arbeidet.

Ny fremtid næringslivsarkiver?

Opprettelsen av Norsk olje- og gassarkiv, og oppstarten av de to prosjektene for sjømatnæringen og bergindustrien, kan være opptakten til en mulig ny organisering av bevaringsarbeidet knyttet til næringslivsarkiver. Kanskje kan denne tilnærmingen danne grunnlag for større nasjonale overbygninger; kanskje ser vi etter hvert konturene av et Norsk næringslivsarkiv?

Kilder:


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2018.

Svart hvitt oversiktsbilde av fabrikkbygning med høy pipe og tanker
OLJERAFFINERIET PÅ VALLØ: Fotografiet viser oljeraffineriet på Vallø i Tønsberg ca. 1952. Dette og mange andre fotografier er en del av arkivet etter Esso Norge AS som oppbevares i Norsk olje- og gassarkiv i Stavanger. Norsk olje- og gassarkiv har et nasjonalt ansvar for å sikre dokumentasjon etter olje- og gassektoren og er et meget vellykket eksempel på en sektorbasert tilnærming for bevaring av næringslivsarkiver. Foto: Ukjent fotograf
Oversiktsbilde av steinbrudd med kvadratisk naturstein
Larvikitt: Larvikittbrudd på Håkestad i Tjølling (Larvik Granite). Larvikitt er en særegen naturstein som kun forekommer i Larviksområdet i Vestfold. Det blå fargespillet gjør den meget attraktiv bl.a. som fasasdestein på signalbygg, og larvikitt er ikke uten grunn kåret til Norges nasjonalbergart! Larvikittindustrien og andre former for bergindustri er viktige næringer som det vil være av stor verdi å sikre dokumentasjonen etter for ettertiden. Vestfoldarkivet har tatt initiativet til et prosjekt med mål om at det opprettes et Norsk bergindustriarkiv. Foto: Sven Dahlgren.
Kran som tømmer pukk i en stor haug
Pukkverk: Åsmund Bergs pukkverk på Fokserød. Byggeråstoffer som pukk, sand og grus utgjør en vesentlig del av den norske bergindustrien. Statistikk gjennom flere år viser at hver nordmann i gjennomsnitt forbruker mer enn 10 tonn byggeråstoffer årlig! Bergindustrien er en «tung» næring med behov for korte transportetapper. Næringen er derfor godt spredt utover hele landet. De største bergindustrifylkene målt etter omsetning er Rogaland, Nordland, Møre og Romsdal og Vestfold. Foto: Sven Dahlgren.
Gruve med to personer og kjøretøy
Bergindustrien og verdiskaping: Bergindustrien er en av primærnæringene. Det er ofte ikke så mange som arbeider direkte i gruvene eller steinbruddene, men ringvirkningene fra industrien er store. Et godt eksempel er Norcem i Brevik som produserer sement for bruk i betong. Pr. 2017 var det 212 ansatte: 42 i gruven og 170 i fabrikken (opplyst av Regiongeologen for Buskerud, Vestfold og Telemark). Norcem produserer sement til ca 80 % av all betongproduksjon i Norge, dvs. til vesentlige deler av all byggevirksomhet som veier, bruer og bygninger. Verdiskapningen pr. ansatt er dermed meget stor. Fotografier viser de enorme kalksteingruvene til Norcem i Brevik. Foto: Sven Dahlgren.