Svart hvitt bilde av lokale der barn sitter rundt flere bord.

Skoletid og matmangel under krigen

Etter å ha hørt nyhetene på radioen 9. april 1940 valgte noen familier å holde barna hjemme. Men de fleste sendte barna som normalt av sted. Disse ble straks sendt hjem igjen, da det ble klart at tyskerne hadde overfalt landet. Dette var starten på fem år med dårlig undervisning, lite skoleutstyr og trange lokaler.

Få dager senere ble mange skoler i Vestfold rekvirert av tyskerne og brukt som husvære for soldater. Også mange uthusbygninger og leskur på skolene ble inntatt som staller for Wehrmachts hester.

Mot og samhold

Under krigen var både klasserom og skrivemateriell som kritt, pennesplitter, blyanter, viskelær og fargestifter vanskelig å oppdrive. Men likevel klarte skolene å holde motet oppe blant elevene. Det ble utviklet et godt samhold mellom lærere og elever i denne krigstiden – og de lærte mye om å ta vare på hverandre.

Medbrakt ved

Mangel på brensel bød på ekstra utfordringer om vinteren. Flere skoler innførte derfor en regel om at elever skulle ha med seg en vedkubbe hver til ovnene i klasserommene. Dette for å hindre at skolen måtte stenge vinterstid på grunn av kulde.

Papirmangel

Skrivingen ble ekstra vanskelig da det begynte å bli tomt for papir og kladdebøker. Elevene fikk hele tiden høre at de måtte spare på papiret. Men mangelen på utstyr hadde noen positive sider også. Mange elever lærte å bli oppfinnsomme og kreative med å finne løsninger på problemene. Selv om det til tider ble innført restriksjoner om redusert bruk av papir, satte de offentlige myndighetene rekord i produksjon av skjemaer til bruk for alt mellom himmel og jord. Også skolene fikk utdelt et vell av skjemaer, som ofte kom i tusenvis av eksemplarer, selv om det kanskje bare trengtes et par-tre stykker. Lærere og elever oppdaget raskt at baksiden på slike skjemaer passet utmerket til skolearbeid.

Danske- og svenskesuppe ble velkjente retter for de fleste skolebarn i Vestfold utover krigen.

Viktig matservering

Et lyspunkt i skolehverdagen var imidlertid matutdelingen. Sverige og Danmark sendte næringsrik suppe, og målet var at så mange som mulig skulle få et næringsrikt måltid i løpet av dagen. Men det fantes også lokale krefter innenfor servering til skolebarn.

Allerede vinteren 1940/41 ble det iverksatt tiltak for å sikre bybefolkningene i Vestfold mat. Både i Tønsberg og Larvik ble det denne vinteren satt i gang humanitære hjelpekomiteer. Røde Kors og flere sanitetsforeninger deltok også i dette arbeidet på et tidlig stadium, og ble etter hvert helt sentrale i arbeidet.

Suppekjøkken – Horten først ute

I Horten var man tidlig ute med å søke formannskapet om å få disponere noe av byens andel av avgiften fra Vinmonopolets omsetning for å opprette et suppekjøkken. Formannskapet gav sin tillatelse til dette tiltaket, og 17. januar 1941 ble den første suppa servert fra kjelene i Den kristelige Ungdomsforeningens lille sal i marinebyen.

På to små kokeplater ble det laget mer enn 81.500 liter suppe i løpet av krigen, utført av kvinner i sanitetsforeningen i Horten. Suppa ble påbegynt kl. 6.00, og inneholdt cirka 2,5 tønner poteter, 60 kg kålrabi og 75 store purrer (når det fantes).

Folkekjøkken

Suppekjøkkener, som også ble kalt for folkekjøkken, var en stor suksess rundt om i fylkets byer. De første folkekjøkkener var ment for vanskeligstilte familier og trygdede, senere ble det også åpnet for gamle, syke og gravide.

I Tønsberg oppsto et rent privat folkekjøkken drevet ved hjelp av private bidrag. Kjøkkenet åpnet i Storgaten i 1942, og hadde et bredere tilbud enn bare suppe. Her kunne man også få stekt håbrann med poteter, samt en herlig dessert bestående av eplemos. Et slikt herrens måltid kostet 40 øre.

Danske- og svenskesuppe for skolebarn

Etterhvert som matmangelen økte, ble også mange skolebarn rammet. Derfor måtte våre naboer, Sverige og Danmark, trå hjelpende til med bidrag av suppe. Danske- og svenskesuppe ble velkjente retter for de fleste skolebarn i Vestfold utover krigen.

Det var Svenska Norgehjälpen som sørget før suppe fra broderfolket i øst, mens Røde Kors og Danskehjelpen sørget for at næringsrik suppe fant veien over Skagerak.

I Sandefjord startet utdeling av suppe på skolen i 1943. Bare i januar 1945 ble det delt ut 1365 boller suppe til elever og lærere. I Larvik ble det i løpet av krigen utdelt 66.000 kg danskemat, mens tallet på tilsvarende serveringer i Horten var helt oppe i 75.000 kg.

Ikke til motstandsbevegelsen

Bidragene fra Sverige og Danmark ble godkjent av tyske myndigheter, men det tyske sikkerhetspolitiet (Gestapo) passet godt på slik at maten ikke gikk til personer som var tilknyttet motstandsbevegelsen.

Tante Anna

Også enkeltpersoner gjorde sitt for å hjelpe barn med mat. Motstandskvinnen fru Anna Rabe fra Tønsberg startet en slik virksomhet sommeren 1944. Da inviterte hun med seg barn fra gata og inn i leiligheten sin i Storgata 26, hvor hun kokte havresuppe til dem. Ryktene om den snille dama som delte maten sin spredte seg raskt og antall barn som kom til Fru Rabe for å få mat økte raskt. Ved juletider samme året hadde hun 83 barn i daglig forpleining, og i april 1945 var tallet steget til 200 barn.

Fru Rabe ble av barna bare kalt for «tante Anna», og de andre kvinnene som hjalp til på kjøkkenet ble kalt for hennes «søstre», for fru Rabe fikk hjelp av mange kvinner i Tønsberg til å tilberede så mye mat hver dag.

Menyen besto som regel av havresuppe og brødmat. En gang i uken fikk barna servert hvetekake eller egg – noe som slettes ikke var hverdagskost. Ingrediensene til matlagningen greide fru Rabe å fremskaffe ved å spørre bønder, næringsdrivende og privatpersoner om de hadde noe å avse. Hun fikk også hjelp fra Danskehjelpen.

Fru Rabe ble av barna bare kalt for «tante Anna», og de andre kvinnene som hjalp til på kjøkkenet ble kalt for hennes «søstre», for fru Rabe fikk hjelp av mange kvinner i Tønsberg til å tilberede så mye mat hver dag.

I arkivet etter Fotograf Th. Larsen (Tønsberg) finnes i dag en serie med glassplate-negativer (13 x 18 cm) som viser Fru Rabe og hennes hjelpere, samt en del av barna. Bildene ble tatt noen dager etter freden og oppdragsgiver var Tønsbergs Blad. Av en eller annen grunn ble artikkelen gjengitt uten bruk av bildene 17. mai 1945.

Glassplatene er i dag trygt oppbevart i arkivet etter Th. Larsen, som forvaltes av Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2017.

Kvinne står foran en stor kasserolle og stekeovn
Tante Anna: Fru Anna Rabe ved suppekjelen på kjøkkenet hjemme i Storgata 26. Foto: Th. Larsens arkiv, Slottsfjellsmuseet
Svart hvitt bilde. Rom helt fylt opp av små og store barn
Åpent kjøkken: Fra "tante Annas" kjøkken under krigen i Storgata 26 i Tønsberg. Foto: Th. Larsens arkiv, Slottsfjellsmuseet.
Fru Rabe fikk hjelp av av mange kvinner til å tilberede så mye mat hver dag. Foto: Th. Larsen, Slottsfjellsmuseet.