Illustrasjon i svart hvitt av to bygninger i landlig landskap med hage og gressende kuer

Veien frem til landbruksskole

Skolehistorie gjenspeiler samfunnsutviklingen vår, og landbruksskolen i vårt fylke har en lang historie. Faktisk den lengste i landet.

Allerede i 1825 startet Jacob Sverdrup (1775-1841) et «Agerdyrkingsseminarium» på gården Sem i Borre. Han hadde vært grev Wedels forvalter av Jarlsberg hovedgård siden 1812. Driften av dette «seminarium» lå i forkant av våre naboland, også internasjonalt sett.

Sverdrups studieplan

På denne tiden fantes det ikke landbrukslitteratur, forskning eller utdannelse av lærere innen landbruk. Den viktigste opplæringen hadde så langt foregått hjemme på gårdene, med mer eller mindre fastlagte driftsmåter. Men Sverdrup hadde universitetsutdannelse fra København, med historie, engelsk og botanikk i fagkretsen og fulgte utviklingen ute, først og fremst i England. I 1929 laget han en svært detaljert studieplan bestående av fire avdelinger med 24 paragrafer.

Det var ikke småtteri elevene skulle lære: Dyrkingsmåter av de vanligste kornarter, rotfrukter og kunstige gressarter. Praktiske ferdigheter i «Jords Oprydning», innhegning, stensprenging, grøftegraving, pløying, hypping med plog, harving, tromling, såing, «Sædens Bjergning», «Sædekornets Rensning» og behandling av engene. Samt berging av høy, «Omgangsmåten med Sommerstaldsfodring» og foring av husdyr.

Praksis for bondestanden

Sverdrup fikk et statstilskudd på 600 spesidaler i året for å holde åtte elever av bondestanden med fri undervisning, kost og losji, samt arbeidsklær. Kurset varte i to somre og mellomliggende vinter. Praksis ble prioritert fremfor teori, da «Menigmand bedst lar sig belære empirisk og ved Exempler, og derhelst og snarest af Ligemænd». Tiltroen til bondeguttenes evne til å ta til seg teoretisk kunnskap var heller ussel.

Teori de «conditionerede»

Skolens utdanningssystem var tydelig barn av sin tid, og bekreftet de sosiale forholdene. Men tiden var også preget av opplysningstidens sterke tro på praktisk, nyttig kunnskap og bondens sentrale stilling i nasjonen Norge

10-12 «conditionerede» elever fikk også opplæring; sønner av store jordeiere, embedsmenn og handelsmenn. Selv om disse elevene måtte betale for seg, ble de tatt inn som sønner i huset og undervisningen var langt mer grunnleggende. Grundig teoretisk innføring i allmennfag, naturfag og landbruksfag var obligatorisk, mens de fritt kunne velge om de ville delta i praksisopplæringen. Det var nok ikke tenkelig at de selv ville utføre det manuelle arbeidet.

Skolens utdanningssystem var tydelig barn av sin tid, og bekreftet de sosiale forholdene. Men tiden var også preget av opplysningstidens sterke tro på praktisk, nyttig kunnskap og bondens sentrale stilling i nasjonen Norge.

Gårdene Sem og Riise – og amtet

I tillegg til gården Sem fikk Sverdrup forpakte Wedels gård Riise og dermed bedret vilkårene for praksisopplæringen. Stedet ble også viktig da statstilskuddet til landbruksskolen på Sem ble trukket tilbake i 1837 og virksomheten lagt ned der. Jacob Sverdrup døde i 1841, men engasjementet fortsatte i familien. Sønnen Peder, hadde hjulpet sin far både på Jarlsberg og på Sem – og drev privat landbruksskole på Riise fra 1837 og frem til 1848.

Jarlsberg og Laurvig Amt hadde lenge vurdert ulike muligheter for drift av egen landbruksskole. I 1848 ble det avtalt med Sverdrup at amtet skulle påta seg det økonomiske ansvaret mot at han underviste og ga opphold til åtte elever av bondestanden. I 1860 sa Sverdrup av ulike grunner opp kontrakten med amtet og fortsatte driften i egen regi frem til 1866.

Etablering av Vestfold Landbruksskole

I perioden 1867-1895 fantes det ingen landbruksskole i Vestfold, men det ble arbeidet med opplysningsarbeid blant bøndene i tillegg til ivrig lobbyvirksomhet og utredningsarbeid fra landboforeningene og landhusholdningsselskapet. I 1894 kom endelig Stortingets beslutning om å øke statstilskuddet fra halve til tre fjerdedeler av undervisningens driftsutgifter.

Amtet jobbet derfor videre med etablering av en egen landbruksskole. Etter avertissement i 1894 etter passende eiendom, falt valget på Fossnes gård i Stokke. Kjøpesummen var 150.000 og sammen med bygningsmasse, innmark og skog fulgte det maskiner, redskaper og fire hester. I 1895 var dermed Jarlsberg og Larvik amts landbruksskole en realitet (Vestfold landbruksskole fra 1919), og allerede i november samme år begynte de første elevene ved skolen. Skolens formål var å «bibringe unge Mænd et hensiktsmessig Grunnlag for deres utdannelse til dugelige Landmænd».

Fagene det ble undervist i var dyreanatomi, zoologi, jordbrukslære, fysikk, kjemi, botanikk, regning, tegning, nivellering og norsk, i tillegg til gårds- og dyrestell. Elevene ble fortsatt betegnet som «ordinære» eller «extraordinære» ut fra sin stand, men undervisningen lå langt fremme for sin tid, og fagkretsen endret seg ikke stort de neste femti årene.

I 1957 flyttet landbruksskolen fra Fossnes til Melsom hovedgård, der den ligger den dag i dag. Som en følge av Reform 94 endret skolen navn til Melsom videregående skole.

Kilder:

Les også

Digitalisert materiale



Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2017.

 

  • Arkivet etter Melsom videregående skole omfatter perioden 1847-1994.
  • Det er bevart arkiv etter forløperen Jarlsberg og Laurvig Amts Landbrugsskole, med ytterårene 1847-1860.
  • Det er også arkivmateriale fra perioden 1910-1935, da landbruksskolen var samlokalisert med Vestfold husmorskole på Fossnes.
  • Landbruksskolen hadde egen elevforening med eget arkiv, i perioden 1897-1997.
Tegnet portrett av mann
Jacob Sverdrup (1775-1841). År ukjent.
Forsiden til en bok skrevet med gammeldags trykkskrift
Studieplan for Jarlsberg og Laurvig Amsts Landbrugsskole 1847.
Svart hvitt bilde av ansatte og elever med separate portretter
Skolebilde fra Fosnes anno 1897.
Hest og mann ute i hage med bygning i bakgrunnen
Dølahest og mann utenfor hovedhuset på Fossnes. Ukjent år og fotograf.