Svart hvitt bilde. Smilende unge damer med forkle og skaut på kjøkken.

Vestfold fylkes husmorskole – en skole for vordende bondekoner

Husmorskolene var resultatet av en bevisst politikk der det ble satset på økt kunnskap om husstell, hygiene og sunnhet. Det samme var obligatorisk skolekjøkkenundervisning. I Vestfold ble det etablert flere husmorskoler på begynnelsen av 1900-tallet. En av dem var Vestfold fylkes husmorskole.

Kunnskap om matlaging var fra gammelt av noe som ble overført fra kvinne til kvinne. Fra mor til datter, eller jenter tok huspost i andre hushold, gjerne hos slektninger.

Fra uformell til formell opplæring

Etter hvert ble den uformelle opplæringen supplert med organisert opplæring gjennom husmorskoler. Dette skjedde i en tid da staten for alvor begynte å interessere seg for undervisning og oppdragelse. Man så sammenhengen mellom kosthold og helse, og spørsmålet om mat og ernæring ble et sentralt politisk tema utover på 1900-tallet.

Den første husmorskolen

Landets første husmorskole ble etablert på Abildsø gård i Østre Aker i 1865. Bak etableringen stod Minna Wetlesen (1821-1891), hvis ektemann, Fredrik Wetlesen, hadde drevet landbruksskole på samme sted i over 20 år. Dette var landets andre landbruksskole, etter den første som lå på gården Sem i Borre.

Minna Wetlesen regnes som en foregangskvinne for bondekvinners utdannelse. Hun mente kvinners kunnskap om kosthold, håndarbeid, matlaging og hygiene var vesentlig for å heve kunnskapsnivået innen landbruket. Wetlesens husmorskole ble derfor koblet til landbruksskolen på Abildsø, der det ble undervist i kjøkkenstell, havestell, skreddersøm, husholdningsregnskap, bokføring, historie og geografi.

Flere fagskoler i husstell

Mot slutten av 1800-tallet oppstod det flere husmorskoler eller fagskoler i husstell. På denne tiden ble husmorskolene vanligvis drevet sammen med landbruksskolene. Senere ble det også etablert husmorskoler i byene. I Vestfold var Horten husmorskole, opprettet i 1913, en typisk by-husmorskole.

Helt i begynnelsen var skolene som oftest private, og elevene måtte betale skolepenger for å gå der. Den første offentlige skolen kom i 1877 på Holmedal gård i Sunnfjord. Etter hvert ble det vanlig med offentlig drevne skoler; på landsbygda var skolene fylkeskommunale, mens husmorskolene i byene som regel var kommunale.

Antallet husmorskoler økte betraktelig bare i løpet av de første to tiårene etter 1900. I 1908 var det 14 husmorskoler i landet, i 1921 var tallet hele 58.

Vestfold fylkes husmorskole

Vestfold fylkes husmorskole (senere Olsrød videregående skole) er et eksempel på en type husmorskole som fra starten av var koblet sammen med en landbruksskole.  Mye av motivasjonen for opprettelsen av husmorskolene var å skolere fremtidige bondekoner og heve kosthold og husstell på bygdene.

I 1909 besluttet amtstinget at det skulle settes i gang en husmorskole for Jarlsberg og Larviks Amt i tilknytning til landbruksskolen på Fossnes i Stokke.

I mai 1911 begynte de første jentene på skolen som da het Jarlsberg og Larviks Amts husmorskole. Skolen byttet navn i 1918 i forbindelse med overgangen fra amt til fylke, og ble da hetende Vestfold fylkes husmorskole.

Femmåneders kurs

Fram til 1936 bestod skolen av femmåneders kurs som gikk fra mai til september hvert år når undervisningen ved landbruksskolen var slutt.

Søkningen til skolen var god fra første stund, og det ble tatt opp 20 elever til første kull. I perioden 1911-1934 ble i alt 560 elever uteksaminert. Elevene kom fra hele fylket og bodde stort sett på internat på skolen.

Teoretiske og praktiske fag

Undervisningen spente over flere fag i tilknytning til husstell og gårdsdrift. Fra starten i 1911 vedtok overstyret at det skulle undervises i næringsmiddellære, husholdningskjemi, havebrukslære, botanikk, birøkt, melkestell, husdyrlære og fjærfestell, regning, norsk, bokførsel og sunnhetslære.

I tillegg kom all den praktiske undervisningen. Siden skolen lå på Fossnes gård, var selve gårdsdriften også trukket inn i undervisningen. Skolen hadde dessuten eget meieri der elevene lærte melkestell, separering, ysting og kjerning. Gården var så og si selvforsynt med mat, og kunne til og med sende overskudd av melk til Tønsberg.

Matlaging og fjøsstell

Elevene ble delt inn i fire arbeidsgrupper som alternerte: kjøkkenpartiet, ekstrapartiet, utepartiet og håndarbeidspartiet, som også hadde klesvasken. Utepartiet hadde ansvar for fjøs og hagebruk. I 1922 bestod dette bl.a. 36 melkekyr, foring og stell av 103 griser, samt birøkting.

Arkivet gjenspeiler denne arbeidsdelingen med fyldige serier med dagbøker fra de ulike partiene.

Skolen hadde et godt sosialt miljø, og det ble som regel arrangert elevaften en gang i måneden sammen med landbruksskolens elever. Lærerne og deres familier var også med.

Elevene ble delt inn i fire arbeidsgrupper som alternerte: kjøkkenpartiet, ekstrapartiet, utepartiet og håndarbeidspartiet, som også hadde klesvasken.

Skolen flyttes til Olsrød

Samlokaliseringen med landbruksskolen begynte etterhvert å bli noe problematisk. Det var trangt om plassen, og vanskelig å komme igjennom all undervisningen på snaue fem måneder. Man begynte derfor etterhvert å tenke på muligheten av en egen husmorskole.

Da Vestfold fylke kjøpte grunn på Olsrød utenfor Tønsberg i 1923, kunne drømmen etterhvert realiseres. I 1934 vedtok fylkestinget bygging av en husmorskole på Olsrød, og sommeren 1935 flyttet skolen fra Fossnes.

Første kull på Olsrød gikk ut 20. desember 1935. Fra og med januar 1936 startet man i tillegg til femmåneders kurs, med ettårige kurs på husmorskolen. Også på Olsrød var det gårdsdrift, og partiinndelingen fra Fossnes ble beholdt, og matstell, hagestell og husdyrstell var fortsatt de sentrale fagene.

Husmorskolene inn i de videregående skolene

På slutten av 1950-tallet ble skogen tilhørende skolen solgt, og i 1971 vedtok fylkestinget at gårdsdriften på Olsrød skulle legges ned, med unntak av noe areal til hagebruk for undervisningsøyemed. Fra og med høsten 1972 var det slutt med femmåneders kursene og kun mulig å ta ettårige kurs ved skolen. Skoleåret 1982/83 var det siste året med internat.

Etter 1976 ble fagskolene i husstell videregående skoler på lik linje med andre skoler som bygger på grunnskole/ungdomsskole, og strukturen på skolen ble ny. Navnet ble endret fra Vestfold fylkes husmorskole til Olsrød videregående skole. Fra 2003 ble Olsrød en del av Færder videregående skole.

 

Litteratur og kilder:


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2017.

Milepæler

1909: Statens Lærerindeskole i Husstell opprettet på Stabekk.

1936: Folkeskoleloven gjorde skolekjøkken obligatorisk for jenter i byskolene

1959: Heimkunnskap ble obligatorisk skolefag for både gutter og jenter.

1959: Husmorskolene ble overført fra Landbruksdepartementet til Kirke- og undervisningsdepartementet.

1960-tallet: Husmorskolene kunne legges til enten spesielle yrkesskoler i husstell eller til fagavdelinger for husstell ved ordinære yrkesskoler. Skolene endret navn til fagskoler i husstell.

1964: Fylkeskommunene overtok de fleste videregående skolene, inkludert husstellskolene.

1974: Lov om videregående opplæring, ikrafttredelse i 1976. Loven samlet all videregående opplæring under felles lov, og skolene skiftet navn til videregående skoler. Husstellundervisningen ble innlemmet i det videregående skolesystemet, og tilbudt som en studieretning på lik linje med andre studieretninger.

Arkiver etter husmorskolene

Vestfoldarkivet tar vare på arkivene etter husmorskolene i fylket:

Til sammen utgjør arkivene i underkant av 8 meter med historisk materiale som dokumenterer alle sider ved skolene; elever, undervisning, dagbøker, karakterprotokoller, oppskriftsbøker, jubileumsberetninger og store mengder fotomateriale.

Med unntak av enkelte arkivserier som er klausulert av personvernhensyn, er arkivene tilgjengelig for interesserte.