De gamle fylkesvåpnene for Vestfold og Telemark.

Vestfold og Telemark fylke – mellom ny og gammel heraldikk

Sammenslåing av kommuner og fylker medfører behov for å vurdere så mangt, blant annet grafisk design, merker og symboler. Slik er det også når Vestfold og Telemark slås sammen. Det er vedtatt et fylkesvåpen, som skal være symbol for det nye fylket og dets innbyggere.

Fra slutten av 1800-tallet og til ganske nylig hadde Riksarkivet en viktig rolle når kommuner og fylker ville ha våpen og flagg. Arkivet fungerte som rådgivere for kommunene i prosessen med å utforme våpen. Senere, i godkjenningsprosessen, var Riksarkivet fagkyndig instans for departementet. Det var i praksis arkivets syn som lå til grunn når Kongen i statsråd ga sin godkjenning. Etter endring av Kommuneloven i 2018 er alt annerledes. Nå er det kommunene og fylkene selv som styrer prosessen, og som fatter de endelige vedtakene.

Etter mønster fra middelalderen

Det var arkivar Hallvard Trætteberg som fra 1930-tallet av utformet stilen og reglene som senere preget norsk kommuneheraldikk. Den bygde på mønster fra middelalderen. Heraldikken oppstod på 1100-tallet og var nært knyttet til riddervesenet. Det var ikke lett å kjenne igjen riddere som var kledd i full rustning, og det var behov for tydelige merker som viste hvem som var hvem. En hel kunstform oppstod, med særskilte regler, ord og uttrykk. Men heraldikken var ikke statisk. Gjennom århundrene kom nye stiler og tradisjoner til.

Tidligere ble de som skulle tegne våpen og flagg for kommuner og fylkeskommuner, fulgt nøye opp av Riksarkivet. Det er ikke fritt for at både kommunene og tegnerne følte at Riksarkivet var en streng herre – eller frue. Men kanskje gikk alt greit i 1970 da både Vestfold og Telemark fikk sine fylkesvåpen. Det var nemlig samme Hallvard Trætteberg som utformet begge.

Tekst, ikke tegning

Men hva var det som kjennetegnet kommuneheraldikken fram til 2018? Det som kanskje var vanskeligst å forklare, var at våpenet var en tekst, ikke en bestemt tegning. Da Vestfolds fylkesvåpen ble godkjent 20. januar 1970, var det beskrivelsen «på rød bunn en gull kongekrone» som ble godkjent. Og da turen kom til Telemark 18. desember samme året, godkjente Kongen ordene «på gull botn ei oppveksande bondestridsøks».

Riktignok måtte det ligge en tegning ved søknaden om å få godkjent et våpen. Men tegningen skulle bare være et eksempel på en korrekt gjengivelse av våpenet. Man kunne gjerne variere utformingen, så lenge man holdt seg innenfor de rammene som våpenbeskrivelsen ga, og så lenge man holdt seg til en såkalt heraldisk tegnestil. Man kan merke seg at beskrivelsen ikke sa noe om utformingen av selve skjoldet, eller om det skulle være en krone eller annen pynt over skjoldet.

Strenge regler

Innen den tidligere kommuneheraldikken skulle motivene framstilles slik at de virker mest mulig «ruvende», og det var fast norm at båter skal ses fra siden

Så hadde tradisjonen en mengde regler som måtte følges, blant annet for selve motivet. Et kommunevåpen skulle bare ha ett motiv, men dette kunne gjentas flere ganger. De gamle reglene tilsa også at motivene skulle være generelle. Trætteberg ville sagt at motivet må være det generelle begrep «båt», ikke en bestemt båt. Men i en begrunnelse kan man si at motivet «båt» symboliserer Klåstadskipet, kunne han ha tilføyd. Slike hårfine distinksjoner mellom motiv og symbol blir gjerne borte i dagligdags språkbruk.

I tradisjonen var det også strenge regler for bruk av «tinkturer», det vil si bruk av «farger» (rødt, blått, grønt og svart) og «metall» (gull og sølv). Et våpen skulle ha en farge og et metall, for eksempel farge på skjoldet og metall på motivet. Innen den tidligere kommuneheraldikken skulle motivene framstilles slik at de virker mest mulig «ruvende», og det var fast norm at båter skal ses fra siden.

Krav til differensiering

Videre var det strenge regler som skulle sørge for at våpnene til ulike kommuner ikke skulle bli for like, hverken i fargegjengivelse eller i svart-hvitt. Kommunevåpenet som Bamble fikk godkjent i 1986, var «I blått et gull skipsratt». Skulle andre kommuner ønske å bruke skipsratt i sitt våpen, så måtte det foretas godt synlige endringer. En mulighet var da å endre antall ganger motivet ble gjentatt, for eksempel ved å gjengi skipsrattet to eller tre ganger. Eller man kunne gjøre endringer med fargene. Bamble hadde metall på farge. Det var da ikke tilstrekkelig å bytte ut metallet på motivet med et annet metall og fargen på skjoldet med en annen farge. Man måtte snu tinkturbruken helt på hodet, slik at det ble farge på metall – for eksempel blått skipsratt på sølv bunn. De strenge kravene til differensiering gjorde at det var svært vanskelig å lage mange varianter over samme lest.

Todimensjonale tegninger

Og hva var heraldisk tegnestil? Det betydde at motivene skulle framstilles i flatestil. De skulle tegnes todimensjonalt, og man måtte unngå effekter som gir inntrykk av dybde eller perspektiv. Mest mulig måtte sies ved hjelp av konturen eller silhuetten. Man kunne bruke såkalte hjelpelinjer eller indre streker for å tydeliggjøre motivet, men i minst mulig grad.

Ny ordning fra 2018

Vil den nye ordningen som kom i 2018, føre til endringer? Trolig vil selve definisjonen av hva som utgjør et kommunevåpen, endres. Framover vil det nok være konkrete tegninger som vil bli oppfattet som det egentlige våpenet. Og da er naturlig at godkjenningen også kommer til å inkludere skjoldform og pynt. Noen steder vil man holde på tradisjonene og de gamle normene for motivvalg, farger og tegnestil. Andre steder vil man gjøre det annerledes.

Vestfold og Telemark fylkesvåpen

Våpenet som Vestfold og Telemark fylke nå får, følger tradisjonen på enkelte områder. På andre områder representerer det nye trekk. Mest iøynefallende er at det har to motiver, nemlig Klåstadskipet og akantus. Dette er ikke i samsvar med den norske tradisjonen, men helt vanlig i svensk kommuneheraldikk. Så Vestfold og Telemark er i godt selskap. At Klåstadskipet stevner rett mot oss, hadde heller ikke passert. Derimot er både fargevalg og tegnestil helt i tråd med tradisjonen.

Det nye fylkesvåpenet representerer både brudd og kontinuitet. Det viktige er at våpenet representerer begge fylker, med vekt på vikingtradisjon, tradisjonskunst og felles middelalderarv.


Denne artikkelen sto på trykk i Arkivert 2019/2020.

Kort om forfatteren: 

Tor Weidling (f. 1957) er utdannet som historiker, og har særlig forsket på norsk 1500- og 1600-tall. Han avla doktorgrad i 1997 på en avhandling om adelsøkonomi i Norge i perioden fra reformasjonen til 1660. Sentralt i arbeidet er en undersøkelse av to slektskretser og deres eiendommer, handel og vandel. Disse slektene var blant annet knyttet til Fritzøe ved Larvik, Falkensten ved Horten og Sem og Fossesholm i Eiker. Fra 1996 har Tor Weidling vært ansatt i Riksarkivet, og her har han særlig arbeidet med samlinger av diplomer og annet materiale fra middelalderen og med arkiver fra 1500-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet.

Weidling jobber ved Arkivverket. 

 

De gamle fylkesvåpnene for Vestfold og Telemark.
Vestfold fylkesvåpen: Beskrivelsen "på rød bunn en gull kongekrone", godkjent av Kongen 20.01.1970. Telemarks fylkesvåpen: Beskrivelsen "på gull botn ei oppveksande bondestridsøks" godkjent av Kongen 18.12.1970.
Nytt fylkesvåpen for Vestfold og Telemark fylkeskommune, et skip og akantusblomster i gult mot rød bakgrunn
Vestfold og Telemark fylkeskommunes nye fylkesvåpen. Se: www.vtfk.no