Laster Hendelser
  • Beklager. Denne hendelse har allerede funnet sted.

Berget det blå

Utstillingen Berget det blå sto på Larvik museum fra 2003–2011.
22. mai 2018
08:00 - 17:00
Larvik Museum
Bildet viser et rom med utstillingen.

Om utstillingen

Utstillingen Berget det blå sto på Larvik museum fra 2003–2011, og tok for seg Larvikittens historie og steinindustriens historie i byen.

Steinindustrien i Larvikdistriktet

…alle Fjelde bestod af Labrador Steen og… meget store og sterke Blokke af fast Steen kunde ventes uthugne af Fjeldene i Nærheden af Laurvig grev Rewentlow, 1811

Den tidligste skriftlige omtale av larvikitt finner vi i Nicolai Tychsens kjemiske håndbok fra 1794, der han beskriver en «labradoriserende feltspat». Bergarten dekker det meste av grunnen i Larvikområdet. Professor W.C. Brøgger ga den derfor det vitenskapelige navnet larvikitt på 1880-tallet.

Larvikitten stikker opp som små øyer i landskapet, og er svært enkel å ta ut. De fleste bruddene som eksisterte på 1800-tallet var såkalte bondebrudd, hvor man tok ut stein i liten mengde til lokalt bruk. Disse ble helst eiet og drevet av grunneieren selv. Steinen ble brukt til grunnmurer, forstøtninger og andre typer fundamenter. På slutten av 1800-tallet kom behovet for en mer bearbeidet stein til monumenter, gravsteiner og arkitektoniske elementer. Dette la grunnlaget for den nye, fremvoksende steinindustrien.

Den tidlige industrien

De første kommersielle steinbruddene ble startet opp både av lokale gründere og av firmaer som kom utenfra. Ferdinand Narvesen i Brunlanes brøt stein på sin eiendom på Fuglevik i 1884 og i 1888 startet ingeniør Erik A. Gude et brudd på Lamøya i Tjølling. Både norske og utenlandske firmaer etablerte steinbruddsdrift her i distriktet rundt 1900.

I Østfold og Bohuslen i Sverige hadde steinbruddsvirksomheten vært drevet i lang tid. Steinarbeidere som ikke fant arbeid på hjemstedet, kom til Vestfold og brakte med seg faguttrykk, fagkunnskap og ferdigheter i håndverket.

Krav til bedre lønn og sosiale velferdsordninger sto også sterkt blant de innvandrende steinarbeiderne. Landets første fagforening for steinhoggere ble stiftet i 1888 i Østfold, der det første «Folkets Hus» ble bygget i 1899. Tjølling Steinarbeiderforening ble stiftet i 1905, og i 1939 sto «Folkvang» på Løveskogen ferdig – bygget på dugnad.

Steinindustrien var i hovedsak et håndverk frem til 1950-årene. Arbeiderne gikk gradene i bruddet. Fedre tok sønner ned til syv-årsalderen med som hjelpegutter, hvor de kunne holde på og snu boret mens den voksne slo, eller de løp ærender i bruddet. Borerne jobbet to eller tre sammen, hvor den ene holdt boret og den eller de andre slo på boret med en langskaftet feisel. Sprengningsarbeidet var det basen som hadde ansvaret for. Den ble i begynnelsen utført med svartkrutt, senere overtok dynamitten som det mest benyttede sprengstoffet. Sprengningsteknikkene førte til at mye av steinen ble skrotet. «Busærne» var dagarbeidere uten fast jobb som fjernet skrotsteinen i bruddet.

Hogging av «knott» – brostein, og kantstein, stein til forstøtningsmurer og grunnmurer, skjedde i bruddet. Dette var grovhogging som ble utført på akkord. Foredlingen til gravstein, bygningsstein og monumenter skjedde i nær forbindelse med bruddet i hoggerskurene. Bygningsstein og gravsteiner ble formet av finhoggere, polerere og skrifthoggere.

Selv om mesteparten av steinen som ble bearbeidet var larvikitt, ble det også hogget annen type stein hos steinhoggerne.

Hva skjer på Larvik Museum?
Få full oversikt over utstillinger og kommende arrangementer på Larvik Museum.
Hva skjer på Larvik Museum?

Arrangør

Larvik Museum
Telefon:
481 06 600
Epost:
larvikmuseum@vestfoldmuseene.no