Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.
Residens- og industriby
Larvik er en kystby, og i likhet med andre småbyer som ligger som perler på en snor nedover kysten, var handelen med tømmer og trelast grunnlaget for byvekst på 1600-tallet. Det var likevel to forhold som gjorde at Larvik skilte seg ut: Byen lå for det første i et grevskap opprettet for landets stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. For det andre hadde den jernverket som skulle bli Danmark-Norges største og viktigste gjennom 200 år.
Historien som residensby for danske adelsmenn ga Larvik en spesiell historie og særegen arkitektur som det fortsatt finnes spor etter. Jernverket og sagbruksvirksomheten la basis for Larvik som industriby, mens handelen skapte det maritime Larvik.
BYHISTORIE LARVIK
Et ukjent jubileum – Larvik 350 år i 2015?
I 2015 kunne Larvik ha feiret 350-års jubileum, noe som nok er ukjent for de fleste. Midt mellom fjorårets viktige og nasjonale feiring av grunnloven og neste års markering av slaget ved Nesjar, har vi god grunn til å jubilere. Så hvorfor gjør vi det ikke?
Byen før byen
"Byen før byen" var en utstilling om Larvik bys tidlige historie.
Kirkestredet 5 – et av byens eldste hus
Før jernbanen ble anlagt i 1881 var Kirkestredet en forlengelse av byens hovedgate, Storgaten, som følger strandlinjen vestover mot Langestrand. Murhuset er et av Larviks eldste og antagelig oppført i 1714. Det ble trolig totalskadd i brann i 1728 og gjenoppført som bolig et par år senere av bygningsinspektør i grevskapet, Johan Andreas Blume.
DEN GLEMTE BYEN
Minner fra «jernalderen» på Langestrand
Tidligere har vi skrevet om funn av av gravplater på parkeringsplassen ved verksporten på Langestrand, eller parkeringsplassen til Spenst, som den like gjerne kalles i dag. Ingen husket dengang at dette var gammel kirkegårdsgrunn, og stor var forundringen da to massive jernplater stakk opp av bakken.
Tanker om tog og tid
Det er spennende tider i Larvik. Alle som kjenner sin lokalhistorie vet at transportløsninger har vært tema for byen helt tilbake til grevenes tid.
Skoledebatt i Larvik på 1700-tallet
Høy temperatur i skoledebatten er ikke noe nytt, heller ikke harde tak om skolens lokalisering. Skolen speiler samfunnet, og historien om skolen bringer oss tett på verdier, ideologier og menneskesyn.
LARVIKS BRYGGERIHISTORIE
Ølmannens historie – bryggeriets frontfigur og ansikt utad
Ølkjøreren har alltid hatt en sentral rolle i bryggerienes salgsbilde. Stort sett har all salg av øl gått gjennom ølkjøreren, som hadde sine faste ruter med faste kunder, levering og panting.
Edruelig hodebry for ølbevilling
Fra å være en tilnærmet fri næring på 1800-tallet, ble bryggerinæringen raskt en sterkt lovregulert næring på begynnelsen av 1900-tallet.
Larvik Bryggeriers historie
Før 1800-tallet hadde ølbrygging vært drevet som et håndverk. Med dampmaskinen, og noe senere kjølemaskinen, markerte man overgangen fra håndverk til industri.
THE WOODEN TREASURE
The wooden treasure
Januar 2014 ble søknaden om prosjektet The Wooden Treasure. Preserving heritage design future innvilget sammen med en rekke andre søknader i det polske kulturutvekslingsprogrammet «Promotion of Diversity in Culture and Arts within European Cultural Heritage».
Besøk fra Polen
Den 26. og 27. juni hadde Larvik museum besøk av våre polske partnere i prosjektet «The Wooden Treasure. Preserving heritage design future».
Prosjektoppstart «The wooden treasure»
Larvik museum deltar i prosjektet «The wooden treasure».
STEMMERETTSJUBILEET
Augusta Abrahamsen
Augusta Abrahamsen (født Falkenberg) ble født i Valle i Setesdal den 18. desember 1861. Hun tilbrakte barndommen sin i Flekkefjord, men flyttet til Larvik i ungdomsårene, og tok artium der i 1880. I Larvik var hun best kjent som kona til Lars Kristian Abrahamsen som var sakfører, venstremann og senere stortingsrepresentant og statsråd. Men uavhengig av mannen sin satte Augusta Abrahamsen sterke spor etter seg i Larvikssamfunnet.
Olga og Erika Hassel
Blant de første forkjemperne for kvinnelig stemmerett i Larvik var søstrene Olga og Erika Hassel. Søstrene var begge født i Porsgrunn, men flyttet til Larvik og bodde sammen med sine seks søsken i huset Willemannsruhe på Nanset.
Kampen for kvinnestemmeretten i Larvik
I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Allerede i 1886 ble det foreslått for Stortinget at kvinner også måtte få mulighet til å stemme, men forslaget ble avvist. Motstanderne hevdet at stemmerett var imot kvinners natur og at det ville føre til at familier og hjem gikk i oppløsning.
