Byhistorie

Larvik Museum er et kulturhistorisk museum som utforsker og formidler byens historie, med hovedvekt på grevskapstid, kulturmiljø og byutvikling.

Residens- og industriby

Larvik er en kystby, og i likhet med andre småbyer som ligger som perler på en snor nedover kysten, var handelen med tømmer og trelast grunnlaget for byvekst på 1600-tallet. Det var likevel to forhold som gjorde at Larvik skilte seg ut: Byen lå for det første i et grevskap opprettet for landets stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. For det andre hadde den jernverket som skulle bli Danmark-Norges største og viktigste gjennom 200 år.

Historien som residensby for danske adelsmenn ga Larvik en spesiell historie og særegen arkitektur som det fortsatt finnes spor etter. Jernverket og sagbruksvirksomheten la basis for Larvik som industriby, mens handelen skapte det maritime Larvik.

Illustrasjonsbilde byhistorie Larvik Museum

BYHISTORIE LARVIK

Bildet viser et gammelt kart over Larvik.

Et ukjent jubileum – Larvik 350 år i 2015?

I 2015 kunne Larvik ha feiret 350-års jubileum, noe som nok er ukjent for de fleste. Midt mellom fjorårets viktige og nasjonale feiring av grunnloven og neste års markering av slaget ved Nesjar, har vi god grunn til å jubilere. Så hvorfor gjør vi det ikke?

Bildet viser et sjøkart fra 1500-tallet over norskekysten

Byen før byen

"Byen før byen" var en utstilling om Larvik bys tidlige historie.

Bildet viser Kirkestredet 5 i Larvik.

Kirkestredet 5 – et av byens eldste hus

Før jernbanen ble anlagt i 1881 var Kirkestredet en forlengelse av byens hovedgate, Storgaten, som følger strandlinjen vestover mot Langestrand. Murhuset er et av Larviks eldste og antagelig oppført i 1714. Det ble trolig totalskadd i brann i 1728 og gjenoppført som bolig et par år senere av bygningsinspektør i grevskapet, Johan Andreas Blume.

DEN GLEMTE BYEN

Bildet viser Larvik som attraksjon anno 1880

Det glemte Larvik

På Larvik Museum har vi denne sommeren valgt å lette litt på lokket og stikke fingrene inn i det ukjente og uteglemte Larvik på 1600- og 1700-tallet.

Bildet viser byens første fattighus, som lå ved siden av Torstrand skole og ble bygd i 1840-årene. Foto fra Per Nyhus' bildesamling.

Offentlig fattigdom på 1700-tallet

Den 26. oktober 1742 satt fem alvorlige menn sammen i byfogdens hus. De diskuterte fattigvesenet i Larvik by og ufordringen med skole for fattigfolks barn. Få dager i forveien hadde grevens stedfortreder, oberinspektør Fabricius, ved offentlig trommeslag gjort kjent at den statlige ordningen som skulle løse det alvorlige samfunnsproblemet med tiggere var igangsatt.

Bildet viser en gravering av forfatter Mary Wollstonecraft

Stormfullt i Storgata

Allerede i 1730-årene ønsket skippere og handelsborgere forbedringer fordi den åpne fjorden ble regnet som farlig.

LARVIKS BRYGGERIHISTORIE

Bildet i svart/hvitt viser Ingvart Kristian Halvorsen sammen med sin arbeidshest og ølvogn.

Ølmannens historie – bryggeriets frontfigur og ansikt utad

Ølkjøreren har alltid hatt en sentral rolle i bryggerienes salgsbilde. Stort sett har all salg av øl gått gjennom ølkjøreren, som hadde sine faste ruter med faste kunder, levering og panting.

Bildet i svart/hvitt viser en hest som trekker en ølvogn i Storgata i Larvik.

Edruelig hodebry for ølbevilling

Fra å være en tilnærmet fri næring på 1800-tallet, ble bryggerinæringen raskt en sterkt lovregulert næring på begynnelsen av 1900-tallet.

Bildet i svart/hvitt viser Larvik Bryggerier fra 1900.

Larvik Bryggeriers historie

Før 1800-tallet hadde ølbrygging vært drevet som et håndverk. Med dampmaskinen, og noe senere kjølemaskinen, markerte man overgangen fra håndverk til industri.

THE WOODEN TREASURE

Bildet viser årringer i en tømmerstokk

The wooden treasure

Januar 2014 ble søknaden om prosjektet The Wooden Treasure. Preserving heritage design future innvilget sammen med en rekke andre søknader i det polske kulturutvekslingsprogrammet «Promotion of Diversity in Culture and Arts within European Cultural Heritage».

Bildet viser åtte mennesker som ser seg rundt i Nevlunghavn.

Besøk fra Polen

Den 26. og 27. juni hadde Larvik museum besøk av våre polske partnere i prosjektet «The Wooden Treasure. Preserving heritage design future». 

Bildet viser trebegbyggelse med et tregjerde rundt.

Prosjektoppstart «The wooden treasure»

Larvik museum deltar i prosjektet «The wooden treasure».

STEMMERETTSJUBILEET

Bildet i svart/hvitt viser et portrett av Augusta Abrahamsen.

Augusta Abrahamsen

Augusta Abrahamsen (født Falkenberg) ble født i Valle i Setesdal den 18. desember 1861. Hun tilbrakte barndommen sin i Flekkefjord, men flyttet til Larvik i ungdomsårene, og tok artium der i 1880.  I Larvik var hun best kjent som kona til Lars Kristian Abrahamsen som var sakfører, venstremann og senere stortingsrepresentant og statsråd. Men uavhengig av mannen sin satte Augusta Abrahamsen sterke spor etter seg i Larvikssamfunnet.

Bildet i svart hvitt viser to portrettbilder av Olga og Erika Hassel.

Olga og Erika Hassel

Blant de første forkjemperne for kvinnelig stemmerett i Larvik var søstrene Olga og Erika Hassel. Søstrene var begge født i Porsgrunn, men flyttet til Larvik og bodde sammen med sine seks søsken i huset Willemannsruhe på Nanset.

Bildet i svart/hvitt viser en kvinne som avlegger stemme for første gang ved valget i 1910. Foto: Oslo Museum

Kampen for kvinnestemmeretten i Larvik

I 2013 var det 100 år siden kvinner fikk stemmerett i Norge. Allerede i 1886 ble det foreslått for Stortinget at kvinner også måtte få mulighet til å stemme, men forslaget ble avvist. Motstanderne hevdet at stemmerett var imot kvinners natur og at det ville føre til at familier og hjem gikk i oppløsning.