Grevskap og herregårder

Larvik- og Jarlsberg grevskap

Innenfor Vestfoldmuseene har Larvik Museum et hovedansvar for grevskaps- og herregårdshistorie. Vestfold var et attraktivt område for danske adelsmenn allerede på 1500-tallet, og på 1600-tallet opprettet kongemakten Larvik og Jarlsberg som de to første grevskapene i Norge. Det ble aldri flere grevskap, men baroniet Rosendal ble opprettet i Hordaland i 1678.

Larvik grevskap regnes som det viktigste fordi det også omfattet byen. Griffenfeld grevskap som snart etter fikk navnet Jarlsberg hadde hovedgården ved samme navn som sitt sentrum.

Grevskapene ble styrt av grever som med sine nære forbindelser til kongen og København hadde stor makt og innflytelse på samfunnsutvikling og kultur. Løsrivelsen fra Danmark i 1814 betød begynnelsen på slutten for grevskapsordningen i Norge.

Illustrasjonsbilde grevskap og herregårder Larvik Museum

GREVSKAPENE

Larvik grevskap

En septemberdag i 1653 skjedde katastrofen som ble stående i Larviks historiske bevissthet som mye mer enn minnet om et jordras. Hendelsen som la den prektige herregården Fresje i grus og senket den i dypet av Farrisvannet innevarslet også en ny tid.

GREVENE

Bildet viser et malt portrett av Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)

Ulrich Friedrich ble født i Holstein sommeren 1638. Han var sønn av kong Frederik 3 og adelskvinnen Margrete Pape. Som gutt ble han hentet til slottet i København og var siden i kongens tjeneste.

Bildet viser et malt portrett av greve Frederik Ludvig Danneskiold Laurvig.

Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717 – 1762)

Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig var sønn av Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig og Ulrike Eleonore Reventlow. Etter endt utdannelse og en lengre utenlandsreise, og da faren døde i 1754, arvet han Larvik grevskap.

Bildet vise et malt portrett av Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig.

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688–1754)

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig var nummer åtte i rekken av Ulrik Frederik Gyldenløves barn med Antoinette Augusta von Aldenburg. Han ble født i 1688 og ble greve av Larvik bare 16 år gammel.

HERREGÅRDEN I LARVIK

Tegning av herregård ved vann

Herregårder og herregårdskultur i Vestfold og Telemark

Ikke alle vet at herregårder og herregårdskultur har en mange hundreårig historie i Norge. Også her.

Svart hvitt bilde av menneskegruppe på utsiden av bygning

Herregården i Larvik – fra grevelig residens til høyere skole

Ved grevskapstidens slutt kjøpte Larvik by det som i dag er kjent som Herregården i Larvik. Bygningen var et av de viktigste symbolene for unionen med Danmark, og ble straks gjort om til offentlige formål. Blant annet til skole.

Bildet viser permen på fire meget gamle arkivbøker i mørke farger. Bøkene ser svært slitt ut.

Herregårdens historie som kommunal eiendom

To av museets viktigste oppgaver er å ta vare på og formidle.