Grevskap og herregårder

Larvik- og Jarlsberg grevskap

Innenfor Vestfoldmuseene har Larvik Museum et hovedansvar for grevskaps- og herregårdshistorie. Vestfold var et attraktivt område for danske adelsmenn allerede på 1500-tallet, og på 1600-tallet opprettet kongemakten Larvik og Jarlsberg som de to første grevskapene i Norge. Det ble aldri flere grevskap, men baroniet Rosendal ble opprettet i Hordaland i 1678.

Larvik grevskap regnes som det viktigste fordi det også omfattet byen. Griffenfeld grevskap som snart etter fikk navnet Jarlsberg hadde hovedgården ved samme navn som sitt sentrum.

Grevskapene ble styrt av grever som med sine nære forbindelser til kongen og København hadde stor makt og innflytelse på samfunnsutvikling og kultur. Løsrivelsen fra Danmark i 1814 betød begynnelsen på slutten for grevskapsordningen i Norge.

Illustrasjonsbilde grevskap og herregårder Larvik Museum

GREVSKAPENE

Bildet viser et maleri over Larviksfjorden

Grevens residensby

Herregårds- og grevskapshistorie et sentrale forsknings- og formidlingsområder for Larvik Museum. Ulike egenskaper bidrar til at Larvik som grevskap og residensby er en sjeldenhet i norsk historie.

Bildet viser en kollasje av tre gamle bilder. Det første viser en bok om grevskap, de to andre er malerier av våpenskjold og en greve.

Opprettelsen av Larvik grevskap i 1671

Den 29. september er en dato som bør stå uthevet i den lokale kalenderen. Det er en historisk merkedag for deler av Vestfold, og aller mest for Larvik.

Bildet viser en bok med tittelen Jarslberg Hovedgaard.

Jarlsberg grevskap

Grevskapet Griffenfeld ble opprettet for Peder Schumacher, greve av Griffenfeld, i 1673. Gården som var sentrum i grevskapet het opprinnelig Sem og var lensresidens i Tønsberg len frem til 1660. Griffenfeld falt i unåde, og stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte grevskapet i 1679.

GREVENE

Bildet i svart/hvitt viser et maleri av Greve Christian Ahlefeldt Laurvig.

Christian Ahlefeldt Laurvig (1732–1791)

Christian Ahlefeldt var sønnesønn av Ulrik Fredrik Gyldenløves datter. Da Christian Conrad Danneskiold Laurvig i 1783 døde uten mannlige etterkommere, arvet han grevskapet i Larvik. I1785 fikk han tillatelse til å ta navnet Ahlefeldt-Laurvigen.

Bildet i svart/hvitt viser et malt portrett av Greve Frederik Ahlefeldt Laurvig.

Frederik Ahlefeldt-Laurvig (1761–1832)

Frederik Ahlefeldt-Laurvig arvet i 1791 grevskapet fra sin far. Han besøkte Larvik sommeren 1793, uten å få noe dypere kjennskap til grevskapet sitt. I denne perioden lå mye av makten hos overinspektøren og grevens forvaltere.

HERREGÅRDEN I LARVIK

Bildet viser permen på fire meget gamle arkivbøker i mørke farger. Bøkene ser svært slitt ut.

Herregårdens historie som kommunal eiendom

To av museets viktigste oppgaver er å ta vare på og formidle.

Bilde viser en fargerik tapet fra Herregården

Tapetmysteriet på Herregårdens loft

I nesten 100 år har to ruller med tapet ligget ganske anonymt på Herregårdens loft.

Bildet viser den rødmalte Herregården. Foran er brannvesenets stigebil godt i gang med å heise ting ut fra loftsvinduet.

Fra Herregårdens loft

I disse dager bringer vi rester av en snart 100 år gammel historie, som igjen forteller en enda eldre historie, frem i lyset igjen. På Herregårdens loft lå flere stabler med bygningsmaterialer og ventet på oss.