Grevskap og herregårder

Larvik- og Jarlsberg grevskap

Innenfor Vestfoldmuseene har Larvik Museum et hovedansvar for grevskaps- og herregårdshistorie. Vestfold var et attraktivt område for danske adelsmenn allerede på 1500-tallet, og på 1600-tallet opprettet kongemakten Larvik og Jarlsberg som de to første grevskapene i Norge. Det ble aldri flere grevskap, men baroniet Rosendal ble opprettet i Hordaland i 1678.

Larvik grevskap regnes som det viktigste fordi det også omfattet byen. Griffenfeld grevskap som snart etter fikk navnet Jarlsberg hadde hovedgården ved samme navn som sitt sentrum.

Grevskapene ble styrt av grever som med sine nære forbindelser til kongen og København hadde stor makt og innflytelse på samfunnsutvikling og kultur. Løsrivelsen fra Danmark i 1814 betød begynnelsen på slutten for grevskapsordningen i Norge.

Illustrasjonsbilde grevskap og herregårder Larvik Museum

GREVSKAPENE

Bildet viser et maleri over Larviksfjorden

Grevens residensby

Herregårds- og grevskapshistorie et sentrale forsknings- og formidlingsområder for Larvik Museum. Ulike egenskaper bidrar til at Larvik som grevskap og residensby er en sjeldenhet i norsk historie.

Bildet viser en kollasje av tre gamle bilder. Det første viser en bok om grevskap, de to andre er malerier av våpenskjold og en greve.

Opprettelsen av Larvik grevskap i 1671

Den 29. september er en dato som bør stå uthevet i den lokale kalenderen. Det er en historisk merkedag for deler av Vestfold, og aller mest for Larvik.

Bildet viser en bok med tittelen Jarslberg Hovedgaard.

Jarlsberg grevskap

Grevskapet Griffenfeld ble opprettet for Peder Schumacher, greve av Griffenfeld, i 1673. Gården som var sentrum i grevskapet het opprinnelig Sem og var lensresidens i Tønsberg len frem til 1660. Griffenfeld falt i unåde, og stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte grevskapet i 1679.

GREVENE

Bildet viser et malt portrett av Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)

Ulrich Friedrich ble født i Holstein sommeren 1638. Han var sønn av kong Frederik 3 og adelskvinnen Margrete Pape. Som gutt ble han hentet til slottet i København og var siden i kongens tjeneste.

Bildet viser et malt portrett av greve Frederik Ludvig Danneskiold Laurvig.

Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717 – 1762)

Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig var sønn av Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig og Ulrike Eleonore Reventlow. Etter endt utdannelse og en lengre utenlandsreise, og da faren døde i 1754, arvet han Larvik grevskap.

Bildet vise et malt portrett av Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig.

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688–1754)

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig var nummer åtte i rekken av Ulrik Frederik Gyldenløves barn med Antoinette Augusta von Aldenburg. Han ble født i 1688 og ble greve av Larvik bare 16 år gammel.

HERREGÅRDEN I LARVIK

Bildet viser ett av rommene i Herregården.

Grevens residens

Herregården ble bygd av Norges stattholder og Larviks første greve, Ulrik Frederik Gyldenløve, og sto ferdig innredet i 1677. Fortsatt er noen rom bevarte fra den eldste fasen, mens de fleste rom i hovedbygningen har malte interiører fra 1730-årene.

Bildet viser den gamle skolestua med elever i.

Den gamle skolestua

Er du nysgjerrig på hvordan det var å gå på skolen i gamle dager? I Herregården kan du besøke en rekonstruert skolestue fra andre halvdel av 1800-tallet.

Bildet viser en eldre tegning av Herregården.

Bygningen

Herregården i Larvik ble fredet i 1923, bare tre år etter at Lov om bygningsfredning ble iverksatt. Anlegget som ble påbegynt i 1674 kom for alvor i fokus etter riksantikvar Harry Fetts besøk i 1917. Larvik kommune ble eier av bygningen og den tilhørende hagen i 1821.