Grevskap og herregårder

Larvik- og Jarlsberg grevskap

Innenfor Vestfoldmuseene har Larvik Museum et hovedansvar for grevskaps- og herregårdshistorie. Vestfold var et attraktivt område for danske adelsmenn allerede på 1500-tallet, og på 1600-tallet opprettet kongemakten Larvik og Jarlsberg som de to første grevskapene i Norge. Det ble aldri flere grevskap, men baroniet Rosendal ble opprettet i Hordaland i 1678.

Larvik grevskap regnes som det viktigste fordi det også omfattet byen. Griffenfeld grevskap som snart etter fikk navnet Jarlsberg hadde hovedgården ved samme navn som sitt sentrum.

Grevskapene ble styrt av grever som med sine nære forbindelser til kongen og København hadde stor makt og innflytelse på samfunnsutvikling og kultur. Løsrivelsen fra Danmark i 1814 betød begynnelsen på slutten for grevskapsordningen i Norge.

Illustrasjonsbilde grevskap og herregårder Larvik Museum

GREVSKAPENE

Bildet viser et maleri over Larviksfjorden

Grevens residensby

Herregårds- og grevskapshistorie et sentrale forsknings- og formidlingsområder for Larvik Museum. Ulike egenskaper bidrar til at Larvik som grevskap og residensby er en sjeldenhet i norsk historie.

Bildet viser en kollasje av tre gamle bilder. Det første viser en bok om grevskap, de to andre er malerier av våpenskjold og en greve.

Opprettelsen av Larvik grevskap i 1671

Den 29. september er en dato som bør stå uthevet i den lokale kalenderen. Det er en historisk merkedag for deler av Vestfold, og aller mest for Larvik.

Bildet viser en bok med tittelen Jarslberg Hovedgaard.

Jarlsberg grevskap

Grevskapet Griffenfeld ble opprettet for Peder Schumacher, greve av Griffenfeld, i 1673. Gården som var sentrum i grevskapet het opprinnelig Sem og var lensresidens i Tønsberg len frem til 1660. Griffenfeld falt i unåde, og stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve kjøpte grevskapet i 1679.

GREVENE

Bildet viser et malt portrett av Ulrik Fredrik Gyldenløve.

Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638–1704)

Ulrich Friedrich ble født i Holstein sommeren 1638. Han var sønn av kong Frederik 3 og adelskvinnen Margrete Pape. Som gutt ble han hentet til slottet i København og var siden i kongens tjeneste.

Bildet viser et malt portrett av greve Frederik Ludvig Danneskiold Laurvig.

Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig (1717 – 1762)

Frederik Ludvig Danneskiold-Laurvig var sønn av Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig og Ulrike Eleonore Reventlow. Etter endt utdannelse og en lengre utenlandsreise, og da faren døde i 1754, arvet han Larvik grevskap.

Bildet vise et malt portrett av Ferdinand Anton Danneskiold Laurvig.

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688–1754)

Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig var nummer åtte i rekken av Ulrik Frederik Gyldenløves barn med Antoinette Augusta von Aldenburg. Han ble født i 1688 og ble greve av Larvik bare 16 år gammel.

HERREGÅRDEN I LARVIK

Bildet viser et kart over Herregårdshagen.

Herregårdshagen

Herregårdshagen i Larvik (eller residenshagen) var Norges første og største barokke hageanlegg. Hagen ble påbegynt parallelt med bygningen og var sannsynligvis ferdig anlagt i 1680.

Bildet viser ett av de fargerike rommene i Herregården, med fokus på det utsmykkede taket.

Restaurering

Herregården i Larvik eies av Larvik kommunale eiendom KF, men ivaretas og drives som historisk anlegg av Larvik Museum. Bygningen ble fredet i 1923. Overordnet for planen er Herregårdens status som et nasjonalt kulturminne og bruken av anlegget til museumsformål i nesten 100 år.

Bildet viser et avisutklipp.

Larvik og omegn museumsforening

Larvik og omegn museumsforening (LOMF) ble stiftet i 1916. Behovet for å få etablert et bymuseum i Larvik ble diskutert flere ganger i begynnelsen av 1900 tallet, men noen allmenn oppslutning om forslagene ble det ikke.