Bildet viser en pikeklasse i Larvik i 1951

Månedens bilde i august

I disse dager er det skolestart for mange elever. Sommerferien er over og et nytt skoleår tar til. For de yngste barna er det kanskje første gang de går inn i skolegården og møter en helt ny hverdag. De eldre elevene treffer igjen kjente lærere og skolekamerater. (Foto: Jacob Emanuel Ludwigsen/Vestfoldmuseene).

Skolestart

Fotoet over er tatt i 1951 og viser en syvendeklasse ved Romberggata skole i Larvik. På dette tidspunktet var gutter og jenter adskilt i ulike klasser, og her har en jenteklasse tatt på seg sitt peneste tøy og sitter rette i ryggen sammen med sin lærerinne for å ta et klassebilde. Kanskje er det noen som kjenner igjen seg selv eller andre på dette bildet?

Allmueskolen

I 1739 ble det innført allmueskole i Norge. Her skulle elevene undervises i kristendom og lesing. Skriving og regning var frivillige fag. Målet for denne undervisningen var at barna skulle ha nok kunnskap om kristendom, slik at de kunne konfirmere seg. Ofte var det stort fravær i allmueskolene, siden mange barn måtte jobbe for å kunne bidra til å forsørge seg selv og familiene sine. I Larvik i 1870-80-årene var det både offentlige og private skoler. Årsakene til mangfoldet av skoler var de store klasseforskjellene i samfunnet. Barn fra rike familier kunne gå på borgerskole og få en god utdannelse, mens arbeiderbarna gikk på allmueskole som var en fortsettelse av den tidligere fattigskolen.

Trangt med plass og smått med utstyr

I Larvik var det tre allmueskoler: Fritzøebakken skole, Torstrand skole og Langestrand. I disse skolene var det stor plassmangel, siden det ofte var bare ett klasserom og det kunne være opp til 60 elever samtidig. Dette ble forsøkt løst ved at det var både formiddags- og ettermiddagsundervisning, og klassene ble gjerne delt i to grupper hvor den ene skrev eller regnet, mens den andre gruppa fikk muntlig undervisning. I tillegg var det få bøker og lite utstyr i klasserommene.

Romberggata skole

Denne situasjonen ble etter vært helt uholdbar. Larviks første skoleinspektør Nils Peter Severin Farstad fikk i 1883 som sin første oppgave å bygge en ny allmueskole. Kommunen kjøpte tomt, og i 1886 sto Romberggata skole ferdig. Skolen hadde 18 klasserom, med plass til 40 elever per klasse. I tillegg var det gymnastikksal, kontor, lærerinnerom, lærerrom og vaktmesterleilighet. Skolen var bygd for å ha adskilte jente- og gutteklasser, og de hadde også forskjellige skolegårder. Guttene nedenfor og jentene ovenfor skolen. Skoleinspektøren mente at: «Pigerne forulempedes i Regelen af Gutterne og finder sig langt bedre til rette, når de er alene.»

Merkbare klasseforskjeller

Skolen var ny og forholdene ble bedre, men fortsatt måtte elevene selv betale for lærebøker og skrivemateriell. En tidligere elev ved Romberggata, Oscar Sik, forteller at da han begynte i fjerde klasse i 1914, finansierte kommunen «trebånnær» (støvler med tresåler, produsert av tretøffelmaker Nilsen i Oskarsgate med «hælær» fra C. D. Mathiesen) til «de ubemidledes børn». I tillegg fikk disse barna også utdelt havrevelling på skolen. Oscar Sik sier: «Jeg husker vi sto i guttegården og glante ned i gymnastikksalen, hvor «de ubemidledes børn» satt på hver side av et langbord og spiste velling av steintøyboller».

Larviks lærerforening ønsket å reformere allmueskolevesenet. Denne prosessen var allerede påbegynt ved at Larvik hadde fått den moderne Romberggata skole i 1886, og med folkeskoleloven i 1889 fikk alle barn lik rett til utdanning, på tvers av klasseskiller. Folkeskolen ble en felles syvårig skole for alle barn, og sammen med ulike kommunale ordninger som gratis skolemateriell i 1910, kunne flere barn få en god utdannelse.

Kilder:

Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999.

Langeland, A. St. (red.): Larviks historie, 2. bind. Larvik 1953.

Arkivverket.no

Andreassen, H. J., et al (red.): Vestfoldskolen gjennom 250 år: 1739-1989. Skoledirektøren i Vestfold/Eik lærerhøgskole. Tønsberg 1991.

Rombærn i nesten 100 år 1886 – 1984: Historien om Romberggata skole. Larvik kommune 1984.