Månedens bilde i desember 2018

Enkelte dager som samlingsansvarlig ved Larvik Museum er mer spennende og innholdsrike enn andre.

Dåpskåpen

Nettopp spennende og innholdsrikt ble det dagen da jeg besøkte en familie i Tjølling, og fikk høre at det en gang på slutten av 1930-tallet skulle være gitt en dåpskåpe (dåpsløyert) og en dåpslue til museet på Herregården (Larvik og Omegn Museumsforening).

Dåpskåpen hadde vært i familiens eie i flere generasjoner. Familiemedlemmer hadde hørt historien om den, og lurte på hvordan plagget så ut. Familien fikk så bilder av plaggene, og til gjengjeld fikk museet en nesten like stor gave som plaggene var i sin tid – nemlig bakgrunnshistorien til dåpskåpen.

Et viktig dagboksnotat

Opplysningene som nå kom for en dag, var nedtegnet med nydelig håndskrift i en bok skrevet av gårdbruker Anders Nilsen Skisaker (1859-1946), under tittelen «I mit eie og besiddelse er for tiden følgende gjenstande av litt ældre dato».

Den 16. februar 1933 beskriver han dåpskåpen som følger:

«En «Løyert» – daabskjole – nærmere betegnet et slaks svøp som man brukte for flere aar siden til aa ha utenpaa de øvrige klær, som barnet var indhyllet i, naar dette skulle over daaben altsaa et slaks stasplag. Denne er hvit silkebund med indvævet glinsende sølvtraad samt indvævede blomstergrene, videre smaa blomster og stjerner hist og her i de mest glimrende farver. Helt rundt er den kantet med guldfrynser, ogsaa hætten rundt hodet.  Dessuten lue og halssmykke, der dog ikke er netopp av samme sort tøi eller farve, men også med sølvtraad.  Indvendig er den foret med rød silke, der dog nu er en del falmet av bruken. Husker jo saa gott, at den ble utlaant rundt i grænden ved slike anledninger. Nu brukes ikke disse mere. Men alle vi søskende og fars likesaa har ligget i den. Vistnok for morro skyld var den omkring vesle Anders  da han var over daapen paaske 1924.»

I Anders Nilsens beretning kommer det fram at dåpskåpen siste gang ble båret av Anders (Skisaker) i  1924, og at den ifølge givers mor og far Nils Andersen Sundby (f. 1834) og Anne Marie Andersdatter Sundby (f. 1834) hadde vært brukt også i deres foreldres generasjon.

En historie om opphav

Det er vanskelig å stadfeste dåpskåpens opphav med sikkerhet. Men ut fra plaggets utseende og skikken med bruk av dåpskåpe, silkestoffets mønster og frynsens kvalitet, er det sannsynlig at den er laget av franske tekstiler, og er fra 1750-60 årene. Dette kan stemme bra, da dåpskåpens historie gjennom familietradisjon og Anders Nilsens memoarer kan føres tilbake til siste halvdel av 1700-tallet. Anders Nilsen skriver også at dåpskåpen i sin tid ble kjøpt på en auksjon i 1784, enten av Nils Hansen (f. 1725) fra Vittersen Østre i Tjølling, eventuelt av hans sønn Hans Nilsen Vittersen (f. 1760).

Familiehistorien rundt plagget er at dåpskåpen en gang skal ha tilhørt et grevebarn, nærmere bestemt barn av greve Christian Conrad Danneskjold-Laurvig (1723-1783),  noe Anders Nilsen stiller seg ganske tvilende til. Men samtidig, skriver han, kjente alle til den elendige økonomien til grev Christian Conrad, og det faktum at det etter hans død i 1784 ble holdt auksjon over hans etterlatenskaper. Det het seg at folk fra by og bygd møtte opp på denne auksjonen, og at byens borgere etterpå «strammet seg opp» med gjenstander som hadde tilhørt greven, med både jakker, bukser, hatter og andre staselige saker.

En annen mulighet Nilsen nevner, er at dåpskåpen kan stamme fra en auksjon etter en av byens patrisierfamilier. Men også dette finner han tvilsomt, ettersom dåpsplagg sjelden går ut av familiene, da dette er tradisjonsplagg som man gjerne tar vare på.

En ny teori

Selv om familietradisjonen, som har stått sterkt i generasjoner og forteller at dåpskåpen skal stamme fra en auksjon etter grev Christian Conrad Danneskjold-Laurvig, kan vi presentere et tredje alternativ for opphav.

Dåpskåpen kan være omsydd av stoff fra et plagg kjøpt på auksjon etter greven på Roligheten. Det finnes flere tilfeller der slik omsøm forekommer, ved at tøystykker fra fine silkeplagg (kjoler, vester og jakker) ble gjenbrukt i nye plagg, blant annet til dåpsdrakter og dåpsluer på 1700- og 1800-tallet.

På midten av 1500-tallet skjer en endring i bruken av dåpsplagg. Der man tidligere kledde barna i hvitt til dåpen, begynte man nå å holde barna fram ved døpefonten i deres egne klær. Dåpsdrakten som ble brukt var et viktig plagg, et sosialt statussymbol som understreket den viktige seremonien. I tillegg er dåpsplagget brukt i en, for familien og samfunnet, viktig seremoni. Et synlig bindeledd med tidligere slekter, som vedlikeholder minner og tradisjoner når plagget tas fram på dåpsdagen. Det binder familier sammen ved at det går på lån mellom familiene, og barna døpes i deres forfedres drakt.

Så også med denne fantastiske dåpskåpen med tilhørende smekke og lue. Da den ble gitt til museet i 1930-årene, kunne den med sikkerhet føres bakover i familien i fire eller fem slektsledd, til siste halvdel av 1700-tallet. En utrolig flott gave, som vi setter stor pris på, og som har fått en enda større kulturhistorisk verdi gjennom Anders Nilsen Skisakers beretning fra 1933. Derfor sender vi en stor takk til familien som ville dele denne historien med oss.

Kilder:

  • Christie, Inger Lise: Dåpsdrakter.
  • Skisåker, Anders Skisåker (privat dagbok)

Ønsker du å se nærmere på bildene på Digitalt Museum? Se her og her.

Bildet viser en dåpskåpe.
MÅNEDENS BILDE: FOTO: Mekonnen Wolday