Bildet viser en kurbygning fra Larvik Bad

Månedens bilde i juli

En eksklusiv kuranstalt dukket opp på Nanset på slutten av 1880-tallet. Bruken av anstalten fulgte tett de samtidige europeiske trendene innen helse og rekreasjon. (Foto: Ukjent fotograf, Per Nyhus lokalhistoriske fotosamling/Larvik Museum. Utlånt av Gudrun Morris)

Sommer, sol og spa!

En langstrakt bygning har så vidt fått plass på dette bildet. Fotografen befinner seg på Larvik Bad på Nanset, og bygningen vi ser er selveste kuranstalten. Fotoets årstall er ukjent, men det er tatt etter at hele badeanlegget ble flyttet fra Lilleelva til Nanset i 1888/89. Fra inngangspartiet i midten strekker det seg lange fløyer på hver side, og i bakgrunnen ser vi en høy pipe. Når det begynte å ryke fra denne i begynnelsen av juni, kunne små og store i byen se at de fornemme gjestene på Larvik Bad var ankommet. Den tre måneder lange sommersesongen var i gang.

En tid for hver lidelse

Bakgrunnen for opprettelsen av badet var ryktene om den mineralholdige kilden som sprang fra Lilleelva, og som visstnok skulle gjøre underverker for helsa. Doktor Holm lyttet, gjorde undersøkelser og startet opp en virksomhet som skulle forandre Larvik i sommermånedene i flere tiår framover. Og kildevannet? Det var selvfølgelig det vi kjenner som Farris i dag.

Når det gjaldt behandlinger var det også tanker rundt når på året de passet best for ulike pasientgrupper. Doktor Holm skriver i sin veiledning for «læger og kurgjæster» fra 1880 at juli ville være det beste tidspunkt for en badekur for eldre, reumatiske pasienter, eller de som led av gikt eller lammelser. Dersom man led av underlivssykdommer eller leversykdommer og nervøsitet var juni og august å foretrekke som kurtid.

Et vell av behandlingsmetoder

I tillegg til gurgling av kildevann var det mange andre behandlinger som ble tilbudt ved badet. I kuranstalten eller badebygningen, som vi ser på bildet, foregikk det mye forskjellig. Her fantes det bad i alle tenkelige varianter og temperaturer, massasje, tidlige former for fysioterapi og pisking med bjerkeris. Men det kunne også være kurer av det mer eksperimentelle slaget med tang, maneter og elektromagnetisk behandling. Her fantes også et gymnastikkinstitutt med topp moderne apparater etter den tids standard.

I vakre omgivelser

Doktor Holm var streng med gjestene sine og presiserer at behandlingen muligens ikke ville ha noen effekt dersom man ikke fulgte reglene han hadde gitt dem. Blant annet skriver han: «I diætisk Henseende er Maadehold den første og vigtigste regel, for at en Badekur kan lykkes. […] Efter Middag opholder man sig ved smukt Veir helst i det Frie. Søvn efter Middag er forkasteligt.»

Og nettopp denne troen på frisk luft og nærhet til naturen var nok noe av det som førte til den store forflytningen fra Lilleelva til Nanset i 1888/89.  I 1881, kun ett år etter opprettelsen av badet, åpnet Vestfoldbanen. Den nye togstrekningen lagde mye støy der den gikk tett forbi anlegget, og damplokomotivenes forurensning kunne nok slett ikke leve opp til doktorens standarder når det gjaldt frisk luft. Det var behov for luft, natur og plass!

Å feriere på Larvik Bad for en sesong var eksklusivt og dyrt, akkurat som det er å oppholde seg over lengre tid på dagens spahotell. Gjestene tilhørte det øverste sjiktet av samfunnet, og samtidsberømtheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun hadde hver sin sesong her. I storhetstiden kunne det være rundt 300 gjester per sesong, noe som må ha skapt liv og røre i byen!

Kilder:

Holm, I.C – Laurviks Bad. Kort Veiledning for Læger og Kurgjæster. 1880

Nyhus, Per – Larvik før og nå 2

Nyhus, Per – Historien om Larvik Bad https://larvikhistorier.no/pdf/larvikbad/