Bildet viser brann i Larvik

Månedens bilde i juli

Et ukjent bilde fra bybrannen i 1902 viser seg å være en fotohistorisk skatt. På grunn av fotodokumentasjonen av bybrannens etterspill tillater vi oss noen flere bilder i denne månedens sak.

En fotohistorisk skatt

I et fotoarkiv etter dr. Hans Teilman Hansteen, innkommet til Larvik Museum i forbindelse med hans 40 års virke som formann for Larvik og Omegns Museumsforening, dukket det opp en fotohistorisk skatt. Et lite falmet bilde på tynt papir. Bildet var så spesielt at det faktisk tok litt tid før jeg virkelig trodde at det jeg så, kunne være riktig: Et ukjent bilde fra 1. juli 1902 av Bøkelia, tatt straks etter at brannen som skulle utslette hele bydelen hadde startet. Bildet viser tykk røyk som velter opp bak en lang bygning, identifisert som daværende Kongens gade 2, 4 og 6.

Den katastrofale brannen startet i en bakbygning i Kongens gade 9 (nær dagens Johan Sverdrups gate 4 og 6) ved 15-tiden, og spredte seg raskt i den sterke vinden fra sydvest. Kl. 21 samme kveld, bare seks timer etter brannen startet, ble det konstatert at «Bøkelien er redningsløst fortapt», og kl. 01.00 lå hele området i ruiner. Faren for ytterligere spredning av brannen var over.

En tragedie for byen

Det er umulig å sette seg inn i det drama som utspant seg denne sommerdagen i 1902. 170 hus brant ned og ca. 2000 mennesker ble husløse. Ingen menneskeliv gikk tapt, men det var en tragedie for alle, og aller mest for de som av ulike årsaker ikke hadde tegnet brannforsikring. Bøkelia besto utelukkende av trehusbebyggelse, av svært vekslende karakter, alder, standard og funksjon. De eldste delene av Bøkelia var like gamle som byen selv, en bydel som hadde vokst fram samtidig med sagbruksvirksomheten langs Farriselva. Her var alt fra små arbeiderboliger til verksteder og handelshus. Mange av tomtene var små og husene lå tett i tett, noe man tydelig ser på dette unike bildet. Bebyggelsen og den sterke vinden medvirket til den raske utviklingen av brannen.

Lesbar informasjon

Den tette og sammensatte trehusbebyggelsen kommer tydelig fram på bildet, og jeg ble nysgjerrig på bygningene i forgrunnen. Var det mulig å identifisere noen av boligene? Kollega Cathrine Guldahl tipset meg, bokstavelig talt, om skriften på veggen på det ene huset.  Ved hjelp av dette skiltet, Krums bykart fra 1884 og folketellingen fra 1900 var løsningen nær.

Skiltet reklamerer for snekkermester H.F. Hansen, og ifølge folketellingen bor gårdeier og snekkermester Hans Fredrik Hansen i Berggaden 1, med eget verksted og med kone, tre døtre og en sønn. Rett nedenfor nr. 1 finner vi Berggaden 3 med to leiligheter med til sammen 9 personer, og deretter Berggaden nr. 5. Der bor det 19 personer fordelt på 3 leiligheter. Det store mørke huset i sveitserstil med veranda i alle fire etasjer må ifølge kartet være Berggaden 2. Eiendommen har 6 leiligheter med til sammen 30 beboere. Den lange bygningen bak Berggaden 2, og i forkant av røyken, er Kongens gade 2, 4 og 6, med i alt 41 registrerte beboere. Til sammen blir det 105 personer, gamle, voksne og barn, fordelt på disse syv adressene.

Det er spesielt å tenke på at fra tidspunktet dette bildet ble tatt skulle det gå mindre enn ett døgn før alt var brent opp, og alle familiene husløse. Så nær brannens kjerne rakk de kanskje aldri å redde noe annet enn livet.

Reguleringsplan og murtvang

Noen dager senere var Hansteen på nytt på Bøkkerfjellet for å fotografere. Fra omtrent samme posisjon er det nå kun ruiner å se.  Kommunen bestemte raskt at området skulle bygges opp igjen, men denne gangen med en reguleringsplan som grunnlag. Ingeniør F. Næser ble engasjert, og den 22. september ble reguleringsplanen for det «nye» Bøkelia vedtatt. Man beholdt i stor grad de langsgående gateløpene, og Øvre-, Mellom-, og Nedre Bøkeligate. Kongegata ble rettet ut til en 15 meter bred gate fra Møllergata til Øvre Torggate. Området ble delt inn i kvartaler. Det kom mange kommentarer på at gatene på tvers av Bøkelia ble i bratteste laget enkelte steder, men det var viktig å få startet byggingen av nye boliger og at planen ble fulgt. Det ble også innført murtvang i kvartalene mellom Kongegata, Møllergata og Nedre Bøkeligate. I de øvrige deler av Bøkelia ble det for trebebyggelse påbudt med branngavler mellom husene. Bøkelia i dag er i stor grad slik området ble bygget i løpet av 1902 og 1903.

Gro Stalsberg, Larvik Museum

Kilde:

Midttun, Kjell- Peder «Lia va’kke ikke så bratt før». Sophus 2004.

Langeland, A. St. Larviks historie bind 3. Folket og byen. 1963.

Nyhus, Per. Larvik før og nå nr. 1. 2008

Larvik kommune. Kart over Laurvig, N.S. Krum 1884

Digitalarkivet, folketelling for 1900 (besøkt 27. juni 2019)

Bildet viser Bøkelia i Larvik etter bybrann
Foto: Hansteen/Vestfoldmuseene IKS avd. Larvik Museums arkiv
Bildet viser gjenoppbygging i Larvik etter bybrann
Gjenoppbygging ett år etter, 1.7.1903. Foto: Wilse/Nasjonalbiblioteket