Bildet viser en illustrasjon av luftskipet Norge over Nordpolen

Månedens bilde i mai

Månedens bilde viser luftskipet «Norge» som natt til den 12. mai i 1926 fløy over Nordpolen. Om bord i skipet var blant annet Roald Amundsen – og Oscar Wisting fra Larvik.
(Foto: Faksimile Østlands-Posten)

Oscar Wisting over Nordpolen med luftskip

Den lille, enkle tegningen viser en stor begivenhet: Nordpolen nådd fra lufta! På denne dag kunne Wisting og Amundsen skrives inn i historien som de to første menn i verden som hadde vært på Sydpolen og Nordpolen.

Oscar Wisting deltok på Roald Amundsens ekspedisjonen til Sydpolen med «Fram» i årene 1910–1912. Deretter mønstret han på som førstestyrmann på «Maud» gjennom Nordøstpassasjen i 1918–1925. I 1926 fikk han utfordringen av Roald Amundsen om å være rormann i luftskipet «Norge», bygget i Italia av ingeniøren og offiseren Umberto Nobile.

“… dette var den nye tid som holdt sitt inntog…”

I biografien «16 år med Roald Amundsen, fra pol til pol» forteller Oscar Wisting i et kort kapittel om den første prøveflyvningen i Roma og ferden til Nordpolen;

«Den første prøveflyvningen var jo en hel begivenhet for de fleste av oss. Jeg sendte gamle kjære «Fram» og «Maud» en tanke. Dette var den nye tid som holdt sitt inntog i polarforskningen. Hittil hadde det vært hundene som for oss hadde representert farten, men selv verdens beste hundespann kunde vel neppe hamle op med den karen jeg nu var om bord i, og som et tordnende spetakkel slukte avstandene».

Den 8. april fløy de av sted fra Roma. Første stopp på luftseilasen var Pullham i England. Deretter fløy de til Oslo og var fortøyd på Ekeberg i en fortøyningsmast. Fra Oslo gikk ferden til Gatschina utenfor Leningrad hvor de ble værende en stund, før de satte kursen til Vadsø.

Oscar Wisting forteller at det var en krevende tur med tanke på temperaturen i luftskipet. Det var kaldt! Nobile hadde nektet nordmennene  å ta med varme flyveklær, da han mente de veide for mye.

Speidet etter isbjørn

Den 7. mai kom «Norge» til Ny-Ålesund på Svalbard. Her var det bygget en hangar, som skulle huse luftskipet for vær og vind:

«Den 11. mai var allting klart. Ved 08.00 tiden var alt utstyr og alle mann om bord, 16 i alt. Skipet blev ført ut av hallen og i tindrende stille vær lettet vi og satte kursen mot nord. Roald Amundsen hadde slått sig ned ved ett av vinduene ved førergondolen med sin notisbok over knærne og sin kikkert om halsen. Stadig speidet han ned mot den hvite flate vi fløi hen over og gjorde sine notater»

«Vi så svært lite av liv på isen, der var en mengde bjørnespor men av bjørn så vi bare to stykker, og de karene skal jeg si fikk det travelt da de hørte og så oss, de satte ut i den første åpning de fant og det så vannspruten sto.»

Deretter forteller Wisting svært nøkternt om det store øyeblikket, da de kom til polpunktet og det norske flagg sammen med amerikanske og italienske ble kastet ned på isen:

«Det hadde kostet meget å nå til denne stund, men gladelig tok jeg det alt sammen om igjen for å opleve det øieblikk på ny om bord i «Norge», da Roald Amundsen efter å ha kastet flagget ned, snudde sig, så mig rett inn i øinene og uten et ord rakte mig sin hånd».

KILDER:

Hansen, Jan Ingar: «Oscar Wisting. Amundsens betrodde mann». Schibsted forlag, 2001

Wisting, Oscar: «16 år med Roald Amundsen fra pol til pol.» Gyldendal Norske forlag 1930

Østlands-Posten 12.mai 1926