Bildet viser glassverksarbeidere

Månedens bilde i mars

Larviks strender har lag på lag med historier. I denne artikkelen utforsker museumspedagogen Glassverkstrandas historie. Derfor er et motiv av glassverksarbeidere blitt månedens bilde i mars.

Sandstrandens historie

I Larvik er det mange strender som har spennende historier. I Rekkeviksbukta ble polarskuta «Fram» og andre stolte skip bygget. På Batteristranda fant arkeologer fra Norsk Maritimt Museum to skipsvrak i 2007. Skipene ble funnet da de undersøkte stranden før byggingen av spahotellet Farris Bad. Og på den lille Jordfallstranda som ligger ved Stavernsveien mellom Tenvik og byen, var det teglverk i drift fra 1750 til 1830. Fra 1842 til 1894 drev Treschow skipsverft her.

Larviks strender har med andre ord lag på lag med historier.

På Torstrand ble de lange strandtomtene på 1800-tallet stykket opp med plankegjerder, og strandstykkene fikk navn etter bedrifter og eiere; Mariusstranda, Glassverkstranda, Smiestranda og Karistranda. Men lenge før dette het hele strandstrekningen Tors strand, et navn som senere ble overført til hele bydelen.

Glassverkstranda

Glassverkstranda er i likhet med de andre strendene en flott og barnevennlig strand. Stranden er oversiktlig, og sanden egner seg utmerket til sandslott som kan pyntes med de mange fine glassbitene som finnes her.  Det er mengder av glasskår i grønt, brunt og hvitt som har mistet sine skarpe kanter og nå bare er gode å ta på. Men det er nok mange som ikke vet at glassbitene kommer fra Laurvig Glasværk (senere Larvik Glassverk) som lå her på 1800- og 1900-tallet, og som var en viktig arbeidsplass for gutter og menn.

For å få innsikt i hvordan det var å arbeide på glassverket må vi gå til kildene. Det finnes noen gode beretninger hvor eldre glassarbeidere har fortalt om de lange arbeidsdagene her, men det overraskende er at det også arbeidet småjenter ved denne bedriften, og dem har vi ikke sett på de fotografiene vi har i vår fotosamling.

Bærejenter forteller

I avisklipparkivet til Per Nyhus fant jeg en kopi av «Julegjesten» fra 1983 (magasinbilag til Østlands-Posten). Der var det et intervju med tre eldre damer som arbeidet som bærejenter på Glassverket i sin barndom og ungdom. Deres små historier er verdifulle beretninger om det å være arbeiderjente som sto på fra morgen til kveld med skolegang og arbeid.

Sofie Abelhaug, 90 år:

Jeg var 11 år da jeg begynte på Glassverket. Det var ikke akkurat for moroas skyld, men jeg måtte hjelpe til med økonomien hjemme. Egentlig skulle jeg være 12 år for å få rett til å bli bærejente, og dette førte til at vi som var for små måtte gjemme oss hver gang en av sjefene kom. De visste nok at de hadde småjenter og smågutter som ikke var gamle nok, men de sa ingen ting.

Sofie arbeidet ved glassverket både i barndommen og som voksen høygravid kvinne:

Å, det var ikke snakk om å sykmelde seg for bagateller. Da jeg var gift så tok svigermor på seg jobben som barnepasser og jeg kom tilbake. En av guttane holdt forresten på å bli født under flaskelossing på en av båtene. Vannet gikk da jeg var hjemme til middag. Jeg gikk tilbake til han som var sjefen min og sa at jeg nok dessverre ikke kunne arbeide mere den dagen. Han forsto jo grunnen, og midt på natta kom guttungen. Det var ikke mange dagene før en var på beina igjen etter en fødsel i den tida.

Dagmar Anthonsen, 88 år:

Det er ingen grunn til å legge skjul på at det var nøden som fikk de fleste av oss ut i arbeidslivet som bare unger. Vi var friske og kjekke, men å skulle klare både arbeid og skole tok på. Jeg vil ikke være med å forherlige de «gode, gamle dagene». Men rett skal være rett, det var en god arbeidstone på Glassverket, og vi hadde det godt i forhold til andre.

Dora Andreassen, 79 år:

Det var varmt å bære flasker. Men vi tok ikke notis av det. Ikke om vi fikk et lite brannsår eller to heller. Det var å surre på ei fille, og såret ble bra igjen. Men fremdeles har vi nok enkelte arr på fingrene etter det glødende glasset.

En tur på Glassverkstranda med bærejentenes fortellinger i bakhodet er å anbefale, og plukk med deg noen glassminner, nå som du kjenner til litt av denne historien.

FAKTA:

  • Laurvig glassverk ble anlagt i 1872 av konsul Chr. Christiansen.
  • Konsulen eide også ølbryggeriene i Larvik og Kristiansand og drev stor eksport av øl. Bryggeriet trengte en mengde flasker. Disse var før kjøpt fra Berger glassverk.
  • Siste dagen det ble arbeidet ved Laurvig glassverk var 4. juni 1926.

KILDER:

Østlands-Posten lørdag 16. oktober 1976

Aaserud, Eva: «Julegjesten», Østlands-Posten, 1983

Nyhus, Per: Larvik A-Å

Nyhus, Per: Larvik før og nå, bok 3

Gutten med glassminnene. Foto: Marianne Sørensen